Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

12. mars i fjor stengte Norge ned. Vi opplevde de mest inngripende restriksjonene i våre liv i fredstid. Skoler og barnehager lukket dørene. Over natta skulle elevene undervises på hjemmeskole. Mange ble sendt på hjemmekontor. Det gjaldt også ansatte i det kommunale barnevernet.

Ett år senere kommer rapporten «Barnevern i krisetid – barnevernstjenestens arbeid med vold og overgrep under koronapandemiens første fase». I sommer intervjuet forskere ved NOVA, OsloMet 23 ledere i 20 kommunale barnevernstjenester om hvordan de håndterte den plutselige nedstengingen og tiden fram til sommeren.

Dette fant forskerne ut:

• Saker om vold og overgrep ble gjennomgående prioritert og fikk, slik lederne så det, tettere og raskere oppfølging enn i en normalsituasjon.

• Noen av barnevernstjenestene mottok ikke meldinger om vold og overgrep i perioden fra Norge gikk i lockdown i mars til intervjuene ble gjort i sommer. Andre tjenester opplevde at meldingene de mottok i større grad handlet om vold, noe lederne så i direkte sammenheng med at familier i større rad ble isolerte som følge av nedstengingen.

• I mange tilfeller bidro hjemmekontor til at ansatte fikk jobbet konsentrert og kommet à jour med skrivearbeid, men at skillet mellom arbeid og fritid ble utvisket og kollegiet svekket.

• Flere ledere mente at retningslinjene fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) kom for sent, og etter at tjenestene hadde fått på plass løsninger lokalt.

• For å imøtekomme smittevernreglene ble samtaler med familier ofte gjennomført digitalt eller utendørs. Flere gruppebaserte tiltak ble avlyst. Familiene fikk i stedet tilbud om individuell foreldreveiledning ute eller digitalt.

• Noen barnevernstjenester opplevde at samarbeidet med andre instanser var like bra eller ble bedre – og at pandemien fikk fram en dugnadsånd som gjorde at instansene strakk seg langt. Andre tjenester opplevde derimot at samarbeidsinstansene var mindre tilgjengelige på hjemmekontor, og at barnevernet ble stående alene i frontlinjen med barnehage og skole.

Noen familier fikk tettere og raskere hjelp

I rapporten, som er laget på bestilling fra Bufdir, kommer det fram at barnevernstjenesten var raskt ute med å risikoanalysere sakene sine, for på den måten å kunne vite hvilke saker som skulle prioriteres. På eget initiativ lagde de et «trafikklyssystem» hvor sakene fikk grønn, gul eller rød kode. Vold og overgrep ble kategorisert som røde.

– På grunn av dette fikk familier som ønsket hjelp, tettere og raskere oppfølging enn i en normalsituasjon. Det handlet også om at flere eksterne møter ble avlyst og at de fikk bedre tid til å følge opp familiene, sier Siri Berg Tveito, vitenskapelig assistent ved Senter for velferds- og arbeidsforskning ved OsloMet.

Barnevernslederne var derimot bekymret for at noen familier hadde det vanskelig uten at det ble meldt. En annen bekymring gjaldt de minste barna.

– Flere av barnevernstjenestene opplevde nedgang i bekymringsmeldinger når skoler, barnehager og fritidsklubber stengte. De yngste barna var også mer utilgjengelige i denne perioden, når møtene i hovedsak var digitale eller såkalt «walk and talk».

Trafikklyssystemet som ble brukt av barnevernstjenestene ble også førende for hvilke barn som skulle få tilbud om plass i skole og barnehage når disse stengte.

– Det var riktignok flere familier som ikke ønsket tilbudet, enten fordi de var redde for smitte, at de ville ha barna nær seg i krisetid eller fordi de opplevde det som stigmatiserende. Det siste bedret seg da yrkesgrupper med kritisk samfunnsfunksjon fikk skole- og barnehageplass til sine barn, sier Tveito.

Ble stående alene i front

Siri Berg Tveito mener et interessant funn i rapporten er hvordan pandemien påvirket samarbeidet mellom barnevernstjenesten og andre instanser. Mens barnevernstjenestene tidlig fikk status som samfunnskritisk samfunnsfunksjon, ble mange av instansene de samarbeider med ikke tatt med i denne kategorien.

– En del barnevernstjenester opplevde at de ble stående alene i frontlinjen med skoler og barnehager, sier Tveito.

I andre tilfeller ble tjenester som NAV mindre tilgjengelig fordi de valgte å plassere ansatte på hjemmekontor.

Tveito forteller at barnevernet enkelte steder måtte hjelpe familier å skaffe sosialhjelpsstønad, fordi de ikke fikk kontakt med Nav.

Fant nye måter å jobbe på

Det ble også gjort mye innovasjonsarbeid i barnevernstjenestene, ifølge rapportskriveren. Flere ledere opplevde at samarbeidet med andre instanser ble bedre, at alle tro til litt ekstra i dugnaden. Nye samarbeid kom på plass.

– Hva kan barnevernstjenestene ta med seg videre av det de har lært?

– Det er gjort mye innovasjonsarbeid i løpet av denne krisen. Det trakk også lederne fram selv. De reagerte fort på en krise og måtte snu seg rundt. Vi tenker at mye av arbeidet som er lagt ned i pandemien kan videreføres, sier Tveito.

Lederne som er spurt i undersøkelsen fikk gode erfaringer med bruk av hjemmekontor og digitale møter. Det frigjorde tid til å komme enda tettere på familiene. På hjemmekontor meldte flere om at de ansatte fikk tid til å konsentrere seg om skriving og gjøre unna mye papirarbeid.

Det var imidlertid store forskjeller i hvor godt rustet den enkelte barnevernstjeneste var til å kaste seg rundt. Flere manglet tekniske løsninger for hjemmekontor, mens andre allerede hadde løsninger på plass.

– Flere barnevernstjenester har under pandemien kommet fram til kreative løsninger som de vil videreføre i en normalsituasjon. Noen vil la ansatte jobbe på hjemmekontor innimellom når de skal gjøre ferdig skrivearbeid, og flere ledere har gjort seg gode erfaringer med at det fungerer. Flere har også hatt samtaler med ungdom ute eller på digitale plattformer, og har funnet ut at dette er arenaer ungdommer trives i. Lederne sier at det kan bli et supplement til slik de jobber til vanlig, sier Tveito.

7 av 10 fant nye måter å jobbe på som de vil fortsette med etter pandemien

– Bør se på hvordan de ansatte opplevde nedstengingen

Siri Berg Tveito understreker at det er ledernes synspunkter som kommer fram i rapporten.

– Hva tenker de ansatte?

– Et par av tjenestene har foretatt interne undersøkelser blant ansatte før vi intervjuet lederne. Vårt prosjekt bør senere suppleres med hvordan ansatte og familiene opplevde denne tiden, sier Tveito.

Mari Trommald, direktør i Bufdir sier studien viser at det er behov for undersøkelser fra flere ståsteder.

Bufdir-direktør Mari Trommald sier at rapporten viser at flere kommuner var innovative.

Tine Poppe

– Bufdir gjennomfører en rekke evalueringer for å få erfaring fra koronatiden. Bufdir sine tidligere kartlegginger av tjenestene har vist at svært mange tjenester herunder barnevernet var mindre tilgjengelig og det samlede tilbudet til barn og unge har vært redusert. Tidligere undersøkelser viser at mange sektorer opplever at de andre tjenestene de samarbeider med er mindre tilgjengelig. Det ser vi også i denne rapporten. Denne rapporten bidrar til å nyansere bildet og viser også at mange kommuner var svært innovative og arbeidet hardt for å løse oppgavene på en ny måte. Det blir viktig å trekke erfaringer fra nye måter å jobbe på også etter pandemien, sier Trommald til Bufdirs hjemmeside.