Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Rusomsorg på norsk skjer stykkevis og delt. Ventingen mellom hver etappe tærer på motivasjonen.

Sykehuset Østfold driver Prosjekt Sårbare mellomrom med mål om å stabilisere de kritiske fasene mellom hver behandlingsetappe.

Ut av svingdøra

Barnevernspedagog Finn Arild Andersen leder prosjektet fra sitt hovedkvarter ved sosialmedisinsk poliklinikk, et steinkast fra rådhuset i Fredrikstad.

– Når de rusavhengige kommer til oss, har de en lang vei bak seg, gjerne flere år med behandling avbrutt av kriser, forbedring, og forverring, ny krise, behandling, sier Andersen.

Det er en sirkel sykehuset har bestemt seg for å bryte. Da må de fylle det de definerer som fire sårbare mellomrom:

1) Ventetiden før døgnbehandling.

Den er i dag inntil tre uker for avgifting og rundt 70 dager til utredning og behandling.

I gjennomsnitt 20 prosent av pasientene blir så demotivert av å vente at de ikke møter opp til døgnbehandling, ifølge prosjektets kartlegging fra 2014.

– Mange av pasientene bruker ventetiden til å ruse seg ferdig. De oppjusterer seg på rus istedenfor å forberede og trappe ned.

Det er få overdoser i denne fasen, men mer kriminalitet og flere ødelagte sosiale relasjoner. Oppjusteringen tilsier at de må bruke mer tid i døgnbehandling til å avruse og stabilisere.

Selve døgnbehandlingen omfatter avgifting og kartlegging i inntil seks uker, eller opphold på utrednings- og behandlingsavdeling i inntil tre måneder.

2) Overgangen fra avgifting til utrednings- og behandlingsopphold.

Pasienten overføres uten tidsavbrudd, men hun bytter behandlingspersoner.

– Følelsene som kommer opp under avgiftingen kan være voldsomme. Det blir vanskelig å få med seg informasjon som gis om det videre behandlingsløpet.

I ly av prosjektet skal ansatte ved utrednings- og behandlingsenheten inn og bli kjent med de kommende pasientene sine.

3) Avbrutt døgnbehandling.

Hver tiende pasient i døgnbehandling dropper ut. De fleste har tilbakefall. Overdoserisikoen her er ekstremt høy, ifølge Andersen.

– Mange blir bare borte for hjelpeapparatet. De ruser seg for å bli kvitt skuffelsen over å ha droppa ut.

En stor utfordring da er å gjenopprette kontakt, når telefoner mistes, selges eller gis bort.

4) Tiden etter døgnbehandling.

Pasienten er avruset, kroppen nedjustert på opiater. Sprekk nå betyr stor fare for overdose. Også her skal ansatte fra neste ledd inn, nå fra poliklinikken, slik at pasienten forstår at ikke behandlingen er over, den fortsetter med første timeavtale.

Over til kommunen

Neste mellomrom er vanskeligere å gripe an siden spesialistlinja slutter ved poliklinikken.

– Det er da kontakten med de kommunale tjenestene blir ekstremt viktig. Å få på plass bolig, aktivitet og økonomisk hjelp og rådgivning. Nesten alle har psykiatridiagnoser i tillegg til rusen. Det er en kjempeutfordring når de skal ut i kommunen igjen, sier Andersen.

– Vi har kontakt, men det er mye å gå på.

edv@lomedia.no