Riksrevisjonen avdekker store regionale forskjeller i statens barnevern
Bufetat Region Midt-Norge har bare halvparten så mange beredskapshjem som landssnittet, rapporterer Riksrevisjonen.
Regiondirektør for statens barnevern i Midt-Norge, Jonny Berg, mener de har et godt nok tilbud om akuttplasseringer. Selv om regionen har under halvparten så mange beredskapshjem som landssnittet.
Eirik Dahl Viggen
edv@lomedia.no
Bufetat Region Midt-Norge er med 1,96 beredskapshjem per 10.000 barn langt under landsgjennomsnittet som ligger på 4,51 hjem.
Dette fastslår Riksrevisjonen i rapporten om Bufetats bistandsplikt ved akuttplasseringer som de la fram torsdag ettermiddag.
– Vi har også undret oss litt over hvorfor vi har lavere i dekningsgrad for beredskapshjem, sier regiondirektør i Bufetat region Midt, Jonny Berg.
Riksrevisjonen, her ved Per-Kristian Foss fant stor variasjon i hvordan Bufetat praktiserer sin bistandsplikt ved akuttplasseringer.
Eirik Dahl Viggen
– Dette er alvorlig, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.
– Samspillet mellom den kommunale barnevernstjenesten og det statlige barnevernet fungerer ikke helt.
Det er kommunen som kjenner barnet best og som skal ha definisjonsmakten over hva baret trenger av tiltak, mener Foss. Han kaller det alvorlig at halvparten av de kommunale barnevernlederne Riksrevisjonen spurte, har sett seg nødt til å godkjenne akuttilbud de ikke var fornøyd med.
– Det er alvorlig at barn ikke får tiltak etter behov, sier Foss.
– Barnets beste er ikke det vi til enhver tid klarer å få til av nest beste tiltak.
Riksrevisoren mener dagens praksis bryter med bistandsplikten og Stortingets vedtak om likeverdig barnevern.
Staten og kommunene tolker bilstandsplikten ulikt
Bufetat ble opprettet i 2004 med fem regionkontorer. Stortinget begrunnet reformen med at barn i hele landet skulle få et likeverdig tilbud med lik adgang til tjenestene. Inkludert akuttplasseringer. Riksrevisjonen har avdekket at tilbudet fortsatt spriker.
I 2017 ga Bufetat sine regionkontorer bistand til kommunene i tilknytning til 2098 akuttplasseringer. Dette tallet kommer i tillegg til de akuttplasseringene kommunene tar seg av selv. Tallet omfatter heller ikke Oslo, som har sin egen spesialisttjeneste utenom Bufetat. I prinsippet skulle alle barna i disse sakene ha et likeverdig tilbud.
Riksrevisjonens undersøkelser blant landets kommunale barnevernledere tyder på at:
• Kommunene og Bufetat-regionen har ulike tolkninger av regelverket.
• De har ikke den samme forståelse av når Bufetats bistandsplikt ved akuttplasseringer er overholdt.
• Kapasiteten er ulik. Hver Bufetat-region gir ikke alle barn tilpassede tiltak.
• Regionene varierer sterkt i innkjøp av private akuttiltak.
Bufetat Midt-Norge: Utvikler oss i ulik takt
– Vi opplever ikke mange klager fra kommunene. Fylkesmannens tilsyn har bekreftet at vi er tilgjengelige og har et godt tilbud, sier Jonny Berg.
Riksrevisjonens rapport gjør likevel at Bufetat Midt-Norge skal gå gjennom tilbudet sitt på jakt etter mangler.
Ifølge Berg kan én grunn til det lave antallet beredskapshjem i Midt-Norge være at de i stor grad bruker familieråd og familieplassering. Dermed er det ikke sikkert de trenger så mange beredskapshjem.
– Hvordan kan det være så ulikt 14 år etter reformen?
– Vi kan være på litt ulike steder til ulike tider i denne utviklingen. Men vårt akutt-tilbud skal være tilgjengelig og forsvarlig. Vi utvikler oss over tid til å bli mer like, sier Jonny Berg.
Vanskelig å koble stat og kommune i nye reformer
Riksrevisjonen følger ekstra nøye med på barnevernet, forteller riksrevisor Per-Kristian Foss.
– Det er viktig område for oss siden barn ikke har sterke grupper i ryggen som jobber for dem. Vi vet dessuten at der det skjer reformer, kan det skje ting som ikke var forutsatt. Når staten vedtar reformer, ser vi gjentatte ganger at den ikke helt klarer å få til matchen mellom statlig og kommunalt nivå.
Flere saker
Han er b-menneske, liker utfordringene natta byr på og legger ikke skjul på at lønnstillegget er et pluss.
Hanna Skotheim
Adnan liker best å jobbe når andre sover: – Blir utfordra på en annen måte
Å jevnlig snu døgnet krever mye av en ansatt, men for noen går det lettere enn andre.
Hanna Skotheim
Noen elsker å jobbe natt, men er det så lurt? Dette svarer ekspertene
Therese Ekremsæter setter pris på at hun kan ha med hunden Thyra på jobb på nattevakt.
Simen Aker Grimsrud
Therese jobber kun natt. At det kan ødelegge helsa er hun ikke redd for
Mens noen kolleger tenker at nattevakt er noe de må ta, vil Daniel Pozo Helmersen ha flest mulig netter i turnusen. Han er nattevakt i psykososial akutt-tjeneste ved legevakten i Oslo.
Fartein Rudjord
Daniel jobber om natta: – Jeg ser de mørke sidene av Oslo når andre sover
Heroinassistert behandling (HAB) er et femårig prøveprosjekt i Bergen og Oslo. Prøveprosjektet må bli et fast tilbud, mener sosionomene Rune Naglestad og Cecilie Telnes.
Hanna Skotheim
Heroin fra staten gir rusavhengige bedre helse og økt livskvalitet
Jarle Eknes er daglig leder i HELT MED, som står bak karriereportalen.
Hanna Skotheim