Heidi Svendsen Tessand mener at det de ansatte i barnevernet først og fremst trenger er mer tid og ressurser.

Heidi Svendsen Tessand mener at det de ansatte i barnevernet først og fremst trenger er mer tid og ressurser.

Anita Sælø

Masterkrav i barnevern:

Psykologspesialist frykter at ansatte med master vil slutte i barnevernet

Fra og med 2031 må alle ledere og ansatte med kjerneoppgaver i det kommunale barnevernet ha master. Selv om de fleste heier på mer kompetanse, er det stor uenighet om hvordan det skal løses i praksis.
16.04.2021
13:09
16.04.2021 15:13

hanna.skotheim@lomedia.no

Kravet kommer fram i regjeringens forslag til ny barnevernslov. Lenge før forslaget kom på bordet, har kravet om master engasjert mange. Noen mener at det er naivt å tro at to nye mastergrader skal løse kompetanseproblemet i barnevernet. Det er også de som frykter at en master vil rekruttere kun hodeflinke folk.

Og så er det de som er positive, som Clas Jostein Claussen. Han mener Oslos nei til krav om master i barnevernet er foruroligende.

Og så har du Fellesorganisasjonen (FO), som er positive til mer kompetanse i barnevernet. Samtidig mener de at loven ikke er tydelig nok på hva slags kompetanse de ansatte skal ha. Loven sier det skal være barnevernsfaglig master, men åpner også opp for «annen relevant utdanning».

I et frokostmøte torsdag stilte FO Oslo seg derfor spørsmålet: «Master i barnevern, hva skal den brukes til?».

– Nå gjør vi barnevernet proffere, sier Ropstad

– Vi trenger en femårig master

Ragnhild Bjørknes, barnevernspedagog og professor på masterprogrammet i barnevern ved Universitetet i Bergen, var blant innlederne på frokostmøtet. Hun har sittet i gruppa som er satt ned av Kunnskapsdepartementet for å utarbeide master i barnevern. Den kalles Nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene (RETHOS).

– Utdannelsene våre må gjenspeile det kompetansearbeidet barnevernet krever og da trenger vi et femårig løp. Dette vil være en viktig del av videre fagutvikling.

Ranghild Bjørknes er utdannet barnvernspedagog og jobber i dag med masterprogrammet i barnevernet ved UiB.

Ranghild Bjørknes er utdannet barnvernspedagog og jobber i dag med masterprogrammet i barnevernet ved UiB.

Ingvild Constance Festervoll Melien/UiB

Bjørknes trekker fram de to nye masterprogrammene: Mastergrad i barnevern og mastergrad i barnevernsarbeid. Førstnevnte er for barnevernspedagoger, og den andre mastergraden er for sosionomer, vernepleiere og barnevernspedagoger. I tillegg kan den enkelte utdanningsinstitusjonen vurdere i hvilken grad søkere med annen helsefaglig, pedagogisk, psykologisk eller samfunnsvitenskapelig utdanning, og minimum ett års relevant yrkeserfaring fra arbeid med barn unge og familier i utsatte livssituasjoner, er kvalifiserte for opptak.

Legger opp til et mer tverrfaglig barnevern

I bachelorgraden skal du blant annet få barnevernsfaglig kompetanse, og du skal også lære om innovasjon, kritisk tenkning og kunnskapsbasert praksis. I mastergraden spisses denne kunnskapen ytterligere, ifølge Bjørknes. I tillegg får man på master en egen bolk om forsvarlig rettsanvendelse og rettssikkerhet i barnevernet.

– Hva skal man med en master med slikt faglig innhold? spør Bjørknes og svarer selv:

– Det henger sammen med barnevernets krevende samfunnsmandat som må gjenspeiles i utdanningene. Vi trenger en reell fordypning i barnevernsfaget, og vi trenger et mer tverrfaglig barnevern som den ene mastergraden legger opp til, sier Bjørknes.

Oslo sier nei til masterkrav i barnevernet – får støtte av ansatte: – Redd for at vi bare ender opp med hodeflinke folk

– En av flere måter å løfte feltet på

Det er flere som har uttrykt bekymring for at det følger for lite praksis med i et masterløp. Mens mastergrad for barnevernsarbeid legger opp til fire ukers praksis, legger ikke mastergrad i barnevern opp til noe.

– Har de ansatte i barnevernet rett i sin bekymring om at mastergradene ikke vil være praksisnære nok?

– RETHOS er en forskrift som bygger på høringsinnspill fra det brede barnevernsfeltet og bygger på det praksisfeltet har ønsket seg gjennom utdannelsen.

– Men hvorfor er det ikke lagt opp til praksis i det ene masterprogrammet?

– Det ligger praksis i bachelorgraden med 24 uker, og masteren bygger på bachelorgraden.

Ansatte fra barnevernet i Oslo har sagt at de er redd man med en master legger opp til bare hodeflinke folk i barnevernet. Er du enig det?

– Nei, tvert imot. Mandatet til barnevernet er avhengig av at vi har kunnskapsrike fagfolk. De må ha muligheten til å holde seg oppdatert på forskning og teori. Jeg har vanskeligheter med å forstå at det er en motsetning her. Høy fagkompetanse, forsvarlig ressurstilgang og gode, mellommenneskelige ferdigheter er nivået vi skal legge oss på.

– Med så mye oppmerksomhet rettet mot økt kompetanse, kan man risikere å glemme det som også etterspørres som mer tid og ressurser?

– En master vil ikke løse alle problemene i barnevernet som har med tid, veiledning og ressurser å gjøre. Det er en parallell prosess. En satsing på master er en av flere måter å løfte feltet på.

– De med master vil slutte

Psykologspesialist Heidi Svendsen Tessand med erfaring fra tjenester for barn og unge både fra det kommunale og private, var den andre innlederen under frokostmøtet. Hun er positiv til mer kompetanse, men skeptisk til innholdet i mastergraden. Psykologspesialisten mener man må se på masterutdanningene i sammenheng med de rammebetingelsene som finnes i barnevernet.

– Mer analytisk kompetanse er bra hvis man skal klare å vurdere alle perspektiver og informasjon opp mot hverandre og ta gode avgjørelser. Men det hjelper ikke hvis ikke de ansatte har et lag rundt seg og tid til å sette seg ned å diskutere med det laget. Og den tiden har de ikke, sier Svendsen Tessand.

Hun er også skeptisk tilden lille praksisen det er lagt opp til.

– Jeg tror ikke det er smart å ta en mastergrad uten samtidig å være i veiledet praksis. Eventuelt bør det legges inn et år med obligatorisk praksis etter bachelor før master. Vi må ikke risikere å utdanne en haug med «hodeflinke» folk som kommer ut i feltet uten å ha vært ute en eneste vinternatt.

Må tenke langsiktig

Med dagens rammebetingelser i barnevernet, tror ikke Svendsen Tessand at de med master vil bli værende i den kommunale barnevernstjenestene særlig lenge. Hun trekker fram et eksempel fra en tjeneste hvor det var 19 barnevernsledere på 18 år.

– Med så stor utskifting er det umulig å bygge opp de gode fagmiljøene. Er det ikke rigga for gode betingelser, vil de med master slutte fordi de ikke får brukt kompetansen slik de ønsker.

Ragnhild Bjørknes forstår at man på kort sikt kan være bekymret for at de med mastergrad forsvinner ut, men ikke på lang sikt.

– Med det lovforslaget som nå ligger på bordet vil det i framtida være slik at de fleste i barnevernstjenestene har en mastergrad. Jeg tror derfor ikke at vi vil se at de forsvinner ut. Lovkrav om høy kompetanse øker gjennomslagskraften både når det gjelder arbeidsbetingelser og faglige vurderinger, sier hun.

Må lages en plan på kort sikt

Svendsen Tessand skjønner at et lovkrav på lang sikt kan føre til at man beholder kompetanse i barnevernet, men hun mener at det også må lages en plan på kort sikt.

– Dette krever finansiering som sikrer at masterne får et solid fagmiljø på jobben som gjør at de blir værende og kan ivareta nye mastere. Hvis man skal bruke ti år på at alle i tjenestene skal ta master, hvem skal utføre de lovpålagte oppgavene mens alle er på kurs og utdanning? Og hvem skal veilede alle masterne slik at de får brukt kompetansen sin på en skikkelig måte? spør psykologspesialisten og legger til:

– Selv om noe kan se bra ut på papiret, tror jeg det er vanskelig å gjennomføre uten en skikkelig plan rundt gode rammebetingelser.

16.04.2021
13:09
16.04.2021 15:13