Debatterte reform: Fra venstre: Barne- og likestillingsminister Solveig Horne, stortingsrepresentant Mette Tønder (Høyre), Geir Bekkevold (KrF), Hege Liadal (Arbeiderpartiet), Kjersti Toppe (Senterpartiet), Morten Wold (FrP).

Debatterte reform: Fra venstre: Barne- og likestillingsminister Solveig Horne, stortingsrepresentant Mette Tønder (Høyre), Geir Bekkevold (KrF), Hege Liadal (Arbeiderpartiet), Kjersti Toppe (Senterpartiet), Morten Wold (FrP).

Mia Paulsen

Politikere frykter at reform gir mindre penger til barnevern

– Det er flott å prioritere forebygging. Men det må følge penger med barnevernsreformen. Den må fullfinansieres, sa KrF-representant Geir Bekkevold da stortingspolitikere debatterte forslaget til ny barnevernslov.
30.05.2017
15:20
02.06.2017 10:08

mia.paulsen@lomedia.no

Ideelt barnevernsforum, som representerer ideelle organisasjoner i barnevernet, hadde invitert til debatt om barnevernsreformen som skal stortingsbehandles i neste uke. Den skal etter planen tre i kraft fra 2020.

Ifølge lovforslaget skal kommunene overta mer av ansvaret for barnevernet, og den statlige barnevernsetaten Bufetat (Barne- ungdoms- og familieetaten) vil dermed få mindre å gjøre. Finansieringen legger opp til at det skal lønne seg for kommunene å forebygge, mener barne- og likestillingsminister Solveig Horne, uten å bruke ordet «full-» om finansieringen.

Frykter effekten av økonomi-insentiver

– Jeg får en dårlig følelse når økonomi og ikke faglighet og tillit skal avgjøre hvilket tiltak som velges. Økonomiske insentiver virker av og til på en måte som er lite vakker, sa Senterpartiets Kjersti Toppe. Hun understreket at det alltid vil være barn som trenger institusjonsplasser, og at økonomiske insentiver vil kunne gå utover tilbudet til disse barna.

Kommunene får en større del av ressursene, og vil måtte betale mer for institusjonsplasser og andre inngripende tiltak. Det skal inspirere dem til å skape egne tiltak. Valgfriheten blir større, og kommunene vil få et mer likt tilbud over hele landet, hevder Horne.

Arbeiderpartiets Hege Lidal, som selv er fra Utsira, pekte på de store forskjellene i kommunestørrelser og mente at de minste kommunene ikke er klare til å ta mer ansvar.

– Vi må ikke sette kommunene i en situasjon hvor de ikke har råd til et godt vern av sine barn, sa Lidal, som ellers mener det er en god ide at den som velger tiltak også er den som betaler for det. Det vil si kommunen ifølge lovforslaget.

Vil ha kontroll på kommersielle

Men hvor stor andel av tilbyderne i barnevernet skal være kommersielle?

– Det er en fordel å ha både private og offentlige aktører i barnevernet. Det gir mer mangfold og økt mulighet til at barn kan få den hjelpen de trenger, mener Horne.

Hun mener det ikke er noe i veien for at kommersielle aktører tar ut utbytte av penger til barnevern.

– Men det offentlige skal ikke betale mer enn nødvendig for tjenestene, sa hun.

– Utbyttet må begrenses og vi må ha bedre kontroll så ingen kan berike seg veldig på barnevern, supplerte partifelle Morten Wold. Han mener at lønns- og arbeidsvilkår bør være like i kommersielle selskap og ideelle organisasjoner.

Også Arbeiderpartiets Hege Lidal ville se på muligheten for å begrense utbytte av barnevern.

– Og det offentlige bør prioritere ideelle tilbydere, la hun til.

Statsråden påpekte at slike prioriteringer skjer i dag, siden det er skjermede anbudskonkurranser for ideelle, og de også kan delta i konkurranser med kommersielle selskaper.

– Dette kan forankres politisk, påpekte Geir Bekkevold og viste til politiske vedtak i Oslo om å prioritere ideelle tilbydere.

Ikke greit å ta ut overskudd

– Det er ikke greit med profitt av barneverntjenester. Å ta ut profitt av skoler er forbudt, da blir det feil å få utbytte av barnevern, mente Kjersti Toppe. Hun advarte mot at Norge nå er blitt et attraktivt marked for store internasjonale kommersielle selskaper som selger velferdstjenester, og minnet om at Senterpartiet har gått inn for at 25 prosent av barnevernstjenestene skulle utføres i regi av ideelle organisasjoner.

Hun advarte også mot å få private kommersielle selskaper inn i saksbehandling og utredning.

– Det blir bukken og havresekken, sa hun.

Geir Bekkevold påpekte at korte kontrakter påvirker konkurransen.

– Det blir lite forutsigbarhet, og dermed våger ikke tilbyderen å investere for framtida, sa han.

Høyres Mette Tønder, som er saksordfører i Stortinget for barnevernsloven, sa seg lei av å høre om at de store kommersielle selskapene skviser de små.

– Det er ekstremt dum retorikk, sa hun og var lei seg på vegne av påståtte skvisere.

KRITISK: Påtroppende leder i Landsforeningen for barnevernsbarn, Vilde Adolfsen, synes ikke kjærlighet har noe i en lov å gjøre.

KRITISK: Påtroppende leder i Landsforeningen for barnevernsbarn, Vilde Adolfsen, synes ikke kjærlighet har noe i en lov å gjøre.

Mia Paulsen

Vil ha barnevernet vekk fra markedet

Vilde Adolfsen, som er påtroppende leder i Landsforeningen for barnevernsbarn, mener forslaget gir en god forenkling av regelverket.

– Men selv om det er mange private aktører som holder høy standard, passer barneverntjenester dårlig for å selges på markedet. Vi ønsker ikke at kommersielle selskaper skal ta ut utbytte fra barnevernet. Det blir som å si at eierne får kjøpe seg sommerbolig i Spania i stedet for at et barnevernsbarn får ny tapet på veggen, sa hun.

Kunstig å lovfeste kjærlighet

LfB er glade for at barn skal få rett til barnevern og mer medvirkning.

Men retten til ettervern er ikke styrket.

– Ettervern er helt avgjørende for å lykkes, sa Vilde Adolfsen.

Barnevernsbarn skal møte kjærlighet i barnevernet, krever lovforslaget. Organisasjonen barnevernsproffene var begeistret for forslaget.

Men dette synet deles ikke av Landsforeningen for barnevernsbarn. Et kunstig forslag, mener de.

– Det er underlig å innføre kjærlighet i en velferdslov. Rett til omsorg og til å møtes av ansatte med relasjonskompetanse er mer håndfaste og mindre abstrakte begreper. Å jobbe med barnevern krever engasjerte voksne som kan strekke seg, sier Vilde Adolfsen.

30.05.2017
15:20
02.06.2017 10:08