Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

Steinar Schjetne

steinar.schjetne@lomedia.no

Frode Rønning

frode@lomedia.no

– Den statlige styringen over kommunene er blitt for sterk, sa professor Signy Vabo som har deltatt i regjeringens kommunekommisjon.

Hun la fredag fram en rekke drastiske tiltak som flytter makt fra staten til kommunene lokalt.

Utredningen er den første av to fra kommisjonen, men allerede nå er Vabo klinkende klar i hovedkonklusjonen:

– Det er avgjørende med betydelig mindre statlig styring og betydelig mer kommunal frihet.

Får kommisjonen gjennomslag for alle sine anbefalinger, vil det bety en vesentlig økning i de frie inntektene, færre øremerkede tilskudd, lavere rapporteringskrav og reduserte krav til bemanning og kompetanse i de viktigste tjeneste kommunene leverer.

Kommisjonen vil:

• Avvikle lærernormen som stiller krav til hvor mange lærere det skal være per elev på de ulike trinnene i grunnskolen.

• Fjerne kompetansekrav i helse- og omsorgssektoren for å gi kommunene mulighet til å bruke annen tilgjengelig kompetanse, der den i dag påkrevde kompetansen enten ikke er tilgjengelig eller for dyr.

• Fjerne 22 øremerkede tilskudd med en samlet verdi på 4,3 milliarder kroner og isteden gi dem som frie inntekter.

– Den statlige styringen over kommunene er blitt for sterk, sa professor Signy Vabo (i midten), her med kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (t.v.) og finansminister Jens Stoltenberg (Ap). 

Gorm Kallestad / NTB

FO: – Styringstrykket må reduseres

FO stiller seg positiv til anbefalingene.

– For å oppnå noe nytt må vi tåle at noe endres. Kommunene er helt avhengig av større handlingsrom, og da er det nødvendig at styringstrykket reduseres. Det innebærer blant annet at øremerkede midler reduseres eller fjernes, sier Marit Selfors Isaksen i FOs politiske ledelse.

Hun understreker at alle øremerkinger og kompetansekrav er godt begrunnet hver for seg, men mener at summen av statlige pålegg over år har blitt for stor. Det er på høy tid å gi kommunene mer frihet, påpeker Isaksen.

– Alle må være villige til å gi noe. Dette er et slags spleiselag for kommunene.

Kommisjonens forslag om å innlemme, slå sammen og forenkle øremerkede tilskudd bygger på en forutsetning om at kommunene får beholde summene som del av rammetilskuddet. Til sammen er 22 tilskudd foreslått innlemmet og disse utgjør samlet drøyt 4 milliarder kroner.  

– FO har tidligere vært bekymret for at tjenestene dere representerer taper ressurskampen mot skole, eldreomsorg og andre tjenester som «alle» har et forhold til. Er ikke det en risiko?

– Det blir smertefullt for alle å gi slipp på sine hjertesaker. Vi har våre, brannvesenet har sine. Alle er godt begrunna, men over tid har vi strupt kommunene. Lovfesting, normer og øremerking har vært svaret på alle problemer. Nå må vi tenke nytt. Vi må ha tillit til kommunestyrene og kommunale prosesser, der også tillitsvalgte er representert, sier Isaksen.

– Må ha tillit til lokalpolitikere

Helse- og omsorgstjenesteloven inneholder i dag krav om hvilke profesjoner kommunene må ha knyttet til seg. Det gjelder for eksempel lege, sykepleier, fysioterapeut, jordmor, helsesykepleier, ergoterapeut og psykolog.   

Kommisjonens flertall foreslår at disse kravene oppheves, slik at loven i større grad blir profesjonsnøytral. Kommisjonens flertall mener fjerning av kompetansekravene vil gi kommunene økt fleksibilitet til å utnytte de ressursene som er tilgjengelig lokalt, til det beste for innbyggere som er avhengige av gode helse- og omsorgstjenester.    

Marit Selfors Isaksen understreker at lovkravene for ulike tjenester fortsatt vil gjelde. Kommunene plikter uansett å tilby forsvarlige tjenester. Hvis kommisjonenes forslag skulle bli gjennomført, vil kommunene selv vurdere hvilken kompetanse de trenger og hvordan personalgrupper settes sammen.

Isaksen har hørt skoleledere si at de gjerne skulle ansatt sosialarbeidere, men at det ikke går på grunn av lærernormen. Hvis kommisjonens forslag blir gjennomført, vil skolene stå friere til å vurdere hvilke faggrupper de trenger, mener hun.

– Denne måten å tenke på er også helt i tråd med tillitsreformen. Avgjørelser bør tas nær dem det gjelder, gjerne ned på hver enkelt arbeidsplass. Da må vi som fagfolk også ha tillit til lokale politikere, mener Isaksen.

KS: Feirer med kake

– I dag feirer vi med kake, sier styreleder Gunn Marit Helgesen i KS, kommunenes interesseorganisasjon.

KS mener kommunekommisjonens forslag kan bety bedre tjenester og mer effektive kommuner.

– Langt fra alle våre forventninger til kommisjonen er innfridd. Men disse forslagene betyr at vi kan ta noen viktige skritt på vei mot et styrket lokaldemokrati, mer effektive kommuner og bedre tjenester til innbyggerne, fastslår Helgesen.   

Hun legger til at dette bare er begynnelsen og at hun forventer «langt mer trøkk og substans» når kommisjonen kommer med sin sluttrapport i høst. Helgesen har også store forventninger til rask politisk oppfølging av kommisjonens forslag.  

– Hver gang det har vært snakk om utfordrende kommuneøkonomi det siste året, har finansministeren, kommunalministeren og andre statsråder pekt på kommunekommisjonen. Nå må de ta seg selv på ordet. Regjering og storting må vise politisk kløkt og mot og sørge for at forslagene fra kommisjonen følges opp med konkret politikk, fremholder Helgesen.  

Utdanningsforbundet: – Dårligere skole

Utdanningsmiljøet reagerer negativt på forslaget om å skrote lærernormen, som setter et tak for antall elever per lærer.

– Dette er oppskriften på å gjøre skolen dårligere, sier leder i Utdanningsforbundet Geir Røsvoll i en pressemelding.

Røsvoll sitter i kommisjonen og har tatt dissens på forslaget fra utvalget. Røsvoll peker på økte forskjeller mellom skolene, større klasser og at enkeltelevene får mindre tid.

Lærernormen ble vedtatt av Solberg-regjeringen i 2018. Den sier at det i snitt ikke skal være mer enn 15 elever per lærer på 1. til 4. trinn og ikke mer enn 20 elever per lærer på 5. til 10. trinn.

Flertallet i utvalget vil fjerne minstenormen helt og også subsidiært flytte den over fra skole- til kommunenivå.

Fagforbundet: – Viktig steg i riktig retning

Kommunekommisjonen var et viktig gjennomslag for Fagforbundet, og rapporten som overleveres i dag er et viktig steg i en riktig retning. Vi trenger mindre rapportering og tidstyver, og mer tillit til de ansatte i tjenestene, sier leder Helene Harsvik Skeibrok i Fagforbundet til FriFagbevegelse.

Kommunekommisjonen ble varslet av daværende kommunal- og distriktsminister Kjersti Stenseng minister under Arbeiderpartiets landsmøte i april. Kommisjonen er nå klar med den første utredningen.

Det er behov for endring i måten man styrer kommunene, ifølge Fagforbundets leder.

Hun mener situasjonen er alvorlig, særlig når det gjelder manglende bemanning og trang økonomi.

– Fagforbundets medlemmer i velferdstjenestene merker det på kroppen, og mange løper beina av seg for å hjelpe brukere og pasienter, sier Skeibrok.

Helene Harsvik Skeibrok er leder av Fagforbundet.

Ole Palmstrøm

Som leder av Norges største fagforbund, har hun rundt 415.000 medlemmer i ryggen. De aller fleste av dem jobber i nettopp kommunesektoren og sørger for at innbyggerne får de tjenestene de skal ha.

– Staten stiller for mange krav, regelverket er for komplisert og standardisert, og økonomien er for trang. Norske kommuner må få det armslaget de trenger for å drive gode og effektive velferdstjenester, sier Skeibrok.

Tidligere leder Mette Nord i Fagforbundet har vært LOs representant i utvalget.

– Kommunene våre står overfor flere utfordringer: mangel på arbeidskraft, økende utgifter og trangere økonomi, i tillegg til omfattende regelverk. Kommunene må få anledning til å bruke penger på en bedre måte tilpasset innbyggernes behov, og de ansatte må få mer tillit, sier hun.

Dramatisk fra 2030

Bakteppet er en dramatisk vekst i antall eldre i nær framtid og en arbeidsstyrke som overhodet ikke klarer å holde tritt med behovet for arbeidskraft.

– Det kommunesektoren står overfor akkurat nå, er en dramatisk endring allerede i 2030. Da vil det være 80.000 flere eldre over 80 år. Og de vil trenge omsorgs- og helsetjenester fra kommunene, sa Vabo.

– Og det vil være 50.000 færre barn i skolepliktig alder, og det gir behov for tilpasning i kommunesektoren, poengterte hun.

Ifølge befolkningsframskrivinger fra Statistisk sentralbyrå (SSB) ventes det å være 340.000 flere personer i aldersgruppene over 66 år om 15 år. Over halvparten av denne oppgangen vil komme blant personer eldre enn 80 år.

– Samtidig med økt etterspørsel, ser vi store utfordringer på tilbudssiden, fordi arbeidsstyrken blir for liten, sa Vabo.

Vil ha rødgrønn samling

Rødt mener utredningen og de urovekkende framskrivingene må bli et vendepunkt for styringen av kommunene.

Tiden hvor Stortinget vedtar oppgaver uten å sikre full finansiering må være forbi, mener Hanne Stenvaag, som leder i kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget. 

– Svaret på den langvarige underfinansieringen av kommunene kan ikke være kutt i velferden, et dårligere tilbud til barn og unge, og økte geografiske forskjeller. Vi frykter et økt skille mellom fattige kommuner og bedre stilte kommuner, sier Stenvaag.

Hun varsler at bedre kommuneøkonomi fortsatt skal være en hovedsak for Rødt, og maner til rødgrønn samling:

– Det må være et felles prosjekt for røde og grønne partier å redde hverdagsvelferden ved å styrke kommuneøkonomien, sier Stenvaag.