Sosionom Mette Tron: «Jeg har alltid vært en irriterende person som alltid har sett den andre siden av saken. Folk skal ha like muligheter og rettferdighet. Jeg ville ha en jobb som betyr noe for noen». Arbeidsplassen ble Majorstuen politistasjon.

Sosionom Mette Tron: «Jeg har alltid vært en irriterende person som alltid har sett den andre siden av saken. Folk skal ha like muligheter og rettferdighet. Jeg ville ha en jobb som betyr noe for noen». Arbeidsplassen ble Majorstuen politistasjon.

Eirik Dahl Viggen

Politiet huker tak i barnevernet

Politiet trengte å forstå barnevernets stammespråk. Til å tolke skaffet de seg like godt en innfødt.
22.02.2018
06:00
21.02.2018 14:49

edv@lomedia.no

Kloakkens tale var klar: Ifølge analysene ble mest narkotika konsumert på Oslos vestkant. Bruken spredde seg nedover i ungdomsmiljøene. Noe måtte gjøres. Hva med litt tverrfaglig forebyggende arbeid?

Majorstuen politistasjon var neppe det Mette Tron hadde sett for seg som arbeidsplass da hun utdannet seg til sosionom. I dag er hun en av fem ansatte som barnevernet har utstasjonert i hovedstadens politienheter.

Shahram klarer pappajobben takket være hjemmebesøk

En ungdomsskole har kontaktet stasjonen og ber om bekymringssamtaler med seks-sju gutter. De røyker hasj i storefri. Alle guttene er kjenninger av politiet: De står til sammen notert med kroppskrenkelse, påkjørsel, tyveri, narko.

Barnevernet har hatt saker på samtlige. Nå gjelder det å finne ut av hvordan den dårlige utviklingen kan snus. Da brukes både politifaglig og barnevernsfaglig innfallsvinkel. Mette diskuterer med to politifolk, Johan og Henriette. Iblant holder det ikke å snakke.

Vi må gi dem påtaleunnlatelse, for i det hele tatt komme i posisjon til å gjøre noe, mener Johan. Påtaleunnlatelse er mildeste straffereaksjon. Men en vekker. Den forsvinner tilsynelatende fra rullebladet etter to-tre år. Det avhenger av om en framtidig arbeidsgiver får tilgang til uttømmende politiattest. Du sliter om du har sett for deg en jobb i politi, forsvar eller flyging. Uansett så får du synliggjort noen behov for foreldrene, mener Johan.

Sosionom Mette Tron er olje i maskineriet når politiet skal forebygge ungdomskrim.

Sosionom Mette Tron er olje i maskineriet når politiet skal forebygge ungdomskrim.

Eirik Dahl Viggen

– Fem minutter med justisminister Listhaug, hva sier du?

– Det viktigste hun kan gjøre er å sørge for at unge gutter vokser opp i trygge omgivelser. Skal vi klare å lage et trygt samfunn, må vi sørge for at guttene føler de har sin plass i samfunnet, sier Mette Tron.

– Vi må slutte å snakke om at de skal «komme seg gjennom skolen». Heller snakke om at de skal lære noe mens de er der.

Mette Tron er formelt ansatt ved barnevernstjenesten i Bydel Gamle Oslo. Hun har ikke kontor i barnevernet, men hos politiet. De fem tilsvarende stillingene i Oslo-politiet sprang ut av behovet for å kommunisere på tvers av kultur- og språkforskjeller mellom politi og barnevern. Ved å snakke sammen kjenner de bedre til hverandres metoder. De vil nå fram til sårbare ungdommer før det er for seint.

Kari Killén: – Barnevernet er i krise. Det gode med kriser er at de tvinger fram endring

– Vi har stadig flere saker fra arbeidsplasser uten tariffavtale

Rusomsorg - arbeid - barnevern - politi

Matematikk var favorittfaget på ungdomsskolen. Mette ville bli dataingeniør. Hun ble tidlig interessert i sosialt arbeid. Men utdanningsveien tok noen omveier. Hun studerte HR og personal ved Linjen för arbetsliv- och personalfrågor i Lund. Etter å ha flyttet tilbake til Norge, fikk hun seg arbeid i A-etat, senere på sosialkontor. I 2000-2004 tok hun sosionomstudiet ved Høgskolen i Oslo, med praksis Ruspoliklinikken ved Ullevål sykehus og deltidsjobb i et lavterskel botilbud for personer med rusproblemer.

Mette Tron er med og leder fagdag med BUP, helsestasjon og rusbehandlere. De har litt ulike blikk på virkeligheten.

Mette Tron er med og leder fagdag med BUP, helsestasjon og rusbehandlere. De har litt ulike blikk på virkeligheten.

Eirik Dahl Viggen

– Jeg synes det var skummelt at jeg skulle være en behandler. Det var unge mennesker som søkte endring i livet sitt. Oppgaven med å få til den alliansen opplevdes utrolig viktig. Jeg lærte en masse om endringsarbeid.

Hun arbeidet siden med barnevern på ungdomsakutten og en institusjon for ungdommer med rus- og atferdsproblemer.

Sammen kan barnevern og politi påvirke livsvalg

Da Mettes forrige arbeidsplass Kringsjå ungdomshjem ble lagt ned i 2009, ble hun overtallig. Det var da hun så stillingsannonsen fra politiet.

– Jeg tenkte at denne jobben skulle jeg ha. Det virket spennende å jobbe tett med politiet primært rettet mot ungdom, som jeg har jobbet med helt siden jeg var i A-etat. Det er en spennende alder siden de har hele framtiden foran seg. Det betyr at det er mulig å snu. Å kunne se de fine ungdommene bak atferden er det som motiverer meg. Det er spennende å se vendingene. Ofte kan det ta tid. Man må være der i de krisene de er i. Hjelpe dem til å ta gode valg.

I 2012 tok hun videreutdanning i forebyggende politiarbeid ved Politihøgskolen, et steinkast unna jobben.

Manglet opptil 70.000 kroner i lønn

Kollegene våre sextrakasserer mer enn klientene

Det er veldig mange engasjerte forebyggere blant politifolk, og mye engasjement for barn og unge, forteller Mette.

– Det er utrolig viktig at barnevernet og politiet snakker godt med hverandre. At de har realistiske forventninger og forståelse for hva som er mulig å få til.

– Beskriv kulturforskjellene mellom politiet og barnevernet.

– Politiet kan kanskje utfordres på at de er veldig handlingsorientert og vil fikse ting. Det er en annen måte å tenke på enn i barnevernet, som ofte er opptatt av mer langsiktige prosesser. Læringen går begge veier.

Sosionom Mette Tron påvirker og utfordrer politiet ved Majorstuen politistasjon.

Sosionom Mette Tron påvirker og utfordrer politiet ved Majorstuen politistasjon.

Eirik Dahl Viggen

Politi og barnevern er to etater som er veldig selvstendige, og samtidig veldig avhengige av hverandre, mener Tron. Barnevernet trenger blikket og meldingene fra politiet. De trenger bistand og sikkerhet som politiet bidrar med i møte med truende situasjoner.

Politiet trenger barnevernet til å hjelpe ungdommer som trenger det med å komme på rett kjøl. Politiet kan tilpasse sin innsats etter hva barnevernet trenger av tiltak.

Mer enn en straffesak

– Uten Mette hadde det blitt et stort vakuum, sier leder Anne Merete Ansok ved Forebyggende avsnitt på Majorstuen politistasjon.

Det er mandag og oppsummeringsmøte etter helgen. Litt kaos som vanlig etter en helg.

– Politiet trenger å vite hva barnevernet trenger for å komme i posisjon overfor ungdommen. Og Mette vet hvordan det er å sitte i barnevernet og ikke vite at det har skjedd en grov voldsepisode.

Denne helgen har akkurat det skjedd. To brødre som er godt kjent i systemet har utøvd grov vold med alvorlig skade til følge. Det kunne lett blitt en ren straffesak.

– Barneperspektivet blir i mye større grad ivaretatt når du har en egen barnevernskonsulent her på stasjonen. Disse ungdommene lever i et veldig skadelig miljø. Det er lett for oss å se den ene voldsutøveren, men ikke miljøet rundt. Der kan vi samarbeide med barnevernet, sier Ansok.

Skrur av empatien

Ungdommer som utøver vold, lærer seg gradvis å skru av empatien. Det skjer særlig under politiavhør.

– Kanskje det oppleves tryggere å innta en gangsterrolle istedenfor rollen som offer. Man slipper å forholde seg til sin egen tragedie, mener Anne Merete Ansok.

Med barnevern til stede kan det hende den harde fasaden sprekker.

– Vi prøver å få til de gylne øyeblikkene, forteller Mette Tron.

– Som da vi avhørte en jente under 15 fra en annen kommune. Vi fikk med barnevernstjenesten fra jentas hjemkommune på avhøret. Hadde de bare lest referatet, hadde de mistet mye informasjon som forsvinner mellom linjene.

18 år er grensa for forebygging. Etter det slipper mandatet, og politiets produksjonskrav slår inn for fullt: De skal bli ferdige med sakene.

– Før det må vi så et frø, en tanke hos ungdommen om at det finnes en annen vei, sier Mette.

– Hvilken gladsak ville du sett på trykk fra jobben din?

– Jeg synes vi samarbeidet godt for et par år siden med skolene og barnevernet, konfliktrådet og foresatte slik at vi klarte å få ned lovbruddene. Fra ukentlige voldshendelser til nesten null. Det skulle vært en sak.

Operativ posisjon

Jobben som barnevernskonsulent på politistasjonen består mye av å kaste seg på samtaler. Fontene får være med når Mette er med og innleder på fagdag ved politistasjonen. Hit kommer helsesøstre og ansatte vad barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, rusklinikken ved Gaustad og andre fagmiljøer. De utveksler erfaringer, og ikke minst etterretninger om hva ungdommene på vestkanten holder på med. Ved «X» ungdomsskole tok det av med hasjrøyking på skoleballet. Er det på handikaptoalettet eller i skateparken de samles for tiden? Har forskerne i Ungdata rett i at bare tre prosent av elevene på ungdomsskolen og 19 prosent på videregående bruker hasj når helsesøstrene hører om at «alle» røyker?

Marie (22) får 90.000 kroner mindre enn kollega Tone (70) i pensjon

Oslo politidistrikt, Enhet vest har et eget familievoldsavsnitt og ti operative avsnitt som alle har forebygging blant sine oppgaver. Det kommer godt med å ha en barnevernskonsulent.

– Får du utretta mye fra denne posisjonen?

– Ja, jeg synes det. I det daglige handler jobben om å skape forståelse. Å lære opp politifolkene i barnevernets arbeidsmetoder. Finne løsninger sammen med dem på utfordringene som stadig dukker opp. Jeg er med og påvirker og utfordrer.

22.02.2018
06:00
21.02.2018 14:49