JATHUSHIGA BRIDGET RAJAH

Tone Eidsvold (70) er pensjonert sosionom. Da hun gikk av med pensjon, hadde hun en årslønn på 508.000 kroner. Hun hadde full opptjening i folketrygden og oppfylte alle krav til offentlig tjenestepensjon. Hun har nå utbetalt en årlig samlet pensjon på 335.000 kroner.

Marie Gundersen (22) er nyutdannet sosionom. La oss si at hun ville gå av som 67- åring med en årslønn lik Tones, 508.000 kroner og fullt opptjent pensjon. Med dagens pensjonsordning ville Marie fått en årlig samlet pensjon på bare 244.000 kroner.

Marie får i vårt regnestykke hele 91.000 kroner mindre enn Tone.

Hvordan ble det slik?

Marie må jobbe lenger

Marie Gundersen er født i 1995 og må ifølge Nav jobbe til hun er 72 år og tre måneder.

– Jeg har fått med meg at vi som er yngre må stå i jobb lenger, og det kjennes jo litt urettferdig, sier hun.

Grunnen til at Marie må jobbe lenger enn dagens pensjonister skyldes nye opptjeningsregler for pensjon. Disse tar hensyn til at vi lever lenger, og kalles levealdersjustering. Yngre årskull må jobbe lenger for å oppnå samme pensjon som tidligere årskull, fordi pensjonen må fordeles over et lengre tidsrom. Den samme statistikken anslår at Marie vil leve til hun er 91 år og fem måneder.

Marie får kun 48 prosent i pensjon

Hvilken type pensjon du får er i stor grad styrt av om du jobber i offentlig eller privat sektor, siden disse har ulike pensjonsordninger. 19.500 av FOs medlemmer jobber i offentlig sektor og vil derfor ha en offentlig tjenestepensjon. Den offentlige tjenestepensjonen skal være et supplement til det du får fra Folketrygden, og bygger på prinsippet om ytelsespensjon. Ytelsespensjon innebærer at man legger sammen ytelsene fra Folketrygden og tjenestepensjonen. Pensjonisten Tone vil da til sammen få ca 66 prosent av sluttlønna ved fylte 67 år. Hvis Marie ønsker å gå av med pensjon som 67- åring vil reglene om levealderjustering gjøre at hun kun vil få 48 prosent av sluttlønna i pensjon.

Helge Skodvin

Myndighetene og partene i arbeidslivet har begynt å forhandle om en ny offentlig tjenestepensjon som skal være i havn 1. mars. De nye reglene vil gjelde for 800.000 offentlige ansatte. Dagens pensjonssystem er bygget på tre deler:

• Folketrygden

• Tjenestepensjonen, det vil si det arbeidsgiver har satt av fra lønna

• Egen sparing

I tillegg har vi ordninger som skal gi «sliterne» i arbeidslivet mulighet til å førtidspensjonere seg. Dette kalles avtalefestet pensjon (AFP). AFP er en tariffestet ordning, og ordningene i privat og offentlig sektor er svært ulike. I dag gir AFP-ordningen i offentlig sektor rett til å gå av ved fylte 62 år uten at pensjonen blir avkortet når du fyller 67. Offentlig AFP kan ikke kombineres med fleksibel folketrygd, og pensjonen reduserer hvis du arbeider ved siden av. Dette i motsetning til privat sektor. Her kan man ta ut AFP fra fylte 62 år, under forutsetning at man også tar ut fleksibel folketrygd. I privat AFP har man også et livsvarig, individuelt tillegg til pensjonen, og den årlige pensjonen blir høyere jo senere man tar ut pensjonen. Man kan også jobbe ved siden av.

– Vi har et ansvar overfor de unge

Mimmi Kvisvik, forbundsleder i FO, sier at det haster å finne en bedre pensjonsordning enn dagens. Opptil 50 prosent av FOs medlemmer er under 42 år, og vil bli berørt av pensjonsforhandlingene.

– Det viktigste for de unge er fullt ut å forstå at 66 prosent-garantien ikke gjelder hvis du er født etter 1958, sier Kvisvik.

Leif Martin Kirknes

Kvisvik sier det er umulig å reversere levealderjusteringen, og at det er viktig å realitetsorientere seg på hva som er politisk og avtalemessig mulig.

FO jobber for å nå LOs fastsatte pensjonspolitiske vedtak, og er spent på regjeringens forslag til en påslagsmodell som skal være klar 1. mars. Regjeringen ønsker å erstatte dagens offentlige tjenestepensjonsordning med en såkalt påslagsordning.

Prinsippene i ny offentlig tjenestepensjon skal være:

• Alle år i jobb skal gi pensjonsopptjening

• Tjenestepensjon skal beregnes uavhengig av folketrygden

• Du kan ta ut pensjon fra 62 år, og jobbe uten at den blir redusert

Den nye ordningen vil sannsynligvis tre i kraft om to år, og årskullet født i 1963 blir trolig de første til å få en pensjon fra den nye tjenestepensjonen i offentlig sektor. Dermed vil de nye opptjeningsreglene gradvis erstatte dagens sluttlønnsbaserte ordning.

Unge må gjennom flere pensjonsreformer

Øyvind Røst, pensjonsøkonom i Kommunal Landspensjonskasse (KLP), sier at det er lite sannsynlig at dagens 22-åringer vil få tjenestepensjon fra dagens modell (66 prosent av sluttlønn før levealdersjustering). Det kan komme flere pensjonsreformer som får stor betydning for dem.

Øyvind Røst er pensjonsekspert i KLP.

KLP

– Forhandlingene om endringer i offentlig tjenestepensjon kan få stor betydning for tjenestepensjonen og det samlede pensjonsnivået til svært mange ansatte i offentlig sektor i mange tiår fremover, sier Røst.

Det er Røst som har beregnet Maries pensjon. Han understreker at anslaget er basert på en rekke forutsetninger som kan diskuteres. Et eksempel er at Marie mest sannsynlig vil få en høyere sluttlønn enn Tone, slik Marie også har fått en høyere startlønn enn Tone.

Lever i nuet

Marie tror unge er lite opptatt av pensjon fordi de lever i nuet.

– Det kjennes litt unaturlig å skulle tenke 50 år frem i tid. Det så mange andre livsvalg som skal tas når man er ung, som utdannelse, jobb, bosted og partnervalg, sier hun.

Marie håper likevel at hun vil ha en trygg økonomi som pensjonist.

– Jeg trenger ikke å være rik, bare jeg har nok til å leve et verdig liv som gammel, sier Marie.

Pensjonisten Tone mener at det er viktig å være fagorganisert også med tanke på pensjonstiden. Hun har vært organisert siden hun var student og er fortsatt aktiv i FO. Tone mener det er fagbevegelsen som kjemper for arbeidsfolks rettigheter, også for en fullverdig pensjon. Tone råder unge sosialarbeidere til å stå i heltidsstillinger.

– Jeg har alltid jobbet 100 prosent, også da jeg i en periode var alenemor. Det får jeg god uttelling for nå, sier hun.

Tone Eidvold (70) blir pensjonsvinneren med dagens ordning.

WERNER JUVIK

– Man skal ikke møte pensjonstiden med frykt. Som sosionomer er vi i utgangspunktet ikke lønnsvinnere, det er derfor viktig å tenke over hvilke grep man bør ta for å sikre seg en god alderdom med en trygg økonomi, mener Eidsvold.