Over 40 kommuner følger gammel arbeidsmiljølov

Fagbevegelsen raste mot regjeringens endringer i arbeidsmiljøloven. Kommunevalget kan gi omkamp. Over 40 kommuner har allerede vedtatt å følge gammel arbeidsmiljølov. Storbyene følger Trondheim hvis det blir valgseier.
10.08.2015
10:17
26.02.2016 10:11

sym@lomedia.no

Partisekretær Kjersti Stensengs budskap til sine tillitsvalgte ute i kommunene er krystallklart:

– Mitt råd til alle Arbeiderpartiets folkevalgte er å jobbe for gode arbeidstakerrettigheter. Vi skal stå for en arbeidsgiverpolitikk der hele og faste stillinger skal brukes i størst mulig grad. Våre tillitsvalgte bør derfor ikke benytte seg av regjeringens uthuling av arbeidsmiljøloven, understreker hun.

Viktig for mange

I norske kommuner utføres det årlig rundt 340 000 årsverk, mens det i fylkeskommunene er 72 000 årsverk, ifølge de siste tallene fra Statistisk sentralbyrå. Hvis mange kommuner og fylkeskommuner velger å følge den gamle arbeidsmiljøloven i forhold til blant annet ansettelser, vil det være av stor betydning for mange arbeidstakere.

Det var i desember 2014 at partiet Rødt inviterte Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Miljøpartiet de grønne til å få landets kommunestyrer til å vedta å følge de gamle bestemmelse om midlertidig ansettelser i arbeidsmiljøloven.

Trondheim var tidlig ute og vedtok 29. januar at kommunen skal følge det som da var gjeldende regler for midlertidige ansettelser. LO-leder Gerd Kristiansen roste vedtaket og har siden berømmet det arbeidet som blant andre LO-tillitsvalgte ute i kommunene gjør for å få kommuner og fylkeskommuner til å avstå fra å benytte de nye mulighetene til å ansette folk på midlertidige avtaler.

Samler oppslutning

FriFagbevegelse har fortløpende prøvd å kartlegge vedtakene som fattes ute i kommunene. Per nå viser tallene FriFagbevegelse har samlet inn at 43 kommuner og tre bydeler i Oslo har sagt nei til å bruke den nye arbeidsmiljøloven. Ordlydene i vedtakene er forskjellige, men det sentrale er at man ikke ønsker utvidet bruk av midlertidige stillinger. I flere kommuner hvor interpellasjoner har blitt avvist, vil saken bli formelt reist og da få flertall.

– Vi fremmet en interpellasjon i kommunestyret som ble nektet realitetsbehandling av FrP og Høyre. Derfor har vi bedt rådmannen om å legge fram en sak hvor vi vil vedta å ikke øke bruken av midlertidige ansettelser, forteller ordfører Øivind Sand i Rælingen kommune.

Ved forrige kommunevalg fikk Arbeiderpartiet en oppslutning på 54,7 prosent og ordføreren er derfor trygg på at saken som skal behandles i august, vil bli vedtatt.

I Kristiansund passerte også oppslutningen om Arbeiderpartiet 50 prosent i 2011. Også her benyttet et mindretall i bystyret anledningen til å avvise en interpellasjon.

– Debatten viste at det var et klart flertall for å følge den gamle loven. Vi har derfor som intensjon å ta denne saken opp som en ordinær bystyresak etter valget, sier Aps varaordfører Kjell Neergaard til LO-Aktuelt i en e-post.

Mange ansatte

Ikke minst i de store byene hvor det i dag er borgerlig flertall, vil valgresultatet være avgjørende for hvor mange kommunalt – og fylkeskommunalt ansatte som vil bli skjermet for økt bruk av midlertidige ansettelser.

I Bergen støttet Arbeiderpartiet i februar interpellasjonen fra Rødt om at kommunen ikke skal benytte seg av muligheten til økt bruk av midlertidige ansettelser.

Arbeiderpartiets ordførerkandidat Harald Schjelderup viser til at Bergen har programfestet at de går til valg på å forbedre arbeidsforholdene i Bergen kommune.

– Vi vil at kommunen skal samarbeide bedre med organisasjonene i arbeidslivet. Det betyr blant annet at vi vil ha flere faste stillinger og mindre bruk av innleide vikarer. Ett av tiltakene vi foreslår er å opprette en kommunal vikarpool for ansatte i eldreomsorgen, hvor de ansatte skal ha fulle stillinger, forteller Schjelderup.

Arbeiderpartiet støttet i februar Rødt sin interpellasjon om at kommunen ikke skal benytte seg muligheten til økt bruk av midlertidige stillinger.

Også i Tromsø er holdningen klar:

– Vi vil bruke den gamle loven hvis vi vinner valget og vil fremme en sak om dette til behandling så snart vi er konstituert, lover Kristin Røymo som er byrådslederkandidat for Arbeiderpartiet.

Utstillingsvinduet Oslo

I hovedstaden har Høyres finansbyråd Eirik Lae Solberg, varslet at Oslo skal være først ute til å ta bruk endringene i arbeidsmiljøloven. Raymond Johansen understreker at for Arbeiderpartiet er det viktig at Oslo skal være en seriøs, langsiktig og forutsigbar arbeidsgiver.

– Vi ønsker derfor flest mulig faste og hele stillinger, og ønsker ikke å øke bruken av midlertidighet, mer helgearbeid eller økt arbeidstid, sier Arbeiderpartiets byrådslederkandidat.

Han viser til at Oslo er et eget tariffområde og at dagens avtaleverk er basert på den gamle arbeidsmiljøloven. Og at et nytt byråd vil se på eventuelle endringer sammen med de ansattes organisasjoner.

– Det vil skje på vanlig måte gjennom forhandlinger, forsikrer Johansen.

Fylkeskommunen

Men det er ikke bare i kommunene folkevalgt politikere har en arbeidsgiverrolle. I fylkeskommunene utføres det årlig over 72 000 årsverk.

Akershus Arbeiderparti var tidlig ute med forslag om at de ansatte i fylkeskommunen skal ha faste stillinger. Høyre, Frp, KrF og Venstre stemte ned det forslaget.

– Vi vil selvfølgelig følge dette opp etter valget, sier Tonje Brenna som er Aps fylkesordførerkandidat.

Akershus fylkeskommune har nesten 5000 ansatte og Brenna mener det er helt nødvendig at man er en attraktiv arbeidsplass.

– I framtida vil det i offentlig sektor være en stor utfordring å rekruttere og beholde fagfolk. Fylkeskommunen må derfor gjøre seg attraktiv ved å tilby folk faste stillinger, sier Brenna som varsler at Arbeiderpartiet vil fortsette å kjempe videre lokalt mot den nye arbeidsmiljøloven.

Valg med betydning

Ved forrige valg hadde Arbeiderpartiet 28 kommuner hvor oppslutningen var over 50 prosent. Av disse har sju kommuner allerede vedtatt å ikke bruke den nye arbeidsmiljøloven når det gjelder ansettelser. Mens flere har varslet at det kommer sak opp for kommunestyret. Gode valgresultat for Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Rødt vil i mange norske kommuner bety faste og ikke midlertididige ansettelser, skal vi tro signalene i forkant av valget 14. september.

Partisekretær Kjersti Stenseng trekker fram Drammen som et konkret eksempel.

– De har sagt tydelig at de vil begrense bruken av midlertidige stillinger i kommunen, til det som gjaldt før endringene i Arbeidsmiljøloven.

Men hun løfter også blikket fram noen år.

– Vårt mål er et trygt og godt arbeidsmiljø i alle kommuner. Derfor trenger vi et nytt flertall ved valget i 2017 for å gjøre noe med denne svært viktige saken, fastslår Arbeiderpartiets partisekretær.

Kommunene og bydelene som har vedtatt å ikke følge endringene i arbeidsmiljøloven når det gjelder midlertidige ansettelser:

Båtsfjord

Eidsvoll

Flå

Folldal

Fredrikstad

Gamle Oslo

Gran

Grorud

Grünerløkka

Hammerfest

Harstad

Høyanger

Inderøy

Jevnaker

Karlsøy

Kongsberg

Levanger

Lillehammer

Lørenskog

Løten

Moskenes

Namsos

Nesodden

Nome

Nordkapp

Nord-Odal

Nøtterøy

Odda

Risør

Røros

Salangen

Sarpsborg

Stange

Stjørdal

Sunndal

Søndre Land

Sørreisa

Sør-Varanger

Tana

Trondheim

Tynset

Vaksdal

Vefsn

Vindafjord

Voss

Årdal

Lista er basert på opplysninger meldt inn til oss fra politikere i disse kommunene.

Endringer i arbeidsmiljøloven

Midlertidige ansettelser:

Arbeidsgiver får generell adgang til å ansette midlertidig i inntil 12 måneder.

Lengre dager:

Ansatte kan jobbe lenger sammenhengende perioder, og ha lenger sammenhengende fri.

Den enkelte ansatte kan avtale med arbeidsgiver å jobbe 10 timers vakter (nå 9 timer).

Lokalt tillitsvalgte og arbeidsgiver kan avtale vakter på 12,5 timer (nå 10).

Arbeidstilsynet skal få større makt til å tillate «alternative arbeidstidsordninger».

Overtiden:

Dagens bestemmelse for grensa for pålagt overtid beholdes. Den skal fortsatt være 10 timer per uke.

Lokalt tillitsvalgte kan avtale med arbeidsgiver 20 timer overtid i uka (nå 15 timer).

Samlet arbeidstid:

Samlet arbeidstid i uka skal ikke være mer enn 69 timer.

Lengre arbeidsliv:

De som ønsker å jobbe til de er 72 år skal få lov til det.

Søndagsarbeid:

Dagens bestemmelse beholdes. Arbeid på søndag- eller helgedag skal være tillatt når arbeidets art gjør det nødvendig.

Hver fjerde søndag skal være fri, ikke hver sjette som regjeringen ville.

Annet:

Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere.

Styrking av varslervernet.

Økte strafferammer for brudd på deler av arbeidsmiljøloven og lov om allmenngjøring av tariffavtaler.

10.08.2015
10:17
26.02.2016 10:11

Kommunene og bydelene som har vedtatt å ikke følge endringene i arbeidsmiljøloven når det gjelder midlertidige ansettelser:

Båtsfjord

Eidsvoll

Flå

Folldal

Fredrikstad

Gamle Oslo

Gran

Grorud

Grünerløkka

Hammerfest

Harstad

Høyanger

Inderøy

Jevnaker

Karlsøy

Kongsberg

Levanger

Lillehammer

Lørenskog

Løten

Moskenes

Namsos

Nesodden

Nome

Nordkapp

Nord-Odal

Nøtterøy

Odda

Risør

Røros

Salangen

Sarpsborg

Stange

Stjørdal

Sunndal

Søndre Land

Sørreisa

Sør-Varanger

Tana

Trondheim

Tynset

Vaksdal

Vefsn

Vindafjord

Voss

Årdal

Lista er basert på opplysninger meldt inn til oss fra politikere i disse kommunene.

Endringer i arbeidsmiljøloven

Midlertidige ansettelser:

Arbeidsgiver får generell adgang til å ansette midlertidig i inntil 12 måneder.

Lengre dager:

Ansatte kan jobbe lenger sammenhengende perioder, og ha lenger sammenhengende fri.

Den enkelte ansatte kan avtale med arbeidsgiver å jobbe 10 timers vakter (nå 9 timer).

Lokalt tillitsvalgte og arbeidsgiver kan avtale vakter på 12,5 timer (nå 10).

Arbeidstilsynet skal få større makt til å tillate «alternative arbeidstidsordninger».

Overtiden:

Dagens bestemmelse for grensa for pålagt overtid beholdes. Den skal fortsatt være 10 timer per uke.

Lokalt tillitsvalgte kan avtale med arbeidsgiver 20 timer overtid i uka (nå 15 timer).

Samlet arbeidstid:

Samlet arbeidstid i uka skal ikke være mer enn 69 timer.

Lengre arbeidsliv:

De som ønsker å jobbe til de er 72 år skal få lov til det.

Søndagsarbeid:

Dagens bestemmelse beholdes. Arbeid på søndag- eller helgedag skal være tillatt når arbeidets art gjør det nødvendig.

Hver fjerde søndag skal være fri, ikke hver sjette som regjeringen ville.

Annet:

Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere.

Styrking av varslervernet.

Økte strafferammer for brudd på deler av arbeidsmiljøloven og lov om allmenngjøring av tariffavtaler.