Gro Dahle Jacobsen og Kristi Storhaug Lien, seniorrådgivere ved Spisskompetansemiljøet for akuttarbeid i institusjon og beredskapshjem i Bufetat

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens meninger. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Fontene her.

«Vi trenger en nasjonal modell for kvalitetssikring i barnevernsinstitusjoner. Det er liten sannsynlighet for at behandlingen resulterer i reduserte atferdsvansker dersom det ikke sikres at praksis utføres i samsvar med opplæringen som er gitt.» Dette skriver Cecilie Angelskår og Grethe Elin Larsen, begge seniorrådgivere i Spisskompetansemiljøet i Bufetat for behandling for ungdom. De åpner en debatt om behovet for en modell for kvalitetssikring (Angelskår & Larsen, 2023).

Spisskompetansemiljøet for akuttarbeid i institusjon og beredskapshjem (SKM akutt) er helt enig i ytringen, og kan samtidig fortelle at det finnes en kvalitetssikringsmodell som benyttes i barnevernsinstitusjoner. Britt Ellen Jordan Hagen, avdelingsleder for SKM akutt, liker å bruke ordet kvalitetsstøtte om modellen. Veiledningsmodellen som benyttes bidrar til kunnskapsbasert og samstemt praksis til barn i akuttinstitusjoner. Vi mener den sikrer at praksis utføres i samsvar med opplæringen som gis etter faglige anbefalinger.

Barn på akuttinstitusjon skal få omsorg og beskyttelse som er tilpasset det enkelte unike barn. Faglige anbefalinger for akuttarbeid fremmer kunnskapsbasert praksis, som innebærer å vekte bruker-, forsknings- og erfaringsbasert kunnskap som legges til grunn for valg av strategi eller tiltak for å møte barnets behov. Denne kunnskapsbaserte tilnærmingen fremmer en helhetlig forståelse av barnets situasjon og tar hensyn til individuelle og kontekstuelle faktorer (Bufetat, 2023).

Angelskår og Larsen etterlyser nettopp en kvalitetssikringsmodell, noe vi i SKM akutt anser veiledningsmodellen i akuttinstitusjoner for å være.

Veiledningsmodellen i akuttinstitusjoner er inspirert av det svenske kvalitetssystemet for barnevern «Barnets behov i sentrum», forkortet til BBIC (Socialstyrelsen, 2022). BBIC ligger også til grunn for Bufetats tjenestekataloger som definerer tjenestetilbudet (Bufetat, 2023). Veiledningsmodellen er også inspirert av multisystemisk terapi (MST) som har fokus på kvalitetsstøtte og veiledning av den som utøver praksis (Henggeler et al., 2013). I tillegg bygger veiledningsmodellen på Handal og Lauvås handling- og refleksjonsmodell som består av forarbeid, gjennomføring og etterarbeid. Dette innebærer at ansatte til enhver tid veksler mellom refleksjon og handling (Handal & Lauvås, 2000).

Figur 1 Veiledningsmodellen i akuttinstitusjoner (Bufetat, 2016)

Bufetat

Veiledningsmodellen innebærer at det gjennomføres minimum seks timer månedlig veiledning på barnets behov på akuttinstitusjonene. I denne veiledningen er det anbefalt å benytte reflekterende team på grunn av at det legger til rette for flerstemt veiledning, felles forståelse og samstemt praksis.

Slik SKM akutt forstår Angelskår og Larsen så trekker de også fram betydningen av å arbeide systematisk og målrettet hvor kvalitetssikring spiller en vesentlig rolle (Angelskår & Larsen, 2023). Veiledningsmodellen innebærer veiledning på dokumentert praksis, noe som gjøres ukentlig på akuttinstitusjonene. SKM akutt kan fortelle at veiledningen den siste tiden har hatt et spesielt fokus på kvalitetsstøtte i handlingsplanarbeidet. Handlingsplanen skal nettopp synliggjøre kunnskapsbasert praksis og bidra til kvalitet i omsorgen til barn på institusjonene. Handlingsplanen anses som barnets plan og skal være et såkalt «levende» verktøy som skal evalueres og justeres ukentlig.

Angelskår og Larsen påpeker at det er viktig at dette ivaretas av eksterne kvalitetssikringssystemer for å sikre at behandlingen opprettholder høy standard og gir best mulig resultat (Angelskår & Larsen, 2023). Veiledningsmodellens tre nivåer bidrar til at ansatte jobber målrettet og strukturert både når det gjelder ivaretakelsen av barnet og dokumentasjonskravet. Regionale veiledere utøver veiledning til lokale veiledere på institusjonen på både dokumentert praksis og veiledningspraksis. SKM akutt mener de regionale veilederne kan sees på som såkalte «eksterne» aktører som har et utenifra blikk.

Nivå 3 innebærer møter hver sjette uke med regionale veiledere og SKM akutt hvor målet er erfaringsutveksling og kunnskapsdeling. I møtene avdekkes god praksis og kunnskapsbehov. Dette kan SMK akutt imøtekomme med tilpasset opplæring. Her er en illustrasjon av veiledningsmodellen i akuttinstitusjoner.

Figur 2. Utøvelse av veiledningsmodellen i akuttinstitusjoner

Bufetat

Utøvelsen av veiledningsmodellen bidrar til utøvelse av kunnskapsbasert praksis som kvalitetssikres gjennom systematisk veiledning. Veiledningsmodellen bidrar også til å søke kunnskap hvor en erfarer det er manglende.

SKM akutt har gjennomført nasjonale spørreundersøkelser i 2018 og 2023 hvor vi innhentet erfaringer fra utøvere av veiledningsmodellen. Tall herfra viser at opp mot 75 prosent av miljøterapeutene opplever at veiledningsmodellen har styrket egen kompetanse og at det oppleves at det er fokus på barns behov. Vi har også gjennomført to nasjonale handlingsplananalyser. Kunnskap fra spørreundersøkelsene og analysene benyttes til å avdekke opplæringsbehov og iverksettelse av tiltak for å bedre dette.

Som et bidrag for å øke kvaliteten i veiledning etter modellen arrangerer SKM akutt en todagers samling for lokale og regionale veiledere to ganger årlig. Dette er et fysisk treffpunkt hvor veilederne får faglig påfyll og sikres mulighet til erfaringsutvekslinger.

På samlingen i Bergen i januar 2023 forteller veileder fra Alta Ungdomssenter, Wibeke Johansen Ödlund om at veiledningsmodellen fører til at både dokumentasjonen og drøftinger vedrørende barnets behov blir gjennomført i flere ledd, og av flere personer. Hun legger også til at det er en styrke at flere bidrar inn i refleksjonen, at man får hentet inn flere stemmer og perspektiver i drøftingene.

Veileder Wibeke Johansen Ödlund, Alta Ungdomssenter Akutt.

Bufetat

SKM akutt legger til rette for fire digitale treff årlig hvor lokale veiledere møtes i grupper på tvers av regionene for faglig påfyll og erfaringsutvekslinger. Temaer har blant annet vært handlingsplanarbeid, reflekterende team og familieinvolvering.

Vi er kjent med at det er utfordrende å få deltakelse på opplæring fra samtlige ansatte til fastsatte tidspunkter. Vi i SKM akutt er derfor stolte av å ha utarbeidet nettkurs som ansatte på akuttinstitusjonene kan benytte seg av når det måtte passe best.

Ved å ha opplæring som fysiske samlinger, strukturerte digitale treff og nettkurs sammen med veiledningsmodellen bidrar det til kvalitetsstøtte til ønsket utøvelse av praksis. Derfor kaller vi i SKM akutt veiledningsmodellen for motoren i det miljøterapeutiske arbeidet.

Veiledningsmodellen er ambisiøs, i den mening at den krever tid og fokus i et fagfelt med høyt tempo og trykk. Resultatene viser at den bidrar til både kvalitetssikring av dokumentasjonen, samt et systematisk målarbeid og til økt kompetanse hos de ansatte! Veiledningsmodellen er en generisk modell som vil fungere på tvers av ulike tiltak med ulike fagmodeller.