Otto von Münchow

fontene@lomedia.no

– Det som er det kjekkeste – og det som motiverer meg – er å se hvordan ungdommer halvveis uti løpet blir rette i ryggen når de ser at de kan endre seg. De blir stolte over egen mestring, sier Else Magrethe Aarland.

Hun er fagleder for barn- og familietjenestene i Osterøy kommune i Hordaland, og initiativtaker til sinnemestringstilbudet. Aarland møter ofte sinte og frustrerte ungdommer i jobben sin, og ønsket å skape et lavterskeltilbud, som er gratis og uten ventetid.

– Jeg har alltid hatt en forkjærlighet for sinte unge menn og foreldre. Som familieterapeut har jeg jobbet mye med vold i nære relasjoner, og i forlengelse av det var det naturlig å tenke sinnemestring for både foreldre og ungdom, sier Aarland.

Sinnemestringskurs for voksne har eksistert lenge. Men barn og unge henvist til psykolog eller psykiater, der det er lang ventetid og høy terskel.

– Jeg opplever det egentlig som rart. Ungdommer har det samme behovet for sinnemestring. Skal de få det, må de i fengsel eller på institusjon de aller fleste plasser i landet, påpeker Aarland.

Støtte til utdanning

Hun ba sjefen sin om å få lov til å ta utdanning i Trondheim som sinnemestringsterapeut etter Brøset-metoden. Kommunen var positiv, og Aarland fikk spesielt god støtte fra barnevernet, som lenge har slitt med å hjelpe denne gruppen av barn og unge.

Tilbudet på Osterøy gjelder i utgangspunktet ungdom på ungdomsskoletrinnet, men også unge på videregående skole har vært eller er til behandling. Rektorer og foreldre melder inn ungdom som kan være aktuelle.

Aarland understreker at det er helt vanlig ungdom fra helt vanlige familier som er med på opplegget. Noen kan ha lese og skrivevansker, noen kan ha ADHD, men behandlingen er like effektiv overfor ungdom med tilleggsdiagnoser. Av de 12 ungdommene hun har hatt til behandling så langt, er det flest gutter.

– Det er ofte guttene vi ser mest. De har gjerne en annen måte å reagere på enn jenter. Ikke for det, jenter kan være like sinte.

Streng manual

Alle ungdommer som deltar i sinnemestringsbehandling hos Aarland, må signere en kontrakt. Der godtar de at de skal møte opp til avtalte tidspunkter, ikke være ruset og at de skal gjøre leksene sine. Parallelt blir også foreldrene fulgt opp med kartlegging av hva som trigger ungdommen og hvordan det kan unngås.

Brøset-modellen følger et fastlagt løp med 12 møter. Ungdommene får en arbeidsbok som de skal jobbe med i behandlingsperioden. Aarland mener Brøset-modellen er veldig god. Manualen er såpass streng at den hjelper henne å holde fokus. Det vil alltid være snakk om individuell tilpasning, men verktøyene er de samme.

Hun opplever at ungdom ofte har lettere for å erkjenne problemene enn voksne. De er motivert med én gang, ifølge Aarland. Samtidig kan de være skeptisk til det første møtet, noe hun synes er bra.

– Jeg må bevise at det jeg kommer med ikke er humbug. Denne kritiske sansen er god å ta med seg senere i livet.

– Lytt mer, snakk mindre

Aarland veileder også skoler og foreldre om hvordan de best kan håndtere sinte ungdommer. Noe av det viktigste voksne kan gjøre, å lytte mer enn de snakker, mener hun.

– Vi går ofte i den fellen at vi kommer med råd og formaninger når ungdommen bare vil snakke, sier hun.

Hun råder foreldre til å begynne så tidlig som mulig, både med å lytte, be om hjelp og ikke minst snakke om følelser. Barn og unge må lære seg å håndtere de ubehagelige følelsene. De trenger at voksne viser dem konkret hva en bør gjøre i ulike situasjoner.

– Det hjelper ikke at de blir møtt med kjeft og oppgitthet når de ikke gjør som vi forventer. Og så kan vi spare oss for hele tiden å fortelle dem at de gjorde noe dumt. Det holder å si det én gang. Ungdommen vet at ikke det var så lurt, de vet bare ikke hvordan de skal gjøre det riktig, sier Aarland.

Billig forebygging

Å lære ungdom sinnemestring er et av de beste forebyggende tiltakene i samfunnet, det er en skam at ikke alle kommuner har et slikt tilbud, mener Aarland.

– Ungdommen fortjener det. Når de ber om hjelp og ikke får det, viser vi ikke mye respekt overfor dem. Jeg kan ikke se hvorfor voksne skal få tilbudet og ikke ungdommer som trenger det vel så mye. Dette er billig forebygging.