Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no 

– Jeg vil være med å bygge opp et samisk barnehus, sier Kari Ann Sara Turi.

Tidligere har barn i Finnmark som skal til avhør ved Statens barnehus måttet reise til barnehuset i Tromsø eller til underavdelingen i Kirkenes. Nå åpner et nytt barnehus i Finnmark, med lokasjon i Alta og Karasjok.

Det blir det 12. barnehuset i Norge. Fra før er det barnehus i Bergen, Hamar, Tromsø, Trondheim, Kristiansand, Oslo, Stavanger, Ålesund, Bodø, Sandefjord og Moss.

Kari Ann Sara Turi er sosionom med videreutdanning i familieterapi og har fått en av rådgiverstillingene ved barnehuset i Finnmark. Hun har samisk som morsmål og norsk som andrespråk.

– Det er kjempeviktig at samiske barn som kommer til barnehuset ivaretas av samiske fagfolk og møter noen som kjenner kulturen og har språket. Derfor var dette en stilling jeg ville søke, sier Kari Ann Sara Turi.

Hun begynner ved barnehuset i slutten av januar og går da fra jobben som sosionom og familieterapeut ved Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og rus (SANKS) i Karasjok.

Mange søkere

Offentlig sektor sliter med å få tak i samiskspråklig fagfolk, viser flere rapporter, men dette har ikke vært tilfelle ved barnehuset i Finnmark.

Britt Solveig Olaussen, leder for barnehuset er svært fornøyd med at det har vært stor interesse for de utlyste stillingene. Hun selv kommer fra stillingen som politistasjonssjef i Porsanger.

Britt Solveig Olaussen er leder for Barnehuset i Finnmark.

Privat

Barnehuset skal ha ni ansatte, og det er nå ansatt personell i alle stillingene, unntatt psykologstillingen.

– Den stillingen er den eneste vi har måttet utlyse flere ganger, sier Olaussen.

Til fire rådgiverstillinger fikk barnehuset 67 søkere. Det synes Olaussen er et solid antall.

Rådgiverne som er ansatt har bakgrunn som sosionom, lærer, førskolelærer og sykepleier, alle med tilleggsutdanninger og lang erfaring.

– For to av rådgiverstillingene var det krav til samisk, og vi har fått godt kvalifiserte i begge stillingene, sier hun.

Fagartikkel: «Vi tok ikke kontakt med dem, for samer er jo vant til å klare seg selv»

Skal jobbe i Karasjok

Stáhta mánáidviessu Finnmárkkus/Statens barnehus i Finnmark er det offisielle navnet. Barnehuset åpnet 1. januar, og foreløpig er det lokasjon Kirkenes som er i bruk.

Om noen uker håper Olaussen at de kan være klare til å ta de første avhørene i Alta. I Karasjok vil ikke lokalene til barnehuset stå klare før rundt desember 2024.

– Ut 2024 vil det også være en lokasjon i Kirkenes, som vi jobber for å få beholde, sier Olaussen.

Hun understreker at barnehuset i Finnmark skal ha et nasjonalt ansvar for alle barnehusene ved behov for samisk kompetanse og at de ansatte må påregne reising i jobben.

– Vi skal komme dit barna er, sier Olaussen.

Sosionom Kari Ann Sara Turi skal hovedsakelig ha Karasjok som arbeidssted, men er forberedt på reising. Hun er opptatt av tjenestetilbudet til den samiske befolkningen og at avhør legges godt til rette for samisktalende barn, uansett hvor de er i landet.

– Jeg vet selv at det betyr mye å ivaretas av samisk sykepleier eller samisk lege. Å bli møtt av det føles så godt!

– Hvordan forbereder du deg på å gå inn i en tøff jobb?

– Vi får oppfølging av mentor og en veileder som vi kan få støtte og hjelp fra. Men selvsagt er jeg spent på arbeidsoppgaver og rutiner, sier Turi.

Opptrappingsplan mot vold

Etableringen av et barnehus i Finnmark er beskrevet i regjeringens opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024-2028), som ble lansert før jul. Et eget barnehus i Finnmark er ett tiltak for at voldsutsatte i den samiske befolkningen får et likeverdig tilbud som resten av befolkningen.

Olaf Trosten, avdelingsleder for Nasjonalt samisk kompetansesenter (NASAK) mener det er bra at barnehuset i Finnmark får i oppgave å følge opp den samiske befolkningen i fylket; dette lå tidligere til barnehuset i Tromsø.

Olaf Trosten er avdelingsleder for NASAK.

Anne Myklebust Odland

– Et eget kontor i Karasjok vil føre til at befolkningen på sikt vil få tillit og bedre hjelp og oppfølging. Ved å ha en avdeling her vil også barnehuset kunne utvikle bedre metodikk overfor den samiske befolkningen og skape bevissthet rundt rettigheter urfolket har, sier Trosten.

Les mer om NASAK: Kan du nok om samisk kultur? Nå åpner nytt kompetansesenter

Et kapittel om samiske samfunn

Han er glad for at opptrappingsplanen Trygghet for alle har fått et eget kapittel om vold og overgrep i samiske samfunn. Kapittelet innledes med et sitat fra sametingsråd Berit Marie Eira:

«Vold og overgrep er det største tause samfunnsproblemet vi har i Sápmi. Å forebygge denne volden er derfor noe av det viktigste vi kan jobbe med, og det er et arbeid som krever bredt samarbeid.»

Trosten er enig.

– Vold er det største problemet Sápmi har. Vi trenger å initiere flere tiltak og få på plass samisk språk- og kulturforståelse i ulike tjenester. At dette nå er viet et eget kapittel i opptrappingsplanen er veldig bra, sier han.

Han påpeker at mange har hatt det vanskelig i samiske samfunn, enten fordi de ikke har tatt imot hjelp eller fordi de har møtt folk i hjelpeapparatet som ikke forstår.

– Tiltakene som foreslås i planen er viktige steg for at det skal bli bedre, selv om det er langt igjen, sier han.

Les også: Filmskaper vil bryte tausheten i det samiske samfunnet. – En vekker, sier fagfolk