Jathushiga Bridget Rajah

jbr@lomedia.no

– Jeg har ikke noe Sareptas krukke med alle svarene, sier Njål Svensson.

Han startet som sosionom i 1970 og har et mangfoldig og rikt yrkesliv bak seg.

Norge på 70-tallet var en tid hvor motsetninger og kampvilje var tydelig i samfunnet. Mediene ble fristilt fra partiene, vi så fremveksten av en ny radikal feminisme, og abortkampen og EF-striden var et faktum. Ute i verden pågikk Vietnamkrigen. Med ungdomsopprøret i 1968 kom også en ny generasjon, og de hadde en ny måte å se verden på.

– Jeg skrev en protestkabaret som jeg reiste rundt og underholdt med på ulike ungdomshus, sier Svensson.

Norske sosialarbeidere drar til Palestina for å lære å håndtere personer med traumer

Sosionomer var «sand i maskineriet»

70-tallet var en tid hvor man trodde på revolusjon, og det var mye opprør. Svensson er ikke en mann som romantiserer at alt var mye bedre før. Men 70-tallet var ifølge ham, en tid da sosionomer tydelig uttalte seg i sosialpolitiske saker og var synlige i politikken. Det sosiale arbeidet var også i større grad tilrettelagt slik at sosionomene var mer ute av kontorene sine og traff familiene og brukerne de skulle hjelpe. Det var mer rom for å tenke på hele mennesket i det kompliserte sosiale arbeidet.

– Jeg har alltid ment at det er viktig at sosialarbeidere kommer seg ut og møter dem de skal hjelpe, sier Svensson.

Hvordan var det å starte sosionomkarrieren i den tidsånden som rådet på 70-tallet?

– Sosionomer ble nok sett på som en radikal, systemkritisk gruppe som var mye i opposisjon. Samfunnet var mer konservativt på mange områder og vi ble nok sett på som «sand i maskineriet», sier Svensson.

Njål Petter Svensson talte og sang på festmiddagen da landsmøtet åpnet 20. november.

Adrian Nielsen

Vil ha mer engasjement fra sosionomer i sosialpolitikken

Svensson vil ikke fremstå som en grinete, gammel gubbe og understreker at det er mye med sosionomer og FO som fungerer veldig bra.

– Men jeg savner den systemkritiske tilnærmingen og vil ha mer synlighet og engasjement i sosialpolitikken, sier han.

– Yrkesetikk kreves mer enn noen gang, fordi det strammer seg til i velferdstjenestene

Rett før han skulle intervjues av Fontene var han på Stortinget for å snakke om en barnevernspolitisk sak. Engasjementet har alltid stått sterkt, og den brenner fortsatt. Han er fremdeles aktiv som leder av Forening for Sosialt Arbeid, en paraplyorganisasjon hvor også FO er medlem.

– Jeg gikk av med pensjon da jeg fylte 70, men kunne gjerne ha tenkt meg å ha fortsatt lengre, sier Svensson.

Han fyller 76 år om en måned. Den siste jobben han hadde var som seniorrådgiver i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Der ledet han et satsingsprosjekt for utsatte ungdommer. Å være sosionom har han alltid opplevd som en givende jobb.

– Når jeg ser tilbake til yrkestiden, er jeg veldig fornøyd, både med vervene jeg har hatt i FO og med yrkesutøvelsen. Jobben var utfordrende, og noen ganger tung, men veldig spennende og meningsfylt.

Nav-skandalen et tegn på vår tids tenkning?

Med 80- tallet fikk etter hvert New Public Mangement (NPM) forplante seg inn i helse- og sosialsektoren. NPM er en betegneles på en en reformbølge som har hatt som mål å effektivisere offentlig sektor ved hjelp av styringsprinsipper fra privat sektor. Et av grunnprinsippene er et mer kostnadseffektivt tilbud av offentlige goder. Også Nav- reformen har Svensson sine betenkeligheter med.

– Vi fikk et målhysteri og en instrumentell måte å tenke på som bare har blitt verre med tiden.

I 2019 er Nav-skandalen et faktum. Flere har ytret at Nav har utviklet seg til å bli et mistillitssystem.

Sosionomene diskuterer trygdeskandalen på sosiale medier: – Skandalens dimensjoner har ingen ende

Bekymret for at forskjellene i Norge øker

Svensson oppfordrer sosialarbeidere til å kreve mer plass for å kunne utføre jobben sin tilfredsstillende.

– Vi må rydde plass til å kunne dra hjem til folk, oppsøke dem og tenke helhetlig i arbeidet vårt. Kanskje det er på tide å innse at vi bør få tilbake den gamle sosialkontortjenesten?

Svensson ser med bekymring på at både fattigdom og forskjellene i Norge øker.

– Jeg håper vi får tilbake og gjør mer plass til solidarisk, sosialt arbeid i førstelinja. Det mangler ikke på viljen, men vi må synliggjøre de kompliserte sammenhengene i sosialt arbeid. Ting henger sammen, sier Svensson.

Utfordringene i barnevernet kan ikke møtes av en profesjon aleine, skriver Njål Petter Svensson og Randi Reese i dette innlegget