JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Millionkutt i barnevernet får tillitsvalgt til å reagere: – Et svik fra venstresiden

Færre barn på institusjon gir kutt i statlig barnevern neste år. – Nærmest en radbrekking. Tror regjeringen at disse ungdommene forsvinner i løse lufta, spør Jan Aarskog, virksomhetstillitsvalgt for FO i Bufetat.
Jan Aarskog, tillitsvalgt for FO i Bufetat, er skuffet over kutt i statlig barnevern.

Jan Aarskog, tillitsvalgt for FO i Bufetat, er skuffet over kutt i statlig barnevern.

Helge Skodvin

solfrid.rod@lomedia.no

I forslaget til neste års statsbudsjett forklarer regjeringen kuttet i statlig barnevern slik: «Aktiviteten i det statlege barnevernet er lågare enn tidlegare lagt til grunn. Som følgje av færre barn i det statlege barnevernet justerer vi utgiftene ned med om lag 280 millionar kroner.»

Når færre barn og unge blir plassert på institusjon, går også kommunenes utgifter ned, skriver regjeringen.

– Det er ikke reelt. Inntektene har gått ned på grunn av mer utfordrende oppgaver og at institusjonene av den grunn ikke kan ha fullt belegg, sier Jan Aarskog, tillitsvalgt for FO i Bufetat.

Han utdyper: Mange av ungdommene har mer sammensatte problemer enn før. En sårbar ungdom på 13 skal ikke plasseres sammen med utagerende 17-åringer. I praksis betyr det at barnevernsinstitusjoner ikke kan ha fullt belegg til enhver tid.

– Regjeringen handler som om barnevernet var en fabrikk som produserte enheter. Sånn er det jo ikke. Innsatsfaktoren er like stor selv om antall unge i institusjon har gått ned. Dette vet departementet godt, sier Aarskog.

– Svikter stortingsvedtaket

Han er skuffet over at disse kuttene kommer fra en Ap/Sp-regjering, som har lovet at et stramt budsjett ikke skulle gå utover velferden. Han minner om et stortingsvedtak fra 2017, der det ble bestemt å redusere antall kommersielle institusjonsplasser til fordel for statlige og ideelle.

– At regjeringen kutter i kjøp av kommersielle plasser er i tråd med det vedtaket. Men det går ikke i hop når de ikke samtidig bevilger mer til statlige og ideelle institusjoner. Hvor skal de bo de ungdommene som nå har plass hos kommersielle?

– Et svik fra venstresiden

Den forrige regjeringens ABE-reform, som handlet om å effektivisere offentlig sektor, fikk hard kritikk fra venstresiden. For det statlige barnevernet innebar reformen årlige kutt på ca. 35 millioner, ifølge Aarskog, altså langt mindre enn det som foreslås nå.

– Venstresiden kritiserte de kuttene nord og ned fordi det ikke var noen politisk prioritering. Når de nå selv prioriterer, velger de altså å ta fra de aller svakeste. Dette er et svik fra venstresiden og nærmest en radbrekking av barnevernet, mener Aarskog.

– Hva blir de praktiske konsekvensene?

– Jeg vet ikke. Kanskje kan vi ikke lenger differensiere mellom ulike typer institusjoner. Kanskje må vi alltid ha fullt belegg. Kanskje kan vi ikke kjøpe enkeltplasser til de som trenger det. Bra barnevern blir det ikke.

– Det kunne ikke falt meg inn å være barnevernskonsulent igjen. Så vondt vil jeg ikke meg selv

Toppe: – Færre barn

Barne- og familieminister Kjersti Toppe stiller ikke til intervju, men kommenterer kritikken fra Aarskog på epost. Her gjentar hun at behovet for institusjonsplasser har gått ned:

«Behovet til kommunane for institusjonsplassar har gått ned, og derfor blir utgiftene reduserte til plassar. Dermed blir òg finansieringa redusert. I alle sektorar er det slik at finansiering i budsjett må samsvara med det som er det reelle behovet. Så når færre barn treng hjelp frå institusjonsbarnevernet, går utgiftene ned, og dermed må òg finansieringa gå ned», skriver Toppe.

– Barnevernet er et prioritert område for regjeringen, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe.

– Barnevernet er et prioritert område for regjeringen, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe.

Jan-Erik Østlie

Hun er ikke enig i at regjeringen svikter stortingsvedtaket om å fase ut de kommersielle aktørene til fordel for de ideelle:

«I forslaget til statsbudsjett styrkjer vi barnevernsinstitusjonar som er drivne av ideelle med 10 millionar kroner, noe som òg vil understøtte utfasinga av dei kommersielle. Styrkinga av dei statlege institusjonane i inneverande år vil og få verking i 2023, og nedgangen i behov for plasser vil kunne bidra til å understøtte utfasinga. Eg vil samstundes presisere at det allereie er bevegelse i den retninga vi ønskjer. Delen opphaldsdøgn i kommersielle institusjonar har gått noko ned dei siste åra. Delen statlege har gått opp tilsvarande, og det har òg vore ei lita auke i delen ideelle. Utfasinga av særleg de store kommersielle er høgt prioritert, men i vanskelege tider kan vi ikkje prioritere alt i same budsjettår», heter det i eposten fra Toppe.

– Et prioritert område

Til Aarskogs uttalelse om at dette budsjettet radbrekker barnevernet, skriver Toppe:

«Nedtrekket i finansieringen er ei følgje av redusert behov for plassar, medan det altså òg ligg inne kvalitetsmessige styrkingar av tilbodet i dette budsjettet. Barnevern er eit prioriterte område for regjeringa, og ein halv milliard kroner blir i budsjettet foreslått overført til det kommunale barnevernet som konsekvens av barnevernsreforma.»

Hun skriver videre at regjeringen gjennom oppvekstreformen prioriterer forebygging og samarbeid mellom barnevern og andre tjenester for barn og unge:

«Budsjettforslaget prioriterer barn og unge med eit meir omfordelande skattesystem, billegare barnehagar, meir middel til skulehelseteneste og helsestasjon, meir trygd til frivillige organisasjonar som arbeider for barn og unge m.m. I tillegg blir det ei styrking av barnetrygda for einslege forsørgarar, ved avvikling av særfrådraget som vil gi meir trygd til einslege forsørgarar som har minst frå før», skriver Toppe.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) styrer Bufetat og er faglig rådgiver for Barne- og familiedepartementet. Direktoratet ønsker ikke å kommentere kuttene i forslaget til statsbudsjett for neste år. «Bufdir forholder seg til det budsjettet vi får og har ingen kommentarer til dette», skriver organisasjonsdirektør Jan Kato Fremstad i en epost til Fontene.

Les også:

Nav-tillitsvalgt Anette om regjeringens «ungdomsløft»: – Høres helt fantastisk ut

– Kanonbra at regjeringen vil skolere ledere i barnevernet, sier rådgiver

Flere saker

Merete Holme er sti­pen­diat i fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi ved Norges musikkhøgskole.

Merete Holme er sti­pen­diat i fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi ved Norges musikkhøgskole.

Anne Myklebust Odland

Kan musikk hjelpe ungdom som sliter psykisk? Det vil Merete finne ut

Christine Fredriksen ble valgt til leder i FO Agder i vår. Hun mener lønnen er for lav.

Christine Fredriksen ble valgt til leder i FO Agder i vår. Hun mener lønnen er for lav.

Anne Myklebust Odland

Christine mener egen lederlønn i FO er for lav

– Jeg skal ikke svare på vegne av enkeltmedlemmer, men samlet sett tror jeg våre medlemmer er fornøyde med at vi ikke gikk ut i streik inn i sommerferien, sier FO-leder Marianne Solberg.

– Jeg skal ikke svare på vegne av enkeltmedlemmer, men samlet sett tror jeg våre medlemmer er fornøyde med at vi ikke gikk ut i streik inn i sommerferien, sier FO-leder Marianne Solberg.

Skjalg Bøhmer Vold

FO-lederen forsvarer at det ikke blir streik i staten: – Lite sannsynlig å nå fram

Kjersti Barsok er leder for NTL, det største forbundet i LO Stat. Hun oppfordret medlemmene til å stemme nei til lønnsoppgjøret og ble hørt. Nå reagerer hun på at det ikke blir streik.

Kjersti Barsok er leder for NTL, det største forbundet i LO Stat. Hun oppfordret medlemmene til å stemme nei til lønnsoppgjøret og ble hørt. Nå reagerer hun på at det ikke blir streik.

Eirik Dahl Viggen

LO Stats medlemmer stemte nei til lønnsoppgjøret

Disse er blant dem som kunne mistet jobben hvis avdelingen legges ned: Bak fra venstre: Aud jørgensen, Marit Berg, Vigdis Kjørstad, Cathrine Martinsen. Midterste rad: Grete Nørve, Hanne Jakobsen, Renate Hermansen. Fremste rad: Lill Mari Johnsen, Eirin Johannesen, Lillian Hofsøy, Hilde Hov Linda Dyping-Breivik.

Disse er blant dem som kunne mistet jobben hvis avdelingen legges ned: Bak fra venstre: Aud jørgensen, Marit Berg, Vigdis Kjørstad, Cathrine Martinsen. Midterste rad: Grete Nørve, Hanne Jakobsen, Renate Hermansen. Fremste rad: Lill Mari Johnsen, Eirin Johannesen, Lillian Hofsøy, Hilde Hov Linda Dyping-Breivik.

Hanna Skotheim

Fryktet å miste jobbene sine. Nå kan de bli reddet i siste liten: – Jeg tror det ikke før jeg får se det

LO i Trondheim anbefaler medlemmer om å stemme nei til LO Stats anbefalte løsning. I Oslo og i Bergen vil de ikke komme med slike råd.

LO i Trondheim anbefaler medlemmer om å stemme nei til LO Stats anbefalte løsning. I Oslo og i Bergen vil de ikke komme med slike råd.

Roy Ervin Solstad

LO-splittelsen fortsetter inn i skjebneuka: – Folk er skuffet og forbanna