JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Koronakrisen:

Miljøterapeut: – Terskelen for kontakt mellom skolen og hjelpeinstansene bør være enda lavere nå

FO og Utdanningsforbundet har bedt tillitsvalgte passe ekstra på at de mest sårbare elevene blir tatt vare på. Her forteller to tillitsvalgte hva de gjør der de jobber.
Ved Huseby ungdomsskole i Trondheim hvor Steffen Sandvær jobber som miljøterapeut, har de fått i oppdrag å kartlegge behovene til sårbare barn og unge.

Ved Huseby ungdomsskole i Trondheim hvor Steffen Sandvær jobber som miljøterapeut, har de fått i oppdrag å kartlegge behovene til sårbare barn og unge.

Hanna Skotheim

hanna.skotheim@lomedia.no

Mandag gikk FO og Utdanningsforbundet ut og oppfordret tillitsvalgte i kommunene til å skaffe seg en oversikt over tilbudene til sårbare barn. De rådet blant annet barnehager og skoler til å kartlegge hvilke barn og unge som trenger noe ekstra og hva slags behov de har.

Ved Huseby ungdomsskole i Trondheim har de ansatte på skolen allerede satt i gang et slikt arbeid. De har fått i oppdrag å kartlegge behovene til sårbare barn og unge som ikke har oppfølging av hjelpeinstansene fra før av, men som i disse dager kan trenge litt ekstra oppfølging.

– Vi kjenner elevene våre godt, men i og med at vi aldri har vært i en lignende situasjon før vet vi ikke hundre prosent hvem som håndterer dette dårligere enn andre, sier Steffen Sandvær, barnevernspedagog og miljøterapeut ved Huseby ungdomsskole.

Han mener oppfordringen fra de to forbundene kan være med på å sikre at sårbare barn får den oppfølgingen de trenger.

FO og Utdanningsforbundet ber tillitsvalgte skaffe en oversikt over tilbud til sårbare barn

Viktigere enn noen gang

Sandvær mener terskelen for kontakt mellom skolen og hjelpeinstansene bør være enda lavere med tanke på dagens situasjon.

– Det blir viktigere enn noen gang å fange opp de sårbare barna og ungdommene fordi vi ikke har muligheten til å observere atferd og kroppsspråk som kan fortelle oss hvordan de har det, sier Sandvær og legger til:

– Ikke alle er like flinke til å si fra hvis de ikke har det bra, og derfor er observasjon et viktig verktøy i hverdagen. Dette er et verktøy vi har liten mulighet til å bruke når hjemmeskole er eneste alternativ, sier miljøterapeuten.

Miljøterapeut Elin vurderer Tik Tok for å komme i kontakt med elevene nå som hun ikke ser dem

– Vi må sørge for at alle blir sett

Sandvær mener det viktigste ansatte i skolen kan gjøre i denne situasjonen er å gi et godt opplæringstilbud og sørge for at alle elevene kommer seg gjennom denne perioden på en best mulig måte.

– Vi må sørge for at alle blir sett både faglig og sosialt, og vi må vite om utfordringene hjemmeskole medfører. For å få til dette er det viktig at ungdommene kan bli nådd.

Sandvær og kollegaene hans er opptatt av at terskelen for å ta kontakt skal være lav. Derfor forsøker de hele tiden å være tilgjengelige både på telefon og via andre kommunikasjonskanaler.

Meld deg på nyhetsbrev fra Fontene

Bedt lærerne si ifra

Wenche Irene B. Nygaard er barnevernspedagog, miljøterapeut og tillitsvalgt på Birkenlund skole i Agder. Hun skaffet seg en oversikt over sine elever før skolene ble stengt. Hun har nå også bedt lærerne si ifra hvis de merker noe i kontakt med elevene.

– Det kan for eksempel være et tegn hvis en elev ikke svarer på kommunikasjonsverktøyet Teams eller på telefon eller foreldrene ikke svarer på meldinger, sier Nygaard.

Wenche Irene B. Nygaard, tillitsvalgt, barnevernspedagog og miljøterapeut ved Birkenlund skole  Agder.

Wenche Irene B. Nygaard, tillitsvalgt, barnevernspedagog og miljøterapeut ved Birkenlund skole Agder.

Privat

Hun er fornøyd med at forbundene nå ber tillitsvalgte få en oversikt over de sårbare barna der ute.

– Jo flere som er klar over at disse barna finnes, jo flere kan gjøre noe for dem.

Nygård understreker hvor viktig det er at skole og barnevern samarbeider og kommuniserer godt med hverandre.

– Hvis en skole melder en bekymring om et barn, er det viktig å få en tilbakemelding på at barnevernet har tatt tak i det.

Mer krevende arbeidshverdag

På Birkenlund skole har de alltid hatt faste møter med ulike instanser. Dette mener hun må opprettholdes nå som skolene er stengt. De ansatte ved skolen har også snakket om å danne en utegruppe hvis de strenge tiltakene fortsetter.

– I disse dager er det mange familier som går oppå hverandre. Da kan det være godt å få lufta seg litt og få snakket med noen helt andre, sier hun.

Et av forslagene FO og Utdanningsforbundet kommer med til de tillitsvalgte, er nettopp å etablere små utegrupper for skolebarn og unge.

– Oppfordringen fra forbundene blir nok en arbeidsoppgave dere tillitsvalgte må gjøre i den allerede hardt presset arbeidshverdag. Hva tenker du om det?

– På en måte er det spennende å jobbe på denne måten, men det er mer krevende enn en vanlig skolehverdag. Rutiner blir borte og man blir ensom, selv som voksen. Det er noe sårbart ved det å sitte hjemme og lure på hva som skjer med verden. Da kan man jo bare tenke seg hvordan det er for barn og unge.

Nygård er glad hun etablerte et godt samarbeid med de ansatte på de andre skolene i området før koronakrisen.

– De har god oversikt over elevene på sine skoler og kan rapportere om dette til meg. På den måten blir ikke jeg sittende helt alene med dette.