Anne M. Odland

anne@lomedia.no

Valencia-provinsen i oktober i fjor: Ett år med nedbør pøste ned i løpet av åtte timer. Styrtregnet og flommen var den dødeligste i Spania på flere tiår. Gater og hjem ble vasket vekk. Mer enn 200 mennesker mistet livet.

Som følge av det store antall døde utropte regjeringen tre dagers landesorg i Spania 31. oktober i 2024.

Da Emiliana Vicente-Gonzalez og Fernando Relinque-Medina gjestet Den europeiske sosialarbeiderkonferansen i Oslo denne uken, snakket de om sosialarbeidernes rolle i katastrofen.

En redningsarbeider søker etter omkomne etter flommen høsten 2024 i Riba-roja de Turia, Valencia.

EPA / Kai Forsterling / NTB

Kartlegger nabolag

Vicente-Gonzalez er president i den spanske sosialarbeiderforeningen. Hun har over 30 års erfaring innen kommunale sosialtjenester og med koordinering av primær- og spesialiserte helsesentre.

– Jeg har vært opptatt av temaet i en årrekke, hvordan sosialarbeidere kan jobbe i katastrofer, både før, under og etterpå, sa hun til forsamlingen.

Emiliana Vicente-Gonzalez, president i den spanske sosialarbeiderforeningen.

Anne M. Odland

Hun mener det er avgjørende at myndighetene forstår hvilken rolle sosialarbeidere kan ha. De kan være med å kartlegge nabolag, bistå med evakuering og gi sosiale tjenester under og i kjølvannet etter en katastrofe.

Under flommen i 2024 var det blant annet utstasjonert sosialarbeidere på sykehusene som avdekket behov og ga sosiale tjenester.

På spørsmål fra salen snakket hun også om oppfølging av sosialarbeidere som jobber i katastrofeområder, hvordan man bør jobbe strukturert med debrifing og veiledning og ikke minst hvor viktig det er at myndighetene anerkjenner innsatsen sosialarbeidere gjør.

Lite om sosiale følger

Forskere mener ekstreme værhendelser blir hyppigere i Europa på grunn av klimaendringer, skriver nyhetsbyrået Reuters.

Det er likevel lite oppmerksomhet rundt de sosiale følgene av ekstreme værhendelser, påpekte Fernando Relinque-Medina i framlegget sitt.

Han er assosiert professor ved universitetet Pablod De Olavide i Sevilla og viste til forskning på hvordan naturkatastrofer blir omtalt i media.

En gjennomgang av 269 publikasjoner i Spania, viser at det hovedsakelig blir skrevet om følger for næringsliv, infrastruktur og topografi.

– Artikler som belyser de sosiale følgene er underrepresentert, sier han.

I katastrofer kan det bli mangel på elementære sosiale tjenester. I kaoset er myndighetene opptatt av å gi informasjon til befolkningen om for eksempel vannforsyning, men mange sosiale perspektiver blir fraværende, hevder han.

Fernando Relinque-Medina

Anne M. Odland

Han mener det er viktig å trekke inn sosialt arbeid i beredskap og planverk. Han redegjorde for hvordan sosiale risikosoner i spanske lokalsamfunn er blitt kartlagt, gate for gate, hvem som bor der, hvordan husene er.

– Dette er planer som minsker sosial sårbarhet. Sosialarbeidere bør ha en ledende rolle i å planlegge for sosiale følger av katastrofer, sier han.

Han refererte også til Spanias klimatilpasningsarbeid, der landet har vært en pioner. Arbeidet som gjøres styres av den nasjonale planen for tilpasning til klimaendringer (PNACC) 2021–2030, og har som mål å forebygge og redusere virkningene av klimaendringer gjennom ulike tiltak.

Vil ha nøkkelrolle

– Det er helt klart at sosialarbeidere må spille en nøkkelrolle i planlegging av beredskap og hvordan ta hånd om lokalsamfunn som rammes av naturkatastrofer og alvorlige hendelser, sier Heidi Elisabeth Pedersen, avdelingsleder i FO Finnmark.

Heidi E. Pedersen fra FO Finnmark vil jobbe for at sosialarbeidere innlemmes i kommunenes arbeid med beredskap. 

Anne M. Odland

Flere sosialarbeidere og tillitsvalgte fra kommuner i Finnmark hørte foredraget om det spanske nødhjelpsarbeidet under flommen og sier de nå vil i gang med å finne ut hvordan tillitsvalgte i eget fylke bedre kan involveres i arbeid med beredskap.

– Svar vi har fått hittil viser at ingen tillitsvalgte er involvert i planlegging av beredskap i kommunene, sier Pedersen.

Hun påpeker at sosialarbeidere kan ha viktig informasjon og oversikt over befolkningen og deres behov.

– Jeg ble inspirert av å høre hvor strukturert spanjolene jobber med dette fra departementsnivå og til å inkludere sosialarbeidere på bakkeplan, sier hun.

– Hvordan skal dere gå fram for å få styrket deres rolle?

– Dette blir nybrottsarbeid, men det er helt klart at vi ikke bare skal være representert i kriseteam, men i hele beredskapsarbeidet, sier hun.

Marit Kransvik, Anita Gade-Lundlie, Christin Olaussen og Heidi E. Pedersen fra Finnmark.

Anne M. Odland

Les mer: – Uvær er det scenarioet vi er best trent på

Besøkte Grindavik

Hanne Glemmestad, instituttleder for sosialt arbeid ved Universitetet i Innlandet mener det kan være tilfeldig hvorvidt sosialarbeidere er med i beredskapsplanlegging i kommunene.

Hun påpeker at kommunelege, representanter fra brann- og redning, helse- og omsorgstjenester og Nav som oftest er med å utforme kommunenes beredskapsplaner, men at det ikke nødvendigvis er sosialfaglig personell med fra Nav eller omsorgstjenestene.

– Det er synd. Når en krise eller katastrofe inntreffer, har det materielle og helsemessige konsekvenser, men de sosiale konsekvensene kan bli vel så store, sier hun.

En alvorlig hendelse eller naturkatastrofe kan gjøre at folk må flytte, at de mister bolig, inntekt, at relasjoner blir brutt.

– Min bekymring er at disse følgene blir sett på som et folkehelseproblem, og at det ikke kalles sosiale problemer. En krise kan nettopp skape nye sosiale problemer, understreker hun.

Hanne Glemmestad

Skjalg Bøhmer Vold

Hun var på Island tidligere i år i et utvekslingsprogram ved Universitetet i Reykjavik. Hun besøkte Grindavik som ble rammet av vulkanutbrudd.

– Vulkanutbruddet ga åpenbart sosiale konsekvenser for lokalbefolkningen.

Glemmestad forteller at myndighetene på Island anerkjente dette. De henvendte seg til det sosialvitenskapelige miljøet på universitetet for å innhente kunnskap.

– Hvordan kan man i Norge gå fram for å skape en forståelse for sosialarbeidernes rolle?

– Vi må snakke om det. At det oppstår sosiale problemer etter kriser. Vi ved utdanningsstedene og fagforbund kan delta i samtalen om hva vi kan bidra med. Før var det et sosialkontor hvor profesjonene satt samlet, og myndighetene kunne lettere henvende seg dit. Nå er vi spredt i mange ulike kommunale tjenester. Systemet er derfor ikke tilrettelagt for en samlet kompetanse. Her er det et forbedringspotensial.

Les også: Dette må helse- og sosialarbeidere belage seg på hvis «alarmen» går