Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

Bak modulvegger av glass og gulnet eik står avlange pulter på rekke og rad. Gardiner som har gått ut på dato dekker for vinduene. En skål med tvist ønsker velkommen til jobbsenteret på Nav Asker. Det er en galakse unna Aker Brygge der finansbransjens menn for lengst har parkert sine kvinnelige kolleger i lønnsracet. Likevel finnes de også her, lønnsforskjellene mellom kvinner og menn.

– Menn står på krava

Blant ansatte med sosionomutdanning i norske kommuner tjener menn i snitt 2.353 kroner mer i måneden enn kvinnene, eller 28.000 kroner mer i året. Det viser tall fra Teknisk beregnings- og statistikkutvalg for kommunesektorens rapport for 2019.

– Jeg er overrasket over at det er så stor forskjell, sier sosionom Anette Wagle, som er plasstillitsvalgt for Fellesorganisasjonen (FO) ved Nav Asker.

Hun tror det handler om at menn er flinkere til å hevde seg og stå på krava, at de påtar seg mer ansvar og krever betalt for det.

– Det har jeg selv sett i arbeidslivet, sier Wagle.

– Menn som får mer ansvar, for eksempel som fagrådgiver, ber kanskje om mer lønn, mens vi damer ikke er like flinke til det, fortsetter hun.

Kollega Nadine Jambo har inntrykk av at menn er mer opptatt av lønn og at flere menn søker seg til ledende stillinger.

Hun henter et eksempel fra hjemmebane. Jambo er gift med en vernepleier som har tatt på seg ekstra fagansvar og som nå tjener mer enn henne.

– Jeg er nok ikke den som er mest opptatt av lønn, men jeg burde sikkert vært det. Vi er kanskje mer opptatt av trygghet, sier sosionomen.

Gjennomsnittlig månedslønn etter utdanning

Barnevernspedagog:

Menn:

Grunnlønn: 44.215 kroner

Grunnlønn pluss tillegg: 46.411 kroner

Kvinner:

Grunnlønn: 43.129 kroner

Grunnlønn pluss tillegg: 44.540 kroner

Differanse i grunnlønn pluss tillegg: 1878 kroner

Sosionom

Menn

Grunnlønn: 44.814 kroner

Grunnlønn pluss tillegg: 46.922 kroner

Kvinner

Grunnlønn: 43.069 kroner

Grunnlønn pluss tillegg: 44.569 kroner

Differanse i grunnlønn pluss tillegg: 2353 kroner

Vernepleier

Menn

Grunnlønn: 44.033 kroner

Grunnlønn pluss tillegg: 48.229 kroner

Kvinner

Grunnlønn: 43.069 kroner

Grunnlønn pluss tillegg: 46.632 kroner

Differanse i grunnlønn pluss tillegg: 1667 kroner

Tallene er hentet fra abell 3.4.6a og b i TBSK-rapporten. I tabellene er ansatte sortert etter utdanning. De kan være plassert i forskjellige stillingskoder, som er ulikt lønnet. En person kan være utdannet sosionom, men være ansatt i en lederstilling. Tallene viser grunnlønn per måned og faste og variable tillegg.

Uforklarlig lønnsforskjell

At menn tjener mer enn kvinner i samme yrke, eller med samme utdanning i kommunal sektor, overrasker likestillingsforsker Mari Teigen.

Mari Teigen, leder i CORE – Senter for likestillingsforskning.

Adrian Nielsen

– Hvis det handler om at flere menn får mer ansvar og dermed går opp i lønn, er jeg nysgjerrig på prosessene som fører fram til det. Er det synlighet rundt disse prosessene? Tar de eller får de ansvar? Er det oppgaver som er tilgjengelige for alle, spør forskeren seg.

Hun er leder for CORE – Senter for likestillingsforskning, som nylig kom med en rapport om lønnsforskjellene mellom kvinner og menn her i landet.

Forskerne har blant annet sammenlignet menn og kvinner som har like lang utdanning eller like lang yrkeserfaring, eller som jobber i samme sektor, bransje eller yrke. Konklusjonen er at timelønna til kvinner er 7,5 prosent lavere enn menns blant de med bachelorutdanning.

– Det er en lønnsforskjell som vi ikke har en god forklaring på. Men forskjellen er mindre i offentlig sektor enn i privat, sier Mari Teigen.

Hun forklarer at det kan handle om individuell lønnsfastsetting eller lønnsdiskriminering.

– Det siste har det vært snakket lite om i debatten om likelønn. Vi har fra tidligere studier sett at mannlige sykepleiere gjør raskere karriere enn kvinner. Skyldes det at ledere forventer at mannlige sykepleiere som jobber i den sektoren har større ambisjoner enn å jobbe på gulvet? sier Teigen.

De har like lang utdanning, men ingeniørene i kommunene tjener i snitt 108.000 kroner mer enn sosionomene

FO: – Likestillingsutfordring

Mimmi Kvisvik er leder i det kvinnetunge LO-forbundet Fellesorganisasjonen (FO). 80 prosent av forbundets 30.000 medlemmer er kvinner, og alle har høyere utdanning. Halvparten av medlemmene jobber i kommunal sektor.

– Vi må finne årsaken til at det finnes slike forskjeller, sier Kvisvik, og fortsetter:

– Er det fordi menn krever mer i lønn når de blir ansatt eller når de stiller krav i lokale forhandlinger? Jeg mener at det er en likestillingsutfordring.

Mimmi Kvisvik, leder i FO.

Adrian Nielsen

– Må kvinner selv bli flinkere til å kreve mer?

– Vi har kollektive forhandlinger, men den enkelte må også stå i det og være bevisst sin egen arbeidskraft og kompetanse, og se verdien av dette, sier forbundslederen.

KS: – Handler ikke om kjønn

Kommunenes organisasjon KS avviser at kjønn spiller en rolle for lønna til de ansatte i kommunene.

– Forskjeller mellom kvinners og menns lønn innenfor en stillingskode kan skyldes ulik aldersfordeling eller fordeling på ansiennitetstrinn. Lønnsforskjellene skyldes ikke kjønn, sier Hege Mygland, direktør for forhandlingsavdelingen i KS.

– Hvordan kan du være sikker på at det ikke handler om kjønn?

– Hovedtariffavtalen forutsetter at den lokale lønnspolitikken utformes slik at kvinner og menn likebehandles i vurdering av lønn og avansement for arbeid av lik verdi. Arbeidsgiver lager årlig statistikk på lønnsnivå og lønnsutvikling blant annet fordelt på kjønn og stillingskoder, som grunnlag for også å kunne drøfte likelønn. Vi har ingen rettstvister om disse bestemmelsene og jeg er heller ikke kjent med at nylige saker er brakt inn for diskrimineringsnemnda, svarer Mygland i en epost.

Hun minner om at lønnssystemet i KS-området gir lik garantilønn og de samme tilleggene for ansiennitet for alle stillinger med lik utdanningslengde. I tillegg skal arbeidsgiver lokalt kunne ta hensyn til lokale behov.

– Skulle gjerne vært tøffere

Ved Nav-kontoret i Asker er sosionomene Nadine Jambo og Anette Wagle enige om at kvinner må bli flinkere til å stå på krava.

– Jeg er er kjempedårlig på det selv, og jeg er tillitsvalgt! Jeg er god til å stille krav på vegne av andre, men ikke meg selv. Jeg skulle gjerne vært tøffere, sier Wagle.

Nylig rykket hun opp til å bli fagrådgiver for arbeidsrettet oppfølging. Det ekstra ansvaret gir ikke automatisk lønnsøkning.

– Nå skal jeg hvert fall forsøke å kreve litt mer, sier hun.

Denne saken ble laget før det ble klart at lønnsoppgjøret utsettes til høsten på grunn av koronakrisen. Forhandlingene i lønnsoppgjørene starter etter planen opp igjen fra august.