Lønnsforskjeller i kommunesektoren:
De har like lang utdanning, men ingeniørene tjener i snitt 108.000 kroner mer enn sosionomene
– Jeg kan ikke forestille meg at ingeniører har mer ansvar eller større arbeidsmengde enn oss, sier sosionom Nadine Jambo.
Sosionom Nadine Jambo synes det ikke kan rettferdiggjøres at en ingeniører med like lang utdanning som henne, tjener over 100.000 kroner mer i året enn sosionomene.
Anita Arntzen
simen@lomedia.no
Blant kommuneansatte med bachelorgrad troner ingeniørene på lønnstoppen. Sju av ti med ingeniørutdanning er menn. De tjener langt mer enn ansatte i kommunesektoren som er utdannet sosionom, barnevernspedagog eller vernepleier. Her er mer enn åtte av ti kvinner.
Tall fra Teknisk beregnings- og statistikkutvalg i kommunesektoren (TBSK) viser at en ingeniør med treårig høyere utdanning i snitt hadde en månedsfortjeneste på nesten 54.000 kroner i fjor. Månedsfortjeneste er grunnlønn pluss faste og variable tillegg. Det er rundt 9000 kroner mer enn en sosionom med treårig høyere utdanning i snitt tjente i måneden, eller 108.000 kroner mer i året.
Også de med teknisk fagskole, en utdanning på et lavere nivå enn universitet og høyskole, tjener litt bedre enn sosionomene.
– Sosionomer blir ikke verdsatt
De store lønnsforskjellene provoserer sosionomene Nadine Jambo og Anette Wagle, som jobber på Nav-kontoret i Asker.
– Disse lønnsforskjellene kan ikke rettferdiggjøres, mener Nadine Jambo.
– Jeg syns ikke at vi skal ha dårligere lønn enn ingeniørene. Jeg tror kanskje det handler om at ingeniørene driver med mer målbare ting, mens vi jobber med mennesker. Vi får mennesker tilbake i jobb, og det må jo være veldig lønnsomt samfunnsøkonomisk. Våre yrker blir ikke verdsatt nok, mener Anette Wagle, som er plasstillitsvalgt for Fellesorganisasjonen ved Nav-kontoret.
Sosionom Anette Wagle mener at yrket hennes ikke blir verdsatt nok.
Anita Arntzen
Grunnlønn og tillegg per måned for ansatte med utvalgte utdanninger i KS-området:
Utvalgte kvinnedominerte utdanninger:
Barnevernspedagog (88,5 prosent kvinner)
Grunnlønn: 43.256 kroner
Variable og faste tillegg: 1503 kroner
Sosionom (85,4 prosent kvinner)
Grunnlønn: 43.327 kroner
Variable og faste tillegg: 1590 kroner
Vernepleier (83 prosent kvinner)
Grunnlønn: 43.203 kroner
Variable og faste tillegg: 3708 kroner
Utvalgte mannsdominerte utdanninger:
Ingeniørutdanning (74 prosent menn)
Grunnlønn: 52.449 kroner
Variable og faste tillegg: 1197 kroner
Teknisk fagskole (88,4 prosent menn)
Grunnlønn: 46.220 kroner
Variable og faste tillegg: 1696 kroner
Kilde: Tabell 3.4.6a i TBSK-rapporten. Dette er snittlønna i fjor for personer med utvalgte utdanninger i KS-området (kommuner og fylkeskommuner). Her er de ansatte sortert etter hvilken utdanning de har, og ikke hvilken stilling de er ansatt i. En person med sosionomutdanning kan for eksempel være ansatt i en lederstilling. I parentes står andelen kvinner/menn i KS-området med denne utdanningen.
Miljøterapeut Siri ble lønnsvinner blant de kommuneansatte. Se lista over hvem som fikk mest
Ingeniører forhandler lønna lokalt
Grunnen til at ingeniørene ligger langt over mange andre yrkesgrupper med like lang utdanning, handler ifølge kommunenes organisasjon KS om rekruttering.
– Det som skiller ingeniører fra vernepleiere, barnevernspedagoger og sosionomer, er at det er et stort, konkurrerende arbeidsmarked i privat sektor, herunder oljesektoren, med et høyt lønnsnivå. For å kunne rekruttere ingeniører til kommunal sektor, må kommunene og fylkeskommunene tilby konkurransedyktig lønn, skriver Hege Mygland, direktør i KS Forhandling, i en epost til Fontene.
En stor andel av lønna til de fleste kommuneansatte forhandles i det sentrale lønnsoppgjøret, mens en mindre pott med penger fordeles lokalt. Slik er det ikke for ingeniørene.
– Det betyr at det er kommunene eller fylkeskommunene selv, sammen med lokale tillitsvalgte, som i sin helhet fastsetter lønna, opplyser Mygland.
FO: – Handler om verdsettingsdiskriminering
Mimmi Kvisvik, leder av Fellesorganisasjonen (FO), som representerer sosionomer, vernepleiere og barnevernspedagoger, ser ingen grunn til at ingeniørene i snitt skal tjene over 100.000 kroner mer i året enn en sosionom.
– Det handler om verdsettingsdiskriminering mellom typiske mannsyrker og kvinneyrker. Nå er tida inne for å spise opp den siste lønnsforskjellen. Nå er det ikke i offentlig sektor at forskjellene er størst, men når ulikhetene er så store i samme tariffområde, bør man kunne gjøre noe, sier Kvisvik.
Leder av FO, Mimmi Kvisvik, vil ha slutt på de store lønnsforskjellene mellom typiske manns- og kvinneyrker.
Adrian Nielsen
– KS sier at kommunene konkurrerer med blant annet oljebransjen om ingeniører. Er det ikke da naturlig at kommunene må betale mer for å få tak i arbeidskraften de trenger?
– Hvis kommunene skal bruke lønn som stimulering for å få kompetansen de trenger, må de også bruke det i helse- og omsorgstjenester, sosiale tjenester og barnevernet. Kommunene sliter med å få tak i nok kompetanse her også, sier Kvisvik.
– Men kommunene konkurrerer ikke med privat sektor på samme måte om disse yrkesgruppene?
– Nei, men det er konkurranse mellom kommunene om å få tak i kompetente ansatte. Høyere lønn vil også få flere ungdommer til å velge den retningen, sier FO-lederen.
Ingeniørene: – Skyldes tøff konkurranse
NITO er Norges største organisasjon for ingeniører. Leder av NITO Kommune, Kjell Ola Aamodt, mener årsaken til lønnsforskjellene kan være at konkurransen om ingeniørarbeidskraften er tøff. De fleste av NITOs 91.000 medlemmer jobber i privat sektor.
– Der er lønnsnivået høyere og arbeidsmarkedet har vært bra i lang tid. Dette sett i sammenheng med lokal lønnsdannelse, der markedsbasert lønn er et element, kan bidra til ulikt lønnsnivået mellom grupper i KS-området med like lang utdanning. Selv om alle utvilsomt utfører viktige oppgaver i kommunal sektor, skriver Aamodt i en epost.
Ble lønnsvinnere i fjor
På Nav-kontoret i Asker mener sosionomene at de sitter med dårligere forhandlingskort enn ingeniørene.
– Det gjør det vanskeligere for oss når ingeniørene kan gå til privat sektor og få høyere lønn, sier Nadine Jambo.
I fjorårets lønnsoppgjør var miljøterapeuter, vernepleiere og sosionomer blant lønnsvinnerne i kommunene. Grunnen var at garantilønna ble hevet for flere grupper i kommunesektoren med høyere utdanning. Enkelte fikk et lønnshopp på 50.000 kroner.
– Hva er dine forventninger til årets lønnsoppgjør?
– Jeg har en følelse av at det blir et litt mer moderat oppgjør siden vi fikk mye i fjor, sier Jambo.
Flere saker
Arild Knutsen var blant dem som møtte opp for å demonstrere mot nedleggelser av rusinstitusjoner tidligere i år.
Hanna Skotheim
Konkurransen om rusbehandling: – Hele prosessen har vært en katastrofe
Korsangen er en ny metode for at innvandrere kan øve norsk. Søstrene Svitlana og Olena Badorna fra Ukraina er med.
Eivind Senneset
Nav bruker korsang for å gjøre innvandrere klare for arbeidslivet
Håkon Daniel Hansen-Sumstad (t.v.), Daniel Jan Swiderski, Jenny Mårnes Sandven og Madelen Søderberg Knudsen er snart ferdig utdannet barnevernspedagoger. De har fordypet seg i sosialt arbeid i skolen.
Solfrid Rød
Her skal studentene få øynene opp for å jobbe i skolen
Hanna Skotheim
Camille sprer juleglede til kolleger og klienter: – Vi jobber bedre hvis vi har det bra sammen
– FO-medlemmer i Virke-oppgjøret får mye etterbetalt til neste år, sier Ole Henrik Kråkenes i FO.
Skjalg Bøhmer Vold
Enige om lønna for høyskoler og ideelle barnevernsinstitusjoner
Hovedregelen er at du må ta ut hele ferien i løpet av kalenderåret.
Mats Løvstad