Frontfagsmodellen har tjent norske kvinner veldig godt, mener LOs Roger Bjørnstad.

Frontfagsmodellen har tjent norske kvinner veldig godt, mener LOs Roger Bjørnstad.

Adrian Nielsen

Likelønnspott kan åpne for særkrav fra flere grupper, advarer LO. – Kvinner er ikke en gruppe, vi er halve befolkningen, kontrer FOs Mimmi Kvisvik

– Jeg utelukker ikke likelønnspott, men jeg er motvillig, fordi jeg vil verne om frontfagsmodellen, sier Roger Bjørnstad, sjefsøkonom i LO.
14.02.2020
13:50
14.02.2020 13:57

solfrid.rod@lomedia.no

Kvinner tjener 89 kroner for hver hundrelapp menn tjener når arbeidslivet ses under ett. Ser man derimot på grupper med treårig høyskoleutdanning, faller andelen til 83 kroner.

Det viser en nye rapport som CORE Senter for likestillingsforskning har gjort for FO. Den konkluderer med at LO historisk sett har prioritert å løfte de lavest lønte. Det har «gått utover kvinnedominerte yrker, særlig i offentlig sektor, som ikke omfattes av lavlønnsproblematikken», fastslår rapporten.

Nå må likelønnsgapet tettes, og det krever en likelønnspott, krever FO. Det vil si at politikerne bevilger penger til økte rammer for lønnsoppgjøret i offentlig sektor.

Marianne Solberg (t.v.) og Mimmi Kvisvik, begge FOs ledelse, er lei av at det går så ekstremt sakte framover med likelønn.

Marianne Solberg (t.v.) og Mimmi Kvisvik, begge FOs ledelse, er lei av at det går så ekstremt sakte framover med likelønn.

Adrian Nielsen

Utfordrer frontfagsmodellen

Likelønnspott ble første gang foreslått av Likelønnskommisjonen i 2008, men fikk aldri særlig støtte. En viktig grunn er at en slik pott utfordrer frontfagsmodellen, det vil si at konkurranseutsatt industri forhandler først og setter standarden for lønnsveksten i hele arbeidslivet.

FO har helt rett i at høyere utdanning gir liten uttelling i offentlig sektor, fastslo Roger Bjørnstad, leder i samfunnspolitisk avdeling i LO, på FOs likelønnsfrokost fredag morgen.

– Det er nærliggende å peke på frontfagsmodellen som hemsko. Men vi vet ikke hvordan bildet hadde sett ut uten frontfagsmodellen, og vi vet heller ikke hvordan økte rammer for offentlig sektor vil påvirke modellen, sa Bjørnstad.

Lærerløftet ble utvannet

Hvis offentlig sektor får økte rammer i lønnsoppgjøret, er det en fare for at andre grupper med betimelige krav også mener at de må ha lønnsvekst utover det som forhandles fram i industrien, advarer Bjørnstad.

Han mener det var det som skjedde i kommunene etter det såkalte lærerløftet. Tidlig på 2000-tallet var det enighet om at lærerne tjente for dårlig. De fikk derfor et ekstra løft. I årene etterpå har andre grupper brukt det løftet som brekkstang, og lærerløftet er i dag temmelig utvannet, mener Bjørnstad.

Når Teknisk beregningsutvalg mandag legger fram ferske tall for lønnsutviklingen, vil den vise at nettopp slike mekanismer finnes, røper Bjørnstad.

Økte rammer må også finansieres, påpeker han.

– Skal det skje gjennom skatt? Vil det gå utover sysselsettingen i offentlig sektor? Vil det gå utover tjenesteproduksjonene? Det er mye vi ikke vet om konsekvensene. Det vi derimot vet, er at frontfagsmodellen har tjent norske kvinner veldig godt, sa Bjørnstad.

Rapporten om likelønn og det kjønnsdelte arbeidsmarkedet ble lansert på FOs likelønnsfrokost.

Rapporten om likelønn og det kjønnsdelte arbeidsmarkedet ble lansert på FOs likelønnsfrokost.

Adrian Nielsen

– Modellen har tjent kvinner godt

Bjørnstad viser til at forhandlingsmodellen er uløselig knyttet til den norske modellen og LOs innflytelse på samfunnsutviklingen. Vi kan takke den norske modellen for en sterk offentlig sektor, et godt trygdesystem, gode pensjonsordninger, god likestillings- og familiepolitikk og en omfordelende skattepolitikk, mener Bjørnstad.

Frontfagsmodellen sikrer offentlig sektor en lønnsutvikling basert på produktivitetsveksten i industrien, påpeker han.

– Jeg skjønner at likelønnspott ikke er et oppgjør med frontfagsmodellen. Men det er viktig å ha med seg at modellen ikke vil bestå hvis flere grupper mener deres lønnsvekst må forhandles utenfor modellen. Jeg sier ikke at det er utenkelig med en pott, men jeg vil verne om modellen, det er derfor jeg er litt uvillig, sa Bjørnstad.

– Du er veldig opptatt av at det kan komme andre grupper med betimelig krav. Men vi snakker ikke om grupper. Vi snakker om halve befolkningen. Jeg håper du kan tenke på om det da trengs noe særskilt, sa FO-leder Mimmi Kvisvik.

Når vet du hva den nye lønna di blir? Her er datoene du må merke deg i lønnsoppgjøret

– Kvinner trenger frontfaget

– At frontfagsmodellen er en brems for likelønn, det er jeg veldig uenige i, sa Julie Lødrup, førstesekretær i LO.

– Det er veldig viktig at kvinner i offentlig sektor, med begrenset streikemakt, kan støtte seg på frontfaget, som består av yrkesgrupper med stor streikemakt, mener hun.

Julie Lødrup fra LO-ledelsen er uenig i at frontfagsmodellen bremser likelønn.

Julie Lødrup fra LO-ledelsen er uenig i at frontfagsmodellen bremser likelønn.

Adrian Nielsen

Når LO kjemper for sentrale forhandlinger og pensjon for første krone, er det viktige seire, spesielt for kvinner, ifølge Lødrup.

LOs hovedspor har vært å se lavtlønn og ulikelønn i sammenheng. Når lavlønnsgrupper løftes, gagner det mange kvinner, mener hun.

– Vi trenger gode alternativer til pott

Kvisvik understreker at FO ikke vil frontfagsmodellen til livs, men at forbundet krever noen oppgjør med høyere ramme i offentlig sektor. Hvis det ikke blir likelønnspott, må fagbevegelsen komme opp med noen gode alternativer, mener hun.

Lønnsgapet mellom kvinner og menn er redusert med en drøy femmer de siste 20 åra. Med det tempoet vil det ta 40–50 år å oppnå likelønn, fastslår Kvisvik.

– Roger, vi må se på dette. Klarer vi ikke å komme opp med troverdige alternativer til pott, tror jeg trøkket nedenfra er så sterkt nå at det blir vanskelig å forsvare modellen, sa Kvisvik på frokostmøtet.

FO-leder Mimmi Kvisvik mener fagbevegelsen må tenke nytt om ulikelønn.

FO-leder Mimmi Kvisvik mener fagbevegelsen må tenke nytt om ulikelønn.

Adrian Nielsen

– Vi må tørre å se likelønn som et særskilt problem, ikke bare se det som et ledd i kjønnsdelt arbeidsliv og lavlønnsproblematikk.

Fagbevegelsen må sette makt bak kravene både for å utjevne lønnsgapet mellom kvinner og menn og for å løfte de lavest lønte. Det krever ulike tiltak, mene hun.

Halvparten av likelønnsproblemet kan løses av partene i arbeidslivet, resten må løses politisk, mener Kvisvik.

LO må levere på likelønn, krev likelønnsaksjonister

Nytt verktøy neste år

Neste år utvides den såkalte aktivitets- og redegjørelsesplikten. Bedrifter med mer enn 50 ansatte og enheter i offentlig sektor med mer enn 20 ansatte må rapportere systematisk på hvordan det står til med likelønn og hvilke tiltak de har iverksatt. Kommunene må vurdere om det utføres arbeid av lik verdi på tvers av sektorer, for eksempel om en stilling i en barnehage skal ligge på samme nivå som en stilling i teknisk etat.

– Det ligger mye god informasjon i dette systemet, og det er et nyttig verktøy for både tillitsvalgte og ledere hvis det brukes riktig, sa likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm.

Aktivitets- og redegjørelsesplikten vil bli et nyttig verktøy for tillitsvalgte, mener Hanne Bjurstrøm, likestillings- og diskrimineringsombud.

Aktivitets- og redegjørelsesplikten vil bli et nyttig verktøy for tillitsvalgte, mener Hanne Bjurstrøm, likestillings- og diskrimineringsombud.

Adrian Nielsen

Hun mener lovverket er ganske spenstig, men at sanksjonene er noe tamme. Hvis en bedrift ikke rapporterer skikkelig om hva de gjør for å oppnå likelønn, er det selve rapporteringen ombudet kan kritisere og eventuelt klage inn for en nemnd, ikke lønnsforskjellene.

– Vi kan ikke si at nå må dere sikre liklønn i bedriften, vi kan bare si at dere har ikke redegjort for hva dere har gjort, sa Bjurstrøm.

Hun advarer mot å forvente for mye på kort sikt, men oppfordrer arbeidstakersiden til å skolere tillitsvalgte i det nye verktøyet.

Både LO og forbundene skal sørge for å skole tillitsvalgte, bekrefter Julie Lødrup.

Sarah har lov å se døtrene bare 18 timer i året, men fosterforeldrene gir henne mye mer

Likelønnsrapporten

Kvinner tjener mindre enn menn enten du sammenligner årslønn, månedslønn eller timelønn.

Når man sammenligner kvinner og menn på samme alder, med like lang utdanning og lik tilknytning til arbeidslivet, har kvinner en inntekt som er 20–30 prosent lavere enn menns.

Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn er mindre i offentlig sektor enn i privat, mens det er betydelig større forskjeller i privat sektor blant dem med bachelorutdanning.

Rapporten drøfter hvordan likelønnsutfordringer har blitt forstått i ulike offentlige rapporter og av LO.

Historisk sett har LO prioritert lavlønnsutfordringer, det har gått ut over kvinnedominerte yrker, særlig i offentlig sektor, som ikke omfattes av likelønnsproblematikk.

Rapporten er utarbeidet av CORE, senter for likestillingsforskning på Institutt for samfunnsforskning.

Kilde: Likelønn og det kjønnsdelta arbeidsmarkedet – Individuelle preferanser eller strukturelle begrensninger?

14.02.2020
13:50
14.02.2020 13:57

Likelønnsrapporten

Kvinner tjener mindre enn menn enten du sammenligner årslønn, månedslønn eller timelønn.

Når man sammenligner kvinner og menn på samme alder, med like lang utdanning og lik tilknytning til arbeidslivet, har kvinner en inntekt som er 20–30 prosent lavere enn menns.

Lønnsforskjellene mellom kvinner og menn er mindre i offentlig sektor enn i privat, mens det er betydelig større forskjeller i privat sektor blant dem med bachelorutdanning.

Rapporten drøfter hvordan likelønnsutfordringer har blitt forstått i ulike offentlige rapporter og av LO.

Historisk sett har LO prioritert lavlønnsutfordringer, det har gått ut over kvinnedominerte yrker, særlig i offentlig sektor, som ikke omfattes av likelønnsproblematikk.

Rapporten er utarbeidet av CORE, senter for likestillingsforskning på Institutt for samfunnsforskning.

Kilde: Likelønn og det kjønnsdelta arbeidsmarkedet – Individuelle preferanser eller strukturelle begrensninger?