Lederen for AAP-aksjonen mener Nav skriver vedtak det er helt umulig å forstå
– Jeg forstår at folk kan føle seg dumme, sier Elisabeth Thoresen om språket som brukes i velferdstjenestene.
Elisabeth Thoresen leder AAP-aksjonen og deltar på flere arrangementer for å snakke om saken. Her deltar hun på en demonstrasjon i regi av Eldrekommisjonen foran Stortinget tidligere i vår.
Hanna Skotheim
Saken oppsummert
hanna@lomedia.no
Elisabeth Thoresen, er blant dem som er blitt intervjuet i boka «Skriv gode dokumenter i velferdstjenestene». Den er skrevet av Wenche Bjørnebekk og Kate Mevik som begge har sittet på begge sider av dokument-bordet.
Thoresen har også erfaring både som Nav-ansatt og som bruker av Navs tjenester. Hun er også leder for AAP-aksjonen og har siden 2016 veiledet mennesker fra hele landet som har det til felles at de ikke forstår Nav-systemet, hvilke rettigheter de har og hvilken hjelp de har krav på. Hun omtaler språket i Nav som det «naviske» og mener for eksempel at Nav-loven § 14a er helt umulig å forstå.
Et vedtak som er gjort etter denne loven lyder ofte som følgende: «I arbeidsvurderingen har vi vurdert at du har liten mulighet til å være i arbeid på full tid. Hvis situasjonen endrer seg, kan du ta kontakt med oss på telefon 55 55 33 33». Deretter kommer det informasjon om hvordan du klager. Det eneste som kommer fram i brevet er at Nav har vurdert noe og hvilken paragraf de har benyttet som utgangspunkt for vurderingen. Hele vurderingen ligger i et annet dokument som du ikke vet om når du mottar.
Dette er et eksempel på et typisk vedtaksbrev fra Nav.
Nav
– De skriver at du «har liten mulighet til å være i arbeid på full tid». Det er så ullent. Kan de ikke bare skriver at de har vurdert at du bør få på plass en uføretrygd? Du kan følge en mal, men malen kan være mer menneskelig, sier Thoresen.
Noe annet Thoresen irriterer seg over er at du får to brev: Et § 14a-vedtak og så et eget brev med vurderingene som danner grunnlaget for vedtaket. Forfatterne av boka mener at all denne informasjonen helst bør komme i samme brev.
– En seig materie
Det var i 2011 at Thoresen måtte kaste inn håndkle i arbeidslivet. Siden da har hun vært aktiv på Facebook hvor hun har svart på spørsmål om Nav og henvist til lovverk. Hun forstår at folk kan føle seg dumme når de ikke forstår brevene de får i posten. Selv er hun blitt for gammel til å gidde det, sier hun.
– Overfor alle offentlige etater har du rettigheter og plikter. Men hvordan skal du sette deg inn i plikter når du ikke forstår det språket som står der?
– Hvorfor tror du de ansatte skriver på en måte som er vanskelig å forstå?
– Jeg tror det kan handle om å briljere. Og å vise makt. Det i seg selv gjør meg skremt. Det er helt unødvendig.
– Hvordan står det til med AAP-aksjonen, kommer dere noen vei?
– Det er en seig materie. Det er som å stange hodet i veggen. Men det begynner å sprekke litt opp.
– Så det er kanskje håp for språket også?
– Det kan hende.
Flere saker
Mange får hjelp med økonomien av en verge. Men ensomheten må de takle selv. (Illustrasjonsfoto).
Gorm Kallestad / NTB
Owe er verge for 118 personer: – Jeg drikker ikke kaffe med dem
Hvis man vil ha økt lønn, er det to tabber man bør unngå.
AndreyPopov / Canva
Skal du melde inn egne lønnskrav? Be om samtale med sjefen først
Det at mange stryker, sikrer også god rettsanvendelse i barnevernet, mener Skjalg Myrhaug.
Privat
Skjalg måtte ta jusseksamen tre ganger: – Jeg visste ikke hva jeg kom til
Bente Owren i FO Vestland
Daniel Øvstetun Vik
Sykepleiere får dobbelt så høyt lønnstillegg som vernepleiere
Marianne Solberg i FO er spent på om tiltakene som settes i gang etter drapet på Kampen er tilstrekkelige.
Hanna Skotheim
Kampen-drapet: – Vi må forhindre at dette skjer igjen
Julia Köhler-Olsen er professor i rettsvitenskap ved Institutt for sosialfag ved OsloMet. Hun kan forstå at juss-eksamenen er vanskelig.
Simen Aker Grimsrud

