Lederen for AAP-aksjonen mener Nav skriver vedtak det er helt umulig å forstå
– Jeg forstår at folk kan føle seg dumme, sier Elisabeth Thoresen om språket som brukes i velferdstjenestene.
Elisabeth Thoresen leder AAP-aksjonen og deltar på flere arrangementer for å snakke om saken. Her deltar hun på en demonstrasjon i regi av Eldrekommisjonen foran Stortinget tidligere i vår.
Hanna Skotheim
Saken oppsummert
hanna@lomedia.no
Elisabeth Thoresen, er blant dem som er blitt intervjuet i boka «Skriv gode dokumenter i velferdstjenestene». Den er skrevet av Wenche Bjørnebekk og Kate Mevik som begge har sittet på begge sider av dokument-bordet.
Thoresen har også erfaring både som Nav-ansatt og som bruker av Navs tjenester. Hun er også leder for AAP-aksjonen og har siden 2016 veiledet mennesker fra hele landet som har det til felles at de ikke forstår Nav-systemet, hvilke rettigheter de har og hvilken hjelp de har krav på. Hun omtaler språket i Nav som det «naviske» og mener for eksempel at Nav-loven § 14a er helt umulig å forstå.
Et vedtak som er gjort etter denne loven lyder ofte som følgende: «I arbeidsvurderingen har vi vurdert at du har liten mulighet til å være i arbeid på full tid. Hvis situasjonen endrer seg, kan du ta kontakt med oss på telefon 55 55 33 33». Deretter kommer det informasjon om hvordan du klager. Det eneste som kommer fram i brevet er at Nav har vurdert noe og hvilken paragraf de har benyttet som utgangspunkt for vurderingen. Hele vurderingen ligger i et annet dokument som du ikke vet om når du mottar.
Dette er et eksempel på et typisk vedtaksbrev fra Nav.
Nav
– De skriver at du «har liten mulighet til å være i arbeid på full tid». Det er så ullent. Kan de ikke bare skriver at de har vurdert at du bør få på plass en uføretrygd? Du kan følge en mal, men malen kan være mer menneskelig, sier Thoresen.
Noe annet Thoresen irriterer seg over er at du får to brev: Et § 14a-vedtak og så et eget brev med vurderingene som danner grunnlaget for vedtaket. Forfatterne av boka mener at all denne informasjonen helst bør komme i samme brev.
– En seig materie
Det var i 2011 at Thoresen måtte kaste inn håndkle i arbeidslivet. Siden da har hun vært aktiv på Facebook hvor hun har svart på spørsmål om Nav og henvist til lovverk. Hun forstår at folk kan føle seg dumme når de ikke forstår brevene de får i posten. Selv er hun blitt for gammel til å gidde det, sier hun.
– Overfor alle offentlige etater har du rettigheter og plikter. Men hvordan skal du sette deg inn i plikter når du ikke forstår det språket som står der?
– Hvorfor tror du de ansatte skriver på en måte som er vanskelig å forstå?
– Jeg tror det kan handle om å briljere. Og å vise makt. Det i seg selv gjør meg skremt. Det er helt unødvendig.
– Hvordan står det til med AAP-aksjonen, kommer dere noen vei?
– Det er en seig materie. Det er som å stange hodet i veggen. Men det begynner å sprekke litt opp.
– Så det er kanskje håp for språket også?
– Det kan hende.
Flere saker
Hanna Skotheim
– Jeg er mettet på sosial omgang når jeg kommer hjem
Mange vil ta videreutdanning i barnevernet, viser tall fra Bufdir. (Illustrasjonsfoto).
Hanna Skotheim
Stor interesse for videreutdanning i barnevernet
Else Karin Dyrøy Knutsen
Helge Skodvin
Hver femte slutter i barnevernet årlig. Else Karin ble i over 20 år
– Bli nær deg selv før du kommer nær den andre, sier terapeut Torunn Bie. Hun har skrevet sin første bok til alle dem som ikke får med seg partner i parterapi - og mange flere.
Hanna Skotheim
Får du ikke partner med i terapi? Gjør det selv
Jan Kato Fremstad i Bufdir.
Anne Myklebust Odland
– Høy turnover kan være krevende for sårbare ungdommer
Sommerjobbprosjektet skal hindre at unge faller utenfor arbeidslivet. Marwo (20) er blant dem som har sin første sommerjobb.
Hanna Skotheim

