Ytringsfrihetskommisjonen
Lærer Simon ble kalt illojal da han fortalte om arbeidsplassen sin. Nå er det laget 18 bud for ytringsfrihet i arbeidslivet
Kommisjonen som har vurdert ytringsfrihetens situasjon i Norge, gir klare råd til hvordan en kan gjøre det lettere for arbeidstakere å si hva de mener.
I 2018 fortalte Simon Malkenes om sine erfaringer som lærer i Oslo-skolen.
VG hos NTB
torgny@lomedia.no
Hva kan en ansatt si? Hvor er grensa for ytringsfriheten? Hvordan skal en arbeidsgiver forholde seg til en ansatt som uttaler seg offentlig mot virksomhetens syn? Slike spørsmål har både ansatte og arbeidstakere. Nå gir ytringsfrihetskommisjonen bud om hvordan en skal håndtere dette.
Illojalt i Oslo-skolen
I 2018 fortalte Simon Malkenes om sine erfaringer som lærer i Oslo-skolen. Han var svært kritisk til hvordan Oslo-skolen ble styrt og brukte sin rett til å si det i full offentlighet.
Dette førte til at ledelsen i Oslo-skolen mente at Malkenes opptrådte illojalt. Mange av Malkenes’ kolleger mente at han bare brukte ytringsfrihet.
For over to år siden, før pandemien, satte Solberg-regjeringa ned en egen kommisjon som skulle se på ytringsfrihetens vilkår i Norge. Kommisjonen har vært ledet av Kjersti Løken Stavrum.
I utredningen som nå har kommet bruker kommisjonen Malkenes-saken som et eksempel på dilemmaene ansatte kan møte, når de uttaler seg om saker som berører arbeidsgiveren sin.
Uten arbeidslivet
Da ytringsfrihetskommisjonen ble nedsatt fikk den et svært vidt mandat. Men kommisjonen ble ikke spurt om å vurdere situasjonen i arbeidslivet.
Kommisjonen syntes at spørsmålet var så viktig at det tok arbeidslivet med i drøftingen. Da kommisjonens Løken Stavrum la fram utredningen første dag under Arendals-uka, var ytringsfrihetens kår i arbeidslivet blitt et eget kapittel.
Og ikke nok med det. Kommisjonen har utarbeidet egne bud for ytringsfriheten i arbeidslivet, ni bud til arbeidsgivere og ni bud til arbeidstakere.
Må bruke sin faglighet
– Dere fikk ikke til oppgave å utrede ytringsfriheten i arbeidslivet. Hvorfor tok dere arbeidslivet inn i utvalgets arbeid?
– Det er helt avgjørende at arbeidstakere kan ytre seg fritt. Det er avgjørende at de får bruke sin faglighet i det offentlige ordskiftet. En kan ikke bare overlate det offentlige ordskiftet til omdømmeeksperter. Det er viktig at også fagfolk får ytre seg, sier utvalgsleder Stavrum.
Les også: Undersøkelse: Begrenset ytringsfrihet for norske arbeidstakere
Ikke instruks
– Alle mennesker har ytringsfrihet, også arbeidstakere, sa Stavrum. Hun føyer til at det er et alvorlig tegn at mange i undersøkelsen som kommisjonen har gjennomført, svarer at det ikke bør være ytringsfrihet i arbeidslivet.
Kulturminister Trettebergstuen sier at hun har vært opptatt av at arbeidslivet måtte med i kommisjonens arbeid da hun tok over for snart et år siden. Men siden det har vært en uavhengig kommisjon, har hun ikke instruert dem.
Lederens ni bud
1. Du skal kjenne lovgivning og rettspraksis som regulerer arbeidstakeres ytringsfrihet.
2. Du skal huske at ytringsfriheten er grunnlovsfestet, og i konkrete saker selv demonstrere at du er lojal til dine medarbeidere og grunnprinsippet for ytringer.
3. Du skal informere og gi opplæring også om arbeidstakerens ytringsfrihet dersom du informerer om styringsretten, lojalitetsplikt til virksomheten og den enkeltes omdømmeansvar.
4. Du har som leder, også etter arbeidsmiljøloven, et spesielt ansvar for å skape en god ytringskultur. En lav terskel for å ytre seg skaper en tillitskultur som kan forhindre at problemer vokser til varslingssaker eller unødige konflikter.
5. Du skal respektere at arbeidstakeren er en demokratisk borger som på egne vegne har rett til å delta i den offentlige samtalen. Lojale arbeidstakere bruker kompetanse tilegnet på arbeidsplassen til å berike samfunnets ordskifte. De viser lojalitet også når de fremmer forslag, motforestillinger og kritikk.
6. Du skal bruke kommunikasjonsavdelingen til beste for offentligheten, for eksempel ved åpenhet, raus tilgjengeliggjøring av informasjon og mer offentlighet enn det lovverkets minimumskrav forutsetter for offentlige eller private virksomheter.
7. Du skal unngå at en samtale med en medarbeider om offentlige ytringer kan oppfattes som en represalie.
8. Du kan gjerne gi støtte til arbeidstakere som står i et krevende offentlig ordskifte.
9. Du skal være varsom med å gi en jobbsøker negativ vurdering ut fra offentlig engasjement eller aktivitet i sosiale medier.
Ni bud for arbeidstakere
1. Grunnloven, Den europeiske menneskerettskonvensjon og internasjonale konvensjoner gir deg ytringsfrihet. Denne ytringsfriheten gjelder også når du er på jobb.
2. Ytringsfrihet skal bidra til en åpen og opplyst offentlig samtale. Meninger og fakta om faglige og administrative spørsmål er viktig for en slik opplyst samtale, også dersom arbeidsgiver oppfatter disse som uønskede eller uheldige.
3. Selv om arbeidsgiver har styringsrett, kan vedkommende ikke bestemme hva eller hvordan du skal ytre deg.
4. Som ansatt har du en ulovfestet plikt til å opptre lojalt og ikke påføre arbeidsgiver unødvendig skade. Andre bestemmelser som begrenser din ytringsfrihet, er bl.a. lovbestemt taushetsplikt, sikkerhets- og konkurransehensyn. Disse begrensningene skal alltid vurderes opp mot ytringsfriheten.
5. Ifølge arbeidsmiljøloven skal arbeidsgiver legge til rette for et godt ytringsklima. Be om opplæring i ytringsfrihet når arbeidsgiveren din informerer om lojalitetsplikt og omdømmeansvar.
6. Arbeidsgiver bestemmer hvem som kan uttale seg om hva på vegne av virksomheten.
7. Lojale arbeidstakere bruker sin kompetanse til å berike samfunnsdebatten.
8. Varsling om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen har en særlig sterk beskyttelse. Sett deg inn i bestemmelsene som gjelder for varsling.
9. Snakk gjerne fra levra, men la budskapet gå om hjernen og hjertet før du formidler dem.
Les også: Har du blitt straffet av arbeidsgiver for noe du har sagt eller skrevet? Slik kan du klage
Best i verden
Arbeidslivet var bare et av mange temaer som kommisjonen har vært innom. De har i tillegg blant annet tatt for seg situasjonen i sosiale medier, hvordan ytringsfriheten er i kunsten, og ikke minst den forholdsvis nye situasjonen som har oppstått etter at internett ble en så viktig kanal for ytringer.
Men kommisjonslederen var klar på at ytringsfriheten har gode kår i Norge.
– Norge er verdens beste land for ytringsfriheten, vårt mål er at det skal bli enda bedre.
90 anbefalinger
Til sammen har kommisjonen kommet med 90 anbefalinger.
– Og de er ikke bare rettet mot myndighetene. De er rettet til alle, for det er ikke myndighetenes ytringsfrihet. Det er vår alles ytringsfrihet, slo Løken Stavrum fast overfor den fullsatte salen i Arendals største kinosal.
Eksempel på god ytringskultur
Kommisjonen trakk fram Lillesand kommune som et godt eksempel på hvordan en arbeidsgiver kan skape en god ytringskultur:
«Lillesand kommune kan trekkes fram som eksempel på en kommune med retningslinjer som imøtekommer de kravene ytringsfriheten stiller.»
I reglementet heter det:
«Ansatte har full rett til å kunne kontakte og uttale seg til media også i omstridte spørsmål innad i kommunen, hele tiden innenfor grenser satt av lovbestemt taushetsplikt.» Og videre:
«Hver ansatt skal lojalt gjennomføre kommunale vedtak, men må også når vedtak er fattet, kunne påtale kritikkverdige forhold eller utilsiktede virkninger.»
Flere saker
Rektor Harald Eidsaa synes det er rart at politiet skal få så mye penger, mens skolen og forebyggende tiltak skal få så lite i statsbudsjettet.
Simen Aker Grimsrud
Regjeringens «gjengpakke» gir langt mer penger til politi enn skole: – Alt er snudd på hodet
Siden sosionomen begynte med gatekunst under pandemien har han skjult seg bak kunstnernavnet Tøddel. Helt til nå...
Hanna Skotheim
I mange år visste ingen hvem han var. Så kom drapstruslene
Wenche Rudsengen (t.v.) og Aina Rype håper politikerne snur og lar gatelaget forbli som i dag.
Hanna Skotheim
I mars ble Aina og Wenche årets sosialarbeidere. Nå kan de miste jobben
Det er over et år siden Sortlandshjelpa starta opp, men logoen er relativt fersk. Sosionom Bjørn Pedersen, enhetsleder Olav Fenes, barnevernspedagog Heidi Margrethe Gabrielsen, vernepleier Cecilie Starheim og sosionom Frida Hansine Gundersen er blant de ansatte i tilbudet.
Hanna Skotheim
Før hadde de 120 på venteliste. Nå har de null
Simen Aker Grimsrud
Siri (52) kunne vært ufør, men jobber for fullt: – Jeg ble lytta til
Tone Risvoll Kvernes og Hanne Thorberg har ledet Kongsberg barnevernstjeneste sammen i flere år.
Simen Aker Grimsrud