KRITISK UTVIKLING: Leder for FO Hedmark, Olav Neerland, er bekymret over det økendet antallet varslingssaker i offentlig sektor. En hel dag var satt av til temaet under FO Hedmark og FO Opplands felles årsmøte denne uka.

KRITISK UTVIKLING: Leder for FO Hedmark, Olav Neerland, er bekymret over det økendet antallet varslingssaker i offentlig sektor. En hel dag var satt av til temaet under FO Hedmark og FO Opplands felles årsmøte denne uka.

Eirik Dahl Viggen

Varsling:

Kvinner i offentlig sektor knebles mest

Olav Neerland har for tiden 3-4 varslingssaker på bordet. Firkanta ledere bidrar til å fyre opp under varsling, mener lederen i FO Hedmark.
12.02.2016
12:45
12.02.2016 14:27

edv@lomedia.no

Varsling og ytringsfrihet for ansatte sto på agendaen etter FO Hedmark og Opplands felles årsmøte onsdag hadde gjort seg ferdige med faste poster som handlingsplan og valg.

– Vi har flere varslingssaker på bordet nå, forteller gjenvalgt fylkesleder i Hedmark, Olav Neerland til www.fontene.no

– Bare fra medlemmer i Nav er FO Hedmark nå mer eller mindre involvert i tre-fire saker med varslerstatus.

Sakene gjelder både tillitsvalgte og andre medlemmer.

Kvinner i offentlig sektor har strammest munnbind

Temaet varsling er særlig relevant for mange FO-medlemmer. Mange arbeider i tjenester regulert av lovverk som gir dem varslingsplikt ved fare for liv og helse, for eksempel barnevernloven og helsepersonelloven. Det pålegger dem et ekstra ansvar utover retten til å varsle.

Men offentlig ansatte vurderer sine muligheter til å ytre seg som mer begrenset enn hva ansatte i privat sektor gjør. Dette ifølge en undersøkelse ledet av Institutt for samfunnsforskning i 2014. Jo flere ansatte man jobber sammen med, jo dårligere vurderes ytringsfriheten. Kvinner vurderer sin ytringsfrihet som dårligere enn menn, oppsummerer forskerne.

Les mer: Status for ytringsfriheten i Norge, Institutt for samfunnsforskning 2014

Det kan altså se ut som at ytringsfriheten er mest innskrenket på store, kvinnedominerte arbeidsplasser i offentlig sektor, og at det er her varslingssaker kan ventes å oppstå. I fjor meldte 11 prosent av FOs hovedtillitsvalgte i kommunene om dårlig ytringsklima.

Les mer: Uredde stemmer eller illojale svikere (Fontene 6, 2015, pdf)

HØY PRIS: Hovedtillitsvalgt for FO i Barne- og familieetaten i Oslo, Pål-Harald Andreassen, fortalte i Fontene 6, 2015 om de strenge sanksjonene hans egne medlemmer ble utsatt for. De hadde varslet bystyret om faglige konsekvenser av nedleggelser i akuttbarnevernet.

HØY PRIS: Hovedtillitsvalgt for FO i Barne- og familieetaten i Oslo, Pål-Harald Andreassen, fortalte i Fontene 6, 2015 om de strenge sanksjonene hans egne medlemmer ble utsatt for. De hadde varslet bystyret om faglige konsekvenser av nedleggelser i akuttbarnevernet.

Eirik Dahl Viggen

Firkanta ledere

Neerland ser en tendens til at arbeidsgiverne isteden for å åpne en dialog, håndterer kritikk svært formalistisk.

– En del ledere glemmer god personalledelse. De er mer opptatt av å tilpasse tjenesten til nye økonomiske rammer. De ansatte ytrer seg kritisk internt, og det blir møte. Men i møtereferatet er lederen mye mer opptatt av den ansattes framgangsmåte istedenfor innholdet i kritikken.

– Ser dere mange negative reaksjoner mot de som framfører kritikk?

– Vi ser indirekte og tåkelagte reaksjoner. For eksempel at den som har sagt ifra utestenges fra en ønsket stilling, eller ikke får utvidet en deltidsstilling slik hun ønsker.

Det kan være vrient å gå videre med slike saker. Det er vanskelig å skaffe beviser for at det som skjedde var gjengjeldelse og dermed i strid med loven.

– Vi må også ta hensyn til folks helse. Ikke alle orker å stå det løpet som kreves for å vinne fram i en varslingssak. Men det er viktig at medlemmene våre har mulighet til å ytre seg om faglige prioriteringer, sier Neerland.

Les mer på Arbeidstilsynets infoside: Varsling om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen

FAGLIG FRIHET: Knut Ulleberg ved HMS Øst understreker offentlig ansattes utstrakte ytringsfrihet i offentligheten angående faglige prioriteringer og økonomiske forhold. Det samme gjelder ikke personalsaker og konflikter med sjefen.

FAGLIG FRIHET: Knut Ulleberg ved HMS Øst understreker offentlig ansattes utstrakte ytringsfrihet i offentligheten angående faglige prioriteringer og økonomiske forhold. Det samme gjelder ikke personalsaker og konflikter med sjefen.

Eirik Dahl Viggen

Skiller fag- og personalkonflikt

Varslingsbegrepet skaper stor usikkerhet. Hvor langt kan man for eksempel gå før det slår over i varsling? Å snakke med lokalavisa om at en er bekymret for kommunens økonomiske prioriteringer er ikke å varsle, såfremt kommunen ikke har brutt noen lover. Ansatte skal ha stor ytringsfrihet, også ut i offentligheten, når de uttaler seg som fagpersoner og kritikken handler om fagutøvelsen eller om økonomiske prioriteringer i tjenesten.

Det påpekte Knut Ulleberg, som ledet årsmøtets heldagsseminar om varsling og ytring. Han er spesialrådgiver innenfor psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø i HMS Øst og er utdannet ved Norges kommunal- og sosialhøgskole.

Den som ønsker å sette lys på indre forhold på arbeidsplassen, som konflikter eller dårlig lederskap, har ikke samme krav på offentlighet, selv om man mener arbeidsmiljøloven brytes, påpekte Ulleberg. Dersom en slik varsling kommer ut i offentligheten kan det få utilsiktede konsekvenser for den det varsles om, uansett om det er hold i anklagene eller ikke.

Varslere har fått bedre beskyttelse – i teorien

Varslere fikk bedre beskyttelse da arbeidsmiljøloven ble tydeligere på dette punktet i 2007. Da fagbevegelsens forskningsinstitutt, Fafo, evaluerte lovbestemmelsen var deres inntrykk var at det har blitt tryggere å varsle.

Les mer: Evaluering av varslingsbestemmelsene, Fafo april 2014 (pdf)

Men veldig trygt er det ikke. Også styremedlemmene i FOs fylkesavdelinger har høy terskel for å diskutere kritiske saker på arbeidsplassen selv med sitt eget fagblad.

I ISF-undersøkelsen meldte 14 prosent av de som hadde varslet opplevd negative sanksjoner på jobben etter varslingen.

Fontenes egen undersøkelse i 2015 viste at FOs hovedtillitsvalgte scorer dårligere: Hele 22 prosent har opplevd negative konsekvenser etter at de selv eller medlemmer har sagt ifra om kritiske forhold på arbeidsplassen.

Les mer: Uredde stemmer eller illojale svikere (Fontene 6, 2015, pdf)

Varsling ved lovbrudd

Én ting er å si ifra om det man mener er uholdbart. Men når blir en kritisk ytring på arbeidsplassen en varsling? Det er ikke nok å uttrykke faglig uenighet. For at det skal kalles varsling og utløse den aktuelle lovparagrafen i arbeidsmiljøloven, må man ha sagt ifra om et lovbrudd.

Blir ikke de nødvendige tiltak gjort innad i virksomheten, kan varslingen rettes videre til forskjellige tilsynsmyndigheter:

Fylkesmannen, er det mange tenker på først, men det finnes relevante alternativer:

Arbeidstilsynet, ved brudd på arbeidsmiljøloven

Datatilsynet, ved brudd på personvern og datasikkerhet

Helsetilsynet

Miljødirektoratet

Økokrim

Den som varsler må være ansatt eller stå i et ansettelsesliknende forhold der saken har oppstått. Det betyr at vikarer eller tilkallingsvakter kan få varslerstatus.

Deltakerne fortalte om ikke vedtaksfestet bruk av tvang og makt mot utviklingshemmede, og om arbeidsgivere som bruker vikarer mer enn fire døgn i strekk. Begge deler er lovbrudd og utløser FO-ernes varslingsplikt. Fylkesavdelingene kan se fram til å få flere slike saker i fanget etter som flere medlemmer blir klar over sin egen plikt til varsling.

12.02.2016
12:45
12.02.2016 14:27