Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

– Å kutte slik er ensbetydende med systematisk marginalisering og varig utenforskap. Prisen for dette er det den enkelte og samfunnet som må betale. Det er utrygt og ekstra risikabelt i en krisetid ikke å holde flokken samlet, sier forbundsleder Mimmi Kvisvik i FO.

Arbeid og trygghet

Ved å stramme inn på hvor mye du må ha tjent før du blir arbeidsledig, vil regjeringen endre reglene slik at færre kan få dagpenger når de er ledige. I forslaget til neste års statsbudsjett er grepet å redusere opptjeningsperioden for dagpenger fra tre til ett år.

Med dette grepet sørger regjeringen for at flere tusen vil få lavere dagpenger enn med dagens ordning, i tillegg til at det kan bety at rundt 2.000 personer mister retten til dagpenger.

FO har mange medlemmer som jobber i Nav. En av primæroppgavene de har er å følge opp folk uten arbeid.

– Vi er ikke bare opptatt av trygghet for arbeid og i arbeid, men også trygghet uten arbeid. Da er inntektssikring av stor betydning, understreker Kvisvik.

– Alle virkemidler som kan begrense marginalisering, er av stor betydning for oss. Å kutte i dagpengene for arbeidsledige som regjeringen foreslår nå, kan fort bli marginaliserende, sier hun.

Engstelig for de mest sårbare

Forbundslederen frykter at dagpengekuttet vil ramme hardt, enten det dreier seg om lavtlønte, folk med svak tilknytning til arbeidslivet, deltidsansatte eller midlertidig ansatte.

De som har minst og er mest sårbare, risikerer å havne enda lenger ned i dypet av fattigdom, mener hun.

– Målretta kutt som kun rammer de som befinner seg lengst unna arbeidslivet, er dårlig sosialpolitikk. Vi forventer mer av en sosialdemokratisk regjering, sier Mimmi Kvisvik.

På LO-kongressen i månedsskiftet mai/juni i år tok FO til orde for at Norges største arbeidstakerorganisasjon fremdeles må være en sosialpolitisk drivkraft.

– Forsvarlige stønader er en viktig del av dette. Jeg anser forslaget fra regjeringa for å være et arbeidsuhell, sier forbundslederen.

Les også: Maren (29): – Når du kommer inn på Nav, føler du deg nesten som kriminell

Flere kritiske røster

Hun betegner det foreslåtte kuttet som alvorlig og krever at dette blir rettet opp i når SV skal starte sine forhandlinger med regjeringen om neste års statsbudsjett. Kvisvik stiller seg bak den unisone kritikken så langt – det være seg fra SV og Rødt eller YS og LO-nestleder Steinar Krogstad.

– ​Vi trenger et tilgjengelig Nav med nok sosialarbeidere til å få folk inn i arbeidslivet. Det holder ikke med stramme stønader og stengte dører, sier hun.

Omlegginger som dette er også krevende å håndtere for systemene, ifølge Kvisvik.

– Vinninga går fort opp i spinninga med tanke på ​denne typen omfattende omlegginger i Nav. For enkeltmennesket betyr det enda større grad av bekymring og marginalisering, sier FO-lederen.

– Dagpengekuttet velter ikke bare kostnader over på enkeltpersoner, men også på kommunene​ i form av økt utbetaling av sosialhjelp, hevder hun. 

To tredeler får mindre i dagpenger

Kvisvik mener at regjeringens tiltak, blant annet feriepenger for arbeidsledige og et beløp på rundt 200 millioner kroner på å få folk i jobb, ikke er tilstrekkelig.

– Hvis 13.000 personer får mindre utbetalt i dagpenger av et slikt kutt, vil det ramme to tredeler av de som i dag trenger disse pengene, sier Kvisvik, og lener seg mot tall som arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Pedersen (Ap) tidligere har gitt FriFagbevegelse.

I august i år var cirka 48.000 mennesker registrert som helt arbeidsløse. Av disse mottok drøyt 18.000 mennesker dagpenger, ifølge Ap-statsråden. Av disse vil 13.000 motta mindre i dagpenger.

– Vi må legge til rette for å få folk i jobb og ikke det motsatte, sier Kvisvik.

– Noen strever mer enn andre, og da er det viktigere med tettere oppfølging enn å begrense stønadene og gjøre terskelen for inngangen til stønader enda høyere, understreker hun.

Forsvarer kuttet

Tuva Moflag, Aps arbeidspolitiske talsperson på Stortinget, har tidligere imøtegått kritikken som regjeringen har fått i kjølvannet av det foreslåtte kuttet i dagpenger.

– Det er viktig å få fram at ordningen utvides til å omfatte sykepenger, pleiepenger, omsorgspenger og opplæringspenger for de som får vurdert inntekten sin. På den måten blir det lettere å nå minsteinntektskravet for å få dagpenger, sier Moflag.

Minstekravet til inntekt man må ha hatt på det siste året for å få dagpenger, skal være som i dag: 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (167.000 kroner).

Regjeringen har prioritert en vridning mot de unge i statsbudsjettet. Det betyr blant annet å hjelpe unge inn i arbeid eller utdanning. Forslaget er å styrke tilbudet for psykisk helse. Nær 1 milliard kroner settes av til disse formålene.

– Vi har måttet foreta en omprioritering for å få til dette, påpeker hun.

I Stortinget spørretime onsdag svarte finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) på kritikken med å si at det er riktigere å legge penger inn i en jobbpakke for å få langtidsledige tilbake i arbeidslivet.

– Vi har trua på arbeidslinjen, svarte Vedum.

Mye lest: – Det kunne ikke falt meg inn å være barnevernskonsulent igjen. Så vondt vil jeg ikke meg selv