Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

– LO må igjen bli en sosialpolitisk drivkraft. Vi må igjen tørre å politisere velferdspolitikken. Vi må igjen tenke større, bruke styrken vår og jobbe sammen for å bygge likeverdssamfunnet, sa FO-leder Mimmi Kvisvik til LO-kongressen.

Hun mener at LO er krystallklar på ulikhet i tariffpolitikken, boligpolitikken og den økonomiske politikken, og etterlyser den samme klarheten i sosialpolitikken.

– Vi stiller opp for de som tjener for lite, men hva med de som ikke tjener noe? Vi har politikk for å få flere ut i arbeid, men hva med dem som aldri vil få en vanlig jobb? Vi sørger for at du har gode forsikringer og billige lån, men hva med dem bor på gaten og aldri får innvilget det lånet?

Drahjelp fra Raymond Johansen

Økende ulikhet og utenforskap bekymrer FO-lederen. LO må være en motvekt mot utviklingen, mener hun.

På kongressens første dag fikk hun drahjelp av Raymond Johansen (Ap), byrådsleder i Oslo. Han er også bekymret for økende ulikhet, og sier at en sterk fagbevegelse er en forutsetning for å bekjempe den.

– Alle nye velferdsløft blir møtt med et skuldertrekk og «det skulle bare mangle». Men slik er det jo ikke. Det er store politiske forskjeller. Vi har for eksempel innført gratis AKS i hele byen. Det sparer hver familie 22 500 kroner på i året for hvert eneste barn. Det betyr noe i folks liv. Men det blir knapt diskusjon rundt det. Mens det å fjerne en parkeringsplass eller litt kjøttmat – det er diskuteres i overskrifter og med høy stemme igjen og igjen. Også av venstresida, og også inkludert LO noen ganger, sa Johansen.

Han ber om hjelp fra fagbevegelsen.  

– Vi trenger hjelp av fagbevegelsen til å politisere velferden, hvis ikke taper vi. Vi trenger kraft til å avkommersialisere og ta tilbake i kommunalt eie viktige tjenester som har blitt privatisert, og gjennomføre reformer. Men hvis diskusjonene og debatten alltid handler om alt annet, får vi ikke oppslutning om det som betyr mest i tida som kommer.

– Kamerater, klart vi skal hjelpe Raymond, sa Kvisvik da hun talte til delegatene.

– På hvilken måte mener du LO for utydelig i sosialpolitikken?

– Kanskje har vi vært forholdsvis tydelige i tekst, men jeg forventer tydeligere praksis. I LO snakker vi alltid om trygghet for arbeid og trygghet i arbeid. Vi må snakke mer om trygghet også uten arbeid, sier Kvisvik.

– Har du noen eksempler?

– Når LO kommenterer statsbudsjettet og ulike politiske vedtak må vi ikke bare se på konsekvensene for arbeidslivet. Vi må også snakke om hva det betyr for dem som står utenfor arbeidslivet. Vi så det tydelig under pandemien. Alle var bekymret for dem som fikk redusert inntekt på grunn av permittering. LO må ikke glemme dem som lever på vedvarende lav inntekt.

Særlig bekymret er Kvisvik for de 115.000 barna som vokser opp i fattige familier.

– Mange lever i en kritisk livssituasjon. Utenforskap er ikke bra for den enkelte, men heller ikke for samfunnet, for fellesskapet og for tilliten oss imellom. Å ikke gjøre noe med dette, medfører en stor risiko for oss alle. Medlemmene våre i de sosiale tjenestene er bekymret.

– Hva mener du LO må foreta seg?

– Det er tre ting. Vi må ha en solid oppvekstpolitikk med universelle ordninger. Vi må ha arbeidslinje som viser raushet overfor dem som ikke kan yte 100 prosent. Og vi må erkjenne at noen står utenfor arbeidslivet uansett, og at stønadsnivået er på et slikt nivå at det bidrar til verdighet og tilhørighet.

– Dette er vel politikernes, ikke LOs, jobb?

– Ja, men LO må være en pådriver. LO har alltid gått sammen for å bekjempe økende forskjeller. Vi må igjen blir den tydeligste motmakten mot utenforskap i det norske samfunnet. Er det ikke nettopp vår historie, å bringe folk ut av fattigdom? Hvem skal stå opp for trygghet, om ikke oss?

Vil ha med kongressen på mer ambisiøs politikk

Konkret ønsker Kvisvik å få kongressen med på et nytt avsnitt i den planlagte uttalelsen om ulikhet. Uttalelsene staker, sammen med handlingsprogrammet, ut LOs politiske kurs. I den uttalelsen om ulikhet som ligger på bordet slår LO fast at et organisert arbeidsliv, en rettferdig lønnsdannelse, kompetanseheving og utjevnende skattesystem er viktig for å motvirke økende ulikhet. Slik illustrere den Kvisviks poeng om at LO glemmer de som står utenfor arbeidslivet. Hun har derfor foreslått følgende tillegg, som hun vil ha kongressens tilslutning til:

«De økonomiske forskjellene vokser, andelen fattige er økende. LO ser spesielt med bekymring på at vi konstant over år har 115.000 barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt og at fattigdom nedarves gjennom generasjoner. Dette ønsker LO å gjøre noe med gjennom en inkluderende oppvekstpolitikk, en raus arbeidslinje og gode stønadsordninger. Det forutsetter gode og gratis universelle ordninger for barn og unge og en sosialpolitikk hvor stønadsnivåene sikres på et forsvarlig nivå. Videre krever det en arbeidslinje hvor den enkelte gis nødvendig hjelp og bistand for å lykkes med å komme i jobb og hvor vi sammen tar ansvar for å skape et inkluderende arbeidsliv. De som ikke får eller mister jobb må sikres et forsvarlig livsgrunnlag gjennom de ulike offentlige ordningene slik at også de kan sikres en forsvarlig levestandard».

LO: – Vi må være med å ta det ansvaret

Kristin Sæther i LOs politiske ledelse har svart på Fontenes spørsmål via sms:

– Kvisvik mener LO igjen må bli en sosialpolitisk drivkraft. Er det riktig at LO har forsømt seg på dette området?  

– Det er for lite fokus på sosialt arbeid i samfunnet som helhet. Tidlig innsats og forebygging er viktig, og for oss er det viktig å ta kampen for at stadig flere yrkesgrupper blir en del av det organiserte arbeidslivet. Jo flere som organiserer seg i et LO-forbund, jo større mulighet har vi til å påvirke at samfunnet beveger seg i en riktig – og rettferdig – retning. 

– Det er for lite fokus på sosialt arbeid i samfunnet som helhet, mener Kristin Sæther i LO.

Trond Isaksen

– FO vil ha en tydelig politikk for dem som aldri vil få en vanlig jobb. Er det et ansvar LO må ta?

– Vi må være med å ta det ansvaret og vi er med og støtter opp om det arbeidet som forbundene våre gjør. Eksempelvis er vi med å støtte opp om initiativet «Helt med» hvor fokuset er nettopp arbeidsformidling for personer med nedsatt funksjonsevne. 

– Hva slags trygghet kan eller bør LO gi dem som står uten arbeid? 

– Som en stor samfunnsaktør kan vi bidra til å påvirke gjennom det fagligpolitiske samarbeidet, så tiltakspakker og tilbud også retter seg mot dem som står utenfor arbeidslivet. Det har vi blant annet vært tydelige på at vi må huske på nå som Norge har rekordlav arbeidsledighet. Det er viktig at vi ikke mister syne av alle dem som fortsatt står utenfor arbeidslivet. 

– 115.000 barn lever i fattigdom. Hvordan kan LO bry seg om dem?

– Barn har ingen mulighet til å påvirke sin egen økonomiske situasjon. Vi kjemper for at lavlønnsgrupper skal løftes i lønnsoppgjørene – nettopp fordi dette er et viktig tilbake for å bekjempe at barn lever i fattigdom. Vi jobber også kontinuerlig for å motvirke at fattigdom går i arv. Å løfte lavlønnsgrupper er et viktig tiltak for at ulikheten ikke skal øke enda mer i samfunnet.

Før kongressen startet sa LO-leder Peggy Hessen Følsvik til FriFagbevegelse at hun håpet kampen mot ulikhet ville prege kongressen.

– Jeg mener vi finner strukturer i Norge som vi kan betegne som klasse. Når deler av befolkningen arver en svakere tilknytning til arbeidslivet, til kortere utdanning og at de kommer tidligere over i trygdesystemet. Og at dette går igjen i generasjoner. Da mener jeg du kan snakke om klasse, sier LO-lederen.

Undersøkelser viser at 8 av 10 LO-medlemmer mener de økonomiske forskjellene er for store i Norge. Norsk Monitor 2021 forteller at folk aldri har vært så bekymret for økende lønnsforskjeller som i dag. Og en av fem småbarnsfamilier har måttet låne penger for å betale strømregningen, ifølge en måling YouGov har utført for Gudbrandsdal Energi. Det melder FriFagbevegelse.

Bekymret for organisasjonsgraden

Tone Fløtten er daglig leder i forskningsstiftelsen Fafo, har forsket mye på ulikhet og fattigdom og skal innlede om temaet på LO-kongressen torsdag. Til Fontene sier Fløtten at ulikheten er liten i Norge sammenlignet med andre land, men at den øker uansett hvilke mål man bruker. Medisinen mot økende ulikhet er, ifølge Fløtten, å passe godt på de elementene som gjør at Norge relativt sett har mindre forskjeller mellom folk enn andre land.

– Norsk politikk har store omfordelingsambisjoner, det gjennomsyrer mange politikkområder at forskjeller skal utlignes. Videre har vi en sterk sosial investeringspolitikk. Det betyr at vi investerer i barn og unge for å sørge for at mange kommer i arbeid, sier Fløtten.

Arbeidslivspolitikken og lønnsdannelsen bidrar også til å holde forskjellene nede, påpeker forskeren. 

– Vi gjør mye for at flest mulig skal stå i arbeid. Det motvirker ulikhet. Og så har vi sterke parter i arbeidslivet som gjennom koordinerte lønnsforhandlinger holder lønnsforskjellene nede. Derfor er det en utfordring at tariffavtaledekningen synker og at organisasjonsgraden er særlig lav i bransjer der lønna er lav og arbeidsforholdene usikre.