Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

– Se her, dette er hele uteområdet de har i dag, sier Ole Martin Kolberg og peker utover en liten asfaltflekk klemt helt oppi veien.

Kolberg er vernepleier og hovedtillitsvalgt for FO i Fredrikstad. Nå har han invitert Fontene til plankebyen for å se på forholdene på byens største avlastningsbolig, Kjæråsen. Her har 70 familier plass til avlastning i dag. Det er 14 soverom.

Ole Martin Kolberg viser fram uteområdet til avlastningsboligen Kjæråsen.

Simen Aker Grimsrud

– Det er proppfullt her. De ansatte forteller at det ikke er plass til flere. I første etasje er det en barnehage, så på dagtid er utearealet svært begrenset. Det er også mye støy og få muligheter for å skjerme barn som utagerer inne, sier Kolberg.

 – Furutun er et sterkt ønske for ansatte

Kommunen har en plan for å løse plassproblemet på Kjæråsen. I morgen, torsdag, skal bystyret vedta om hele avlastningstjenesten skal samles i det gamle institusjonsbygget Furutun – en fem minutters biltur fra bykjernen – med furuskogen som nærmeste nabo og store uteområder. Det er planer om å bruke 105 millioner kroner på sette bygget i god stand.

– De ansatte har et sterkt ønske om å flytte til Furutun. De ser at kapasiteten er sprengt i dag og at det er mange muligheter. Det er også pårørende som ønsker dette, sier Kolberg.

– Hvilke fordeler ser dere ved å flytte til Furutun?

– Der er det enklere å lage flere små boenheter, det er enklere å skjerme barn og ungdom som trenger det, og ikke minst er det flotte uteområder og nærhet til skogen. I dag har den største avlastningsboligen knapt uteområde i det hele tatt.

 NFU redd for at andre kommuner vil herme

Langt fra alle ser de samme mulighetene. Furutun har nærmest blitt et skjellsord blant fagfolk på utdanningsinstitusjonene og i brukerorganisasjonene. Da saken kom opp til behandling for halvannet år siden, haglet kritikken mot kommunen. Bystyret utsatte saken. Før morgendagens bystyremøte har spaltene i lokalavisene vært fulle av debattinnlegg med harde ord og krasse beskrivelser, og et opprop som er signert av flere som jobber på utdanningsinstitusjonene, politikere og organisasjoner som Stiftelsen SOR og Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU).

De beskriver Furutun som et gufs fra fortiden – tilbake til sentralinstitusjonene.

NFU-leder Tom Tvedt blir skremt av det han kaller gjeninnføring av institusjonstankegangen.

– Det skremmer oss at kommunen vil etablere en gigantavlastning. Dette viser at kommunen vil spare penger på bekostning av barn med funksjonsnedsettelser. Forskningen på feltet er klar: store enheter gir verken bedre arbeidsmiljø eller fagmiljø, sier Tvedt.

Anita Arntzen

Han er redd for at andre kommuner vil se til Fredrikstad og bygge større institusjoner hvis planene får gjennomslag.

– Vi er livredde for at andre kommuner tar etter, på samme måte som Fredrikstad kommune dro til Sandnes og så på en altfor stor avlastningsbolig der. Hvis du skal tenke på samme måte i Oslo, men justere for folketallet, hvor stort kan du bygge da, spør han retorisk.

 Professor reagerte spontant

Jan Tøssebro, profilert professor ved NTNU, er en annen som har signert oppropet mot Furutun. Han forteller at han skrev under etter å ha fått invitasjon fra en kollega.

– Jeg kjenner ikke detaljene i saken, men jeg reagerte spontant på mengden barn de skal samle på en avlastning. Det tror jeg mange reagerer på, sier Tøssebro.

Professoren har lang fartstid som forsker på utviklingshemmedes levekår i Norge. Han har jobbet mye med hva størrelsen på boliger for mennesker med utviklingshemming betyr. Å samle mange barn i en avlastning vil kunne skape problemer, mener han.

BYLINE

Privat

– Det vil skape kommunikasjonsvansker, og vi vet at mange er avhengig av å være i omgivelser som er kjente, med et personale man kjenner. Det vil nesten være umulig å få til med mange brukere, mener Tøssebro.

– De ansatte i tjenesten vil flytte til Furutun, og mener de får bedre forhold for ansatte og barn der. Bør man ikke lytte til de som jobber i tjenesten?

– De har helt sikkert et poeng. Det blir sikkert bedre standard på bygget og bedre arkitektoniske løsninger, men hvis kommunen først skal bygge nytt, bør de bygge noe annet enn en koloss. At de ansatte ønsker dette, sier vel så mye om hvordan de har det i dag. Fra deres synspunkt kan det hende det er en forbedring.

Ingen ansatte vil uttale seg

Tilbake på Kjæråsen får vi en omvisning. De ansatte forteller om sprengt kapasitet og et høyt lydnivå når mange barn og voksne er sammen i trange lokaler. Det er svært få muligheter til å skjerme barn som utagerer, forteller de. Alle Fontene snakker med er enige: De vil flytte til Furutun. Men ingen av dem har meldt seg på i debatten. Ingen vil stille med navn eller bilde i Fontene.

– Det er ingen ansatte som tør å uttale seg, sier Ole Martin Kolberg.

Simen Aker Grimsrud

Han forteller at kommunen har bestemt at kun direktøren for helse og velferd i kommunen skal uttale seg. Det synes Kolberg er problematisk.

– Men dette handler ikke bare om kommunens linje. Noen synes det er vanskelig å skulle gå ut mot et samlet fagmiljø og fagpersoner som de kanskje har blitt undervist av på skolen. Når fagmiljøene mobiliserer så massivt, setter man kanskje spørsmål ved seg selv som vernepleier, jeg har kjent på det selv, sier Kolberg.

Han snakker med temperatur i stemmen. Kolberg har stått i debatten de siste ukene, og er nådeløs med kritikerne.

– Denne saken diskuteres langt unna de som jobber på gulvet. Vi skulle ønske at politikere og brukerorganisasjoner kom hit og så på forholdene og hvilke muligheter som finnes på Furutun – det er det så vidt jeg vet ingen som har gjort.

Det er ikke ofte FO går imot brukerne av tjenesten og de som underviser på vernepleierutdanningen, men denne gangen kunne ikke Kolberg og FO Fredrikstad holde munn.

– Det hadde vært enklere å si at vi var enige og toet våre hender, men vi som er tett på tjenesten ser på realitetene – at det blir bedre for både ansatte og barna hvis avlastningene flytter til Furutun, sier Kolberg.

Tom Tvedt: – Vi slåss for våre medlemmer

Tom Tvedt sier at han og NFU ikke har blitt invitert til Fredrikstad for å se på dagens situasjon, men tar gjerne imot en invitasjon. Men da kan det være for sent. Avgjørelsen om Furutun skal etter planen tas torsdag.

– Vi slåss for våre medlemmer og for at barna og foreldrene får et best mulig tilbud. Jeg inviterer gjerne FO og Fagforbundet i Fredrikstad til en real diskusjon, men da må det handle om de store linjene, sier Tvedt.

– Bør man ikke lytte til de ansatte som jobber i tjenesten i en sak som dette?

– Verken FNs barnekonvensjon eller FNs konvensjon for mennesker med nedsatt funksjonsevne ble skrevet av hensyn til de ansatte – de har sine klare rettigheter blant annet i arbeidsmiljøloven, rettigheter som vi støtter. Men vi skal ikke ofre hensynet til barna av hensyn til fagforeninger. Et godt arbeidsmiljø har ansatte rett til i store og små avlastningsboliger. Vår oppgave er å ivareta våre medlemmer, sier Tvedt.

Tvedt kan forstå de ansatte

Han sier at han i denne saken er uenig med de ansatte, og viser til at forskning viser at tilbudet ikke blir bedre hvis det bygges større boenheter.

– Men jeg kan på en måte skjønne de ansatte: Hvis de har dårligere forhold i dag og får et bedre tilbud, vil de takke ja hvis de bare har ett alternativ, sier Tvedt, som mener Fredrikstad bryter med FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) hvis Furutun blir vedtatt.

– Regjeringen har sagt i sin plattform at de vil implementere CRPD i norsk lov, og nå går de samme partiene i Fredrikstad mot dette, sier Tvedt.

 Mener kritikerne sitter langt unna

På rådhuset i Fredrikstad opplever Janka Holstad at debatten om Furutun er ubalansert. Hun er direktør for helse og velferd i kommunen og har fått med seg at mange fagfolk og organisasjoner støtter kommunens planer.

– Jeg opplever at våre egne fagfolk – de ansatte – gir god støtte. Jeg registrerer at flere som er kritiske sitter langt borte, og de har kanskje fått saken referert fra andre når de bruker ord som «sentralinstitusjon», og tar en konklusjon ut fra det, sier Holstad på telefon til Fontene.

– Dersom Tvedt mener dette er en gigantinstitusjon, tenker jeg at han ikke har forstått hvordan vi i kommunen ønsker å utvikle bygget Furutun. I denne saken mener kommunen at vi vil få et bedre tilbud til de som skal bruke bygget enn vi har i dag, fortsetter hun.

Janka mener det er feil å omtale avlastningsboligene som et hjem, som flere kritikere har gjort. Hun sier at kommunen har gjort en juridisk vurdering for ikke å bryte med CRPD.

– Helselovverket ivaretar menneskerettigheter og barnekonvensjonen på dette området. Vi må skille mellom bemannede boenheter og avlastningstjenester – dette er ikke et hjem. Barna skal ikke bo i en avlastning, sier Holstad.

 95 personer mottar avlastning

Etter at kommunen kjøpte Furutun i 2017, har planen vært å flytte avlastningstjenesten hit. Politikerne har ikke hatt andre alternativer, bortsett fra dagens organisering, til behandling.

Fredrikstad har også i dag en stor avlastningsinstitusjon, Kjæråsen, med 14 plasser – i tillegg til noen mindre avlastninger.

I nye Furutun er det planlagt inntil 30 plasser. I dag er det 95 som mottar denne tjenesten fordelt på 32 plasser. Dette er brukere i alderen 3–29 år. 70 barn og unge voksne har i dag sitt tilbud Kjæråsen.

Vil lage opplevelsen av et hjem

Janka Holstad mener det blir feil å kalle Furutun-planene som å gå tilbake til institusjonstiden.

– Vi tenker å dele opp huset i baser med fire til seks rom. Nå holder vi på å kna planene, og vi skal lage hjemmekoselige baser på de 3.000 kvadratmeterne vi har til rådighet. Det skal bli en opplevelse av et hjem, med egen inngangsdør og hage – i tillegg til et kompetansesenter. Vi ønsker nå å finne gode tiltak for redusere opplevelsen av institusjon. 

– Handler flyttingen til Furutun om at kommunen vil spare penger?

– Nei, det handler om en helhetsvurdering og finne gode løsninger for brukerne, pårørende og de ansatte. Vi klarer ikke å gi god nok individuell tilpasning på den plassen vi har. Økonomien er en del av helheten. Vi ønsker å bruke mer midler på tiltak nærmere der familiene bor, sier Holstad.

– Ansatte har ikke fått munnkurv

Kommunedirektøren opplever debatten rundt Furutun som hard – med steile fronter. Holstad tror mange kvier seg for å delta.

– Vi opplever at mange pårørende heier på Furutun på bakrommet, men de er kanskje medlem av en organisasjon som fronter nei til Furutun veldig hardt, så de tør ikke si det høyt.

– Fontene har forsøkt å snakke med ansatte i tjenesten, men flere tør ikke å uttale seg, og det blir sagt at det kun er kommuneledelsen som kan uttale seg. Er det ikke viktig at de ansatte og fagfolkene som kjenner forholdene deltar i debatten?

– Jo, hundre prosent! Her må det ha vært en misforståelse i tjenesten. Ansatte i Fredrikstad kan uttale seg på vegne av seg selv – de har ikke fått munnkurv, sier Holstad, som sier hun vil ta en runde i organisasjonen for å klargjøre at de ansatte har ytringsfrihet.

– Internt må vi sørge for at ansatte kjenner til muligheten til å uttale seg på vegne av seg selv. Samtidig er det en belastning å stå i denne debatten – dialogen har vært spisset og bastant. Det er nok noen som derfor ikke har turt å uttale seg, og det er uheldig for demokratiet.

Etterlyser mindre enheter

Når lokalene i avlastningstjenesten nå har blitt for trange, mener professor Jan Tøssebro at kommunen burde brukt anledningen til å bygge mindre enheter. Han viser til et forskningsprosjekt han gjennomførte med foreldre, personalet og ledelsen i et bofellesskap.

– Det gjennomgående svaret var betydelig skepsis til større enheter – bortsett fra hos lederne. Det handlet mye om viktigheten av at de ansatte kjenner den enkelte bruker.

– Går det ikke an å lage flere små enheter i et stort bygg som Furutun?

– Det er helt sikkert mulig, og det kan redusere hvor mange personer barna må forholde seg til, men da skjønner jeg ikke hvorfor de skal samles på et ett sted hvis det skal fungere som fem enheter, sier han.

– Store boenheter gir ikke bedre fagmiljø

Tøssebro sier at det ikke er automatikk i at det blir et større og bedre fagmiljø selv om man bygger større institusjoner.

– Vi har ingen indikasjoner på at det er en fordel med store bofellesskap når det gjelder fagmiljø – det er ingen forskjell når det gjelder utdanning, tilgang på veiledning eller diskusjonspartnere. Det blir ofte brukt som et argument, men vi klarer ikke å finne igjen det i dataene vi har hentet inn, sier NTNU-professoren.

­– Kommunen skiller mellom bofellesskap og avlastningsboliger, og mener det sistnevnte ikke er et hjem. Er du enig i det?

– Det er selvfølgelig ikke det samme, men jeg kan ikke forstå at man kan legge bort logikken om et hjem bare fordi det er en avlastningsbolig. Det høres ut som et kunstig argument, mener Tøssebro.

Kaller små avlastningsboliger en utopi

I et skogholt en fem minutters kjøretur fra Fredrikstad sentrum, ligger en slitt teglsteinsbygning. Det skal mer enn en malingsstrøk for å få bygget klart. På tunet strekker furutrærne seg mot himmelen. En stor hage omkranser bygget. Skogen ligger rett bak. Ole Martin Kolberg er sikker på at kommunen får til å lage et bra tilbud her på Furutun. Det er uansett mye bedre enn Kjæråsen, mener han, som ligger klemt inne mellom en vei og jernbanen.

Simen Aker Grimsrud

­– Hvorfor kan det ikke heller bygges flere små avlastningsboliger?

– I en ideell verden ville det vært fint å bygge små enheter, men det er en utopi. Da er man avhengig av å få tak i mange gode fagfolk, men det er veldig utfordrende i tjenestene – spesielt sliter kommunen med å få tak i vernepleiere. I tillegg har ikke kommunen økonomi til det, sier Kolberg.

På Furutun er det et gammelt basseng som Kolberg håper kan bli rustet opp og være et tilbud til avlastningsboligene.

Simen Aker Grimsrud

Han sier at de ansatte er opptatt av å samle fagmiljøet – og at de mener det vil gjøre tjenesten bedre. For noen dager siden arrangerte han et medlemsmøte i FO Fredrikstad. Han forteller at det var unison enighet om å flytte til Furutun. Flere var frustrerte over debatten som har pågått den siste tiden.

– Som et medlem sa: Tror disse universitetslektorene som har skrevet under på oppropet at jeg blir en mindre empatisk person og dårligere fagperson hvis jeg kommer inn i bedre egnede lokaler å jobbe i?