JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Karin får ikke lenger drive solidaritetsarbeid i Madagaskar: – Trist!

– Jeg er dypt uenig i at FO ikke kan ha sine egne solidaritetsprosjekter, sier Karin Bergström.
Jeg er veldig ydmyk overfor våre sosialarbeiderkolleger etter å ha sett forholdene de jobber under og hvor mye de jobber, sier Karin Bergström (nr. 3 f.v.). Her er hun og Berit Musum fra FO Trøndelag sammen med kolleger på sykehuset i Antsirabe.

Jeg er veldig ydmyk overfor våre sosialarbeiderkolleger etter å ha sett forholdene de jobber under og hvor mye de jobber, sier Karin Bergström (nr. 3 f.v.). Her er hun og Berit Musum fra FO Trøndelag sammen med kolleger på sykehuset i Antsirabe.

Privat

solfrid.rod@lomedia.no

Karin Bergström leder Internasjonalt utvalg i FO Trøndelag. Hun har akkurat kommet hjem fra en av mange reiser til Madagaskar, der avdelingen har hatt et solidaritetsprosjekt siden 2016. Det har bestått av økonomisk støtte til skolegang for barn fra fattige familier og å bygge opp en organisasjon for sosialarbeidere.

Nå må Bergstöm og de andre i FO Trøndelag avslutte prosjektet, hvis de ikke får LO eller en annen stor organisasjon til å overta det.

Ønsker lokalt engasjement

Bakgrunnen er at FOs landsmøte i 2023 vedtok at avdelingene ikke lenger skal drive solidaritetsprosjekter selv. Unntaket er Ghirass barnekultursenter i Betlehem og samarbeid med Den palestinske sosialarbeiderforeningen i Betlehem.

Én prosent av medlemskontingenten settes fortsatt av til internasjonal solidaritet.

For å profesjonalisere arbeidet valgte forbundet prosjekter i regi av Norsk Folkehjelp og FOKUS. Bergstöm var en av dem som argumenterte mot endringen på landsmøtet, og er fortsatt kritisk til at avdelingene ikke kan ha egne solidaritetsprosjekter.

– Vi har helt siden starten ønsket et lokalt engasjement. Prosjektets identitet er at sosialarbeidere møter sosialarbeidere. Ja, det er krevende å drive i egenregi, men det har vi klart i disse årene. Hvis vi skal koble oss på større etablerte prosjekter, blir det på et mer overordnet nivå. Og det er ingen tegn på korrupsjon eller andre problemer her, sier Bergström.

Samler sosialarbeidere

Madagaskar er en republikk i Det indiske hav. Den tidligere franske kolonien har en av verdens minst utviklede økonomier. Landet har to sosialarbeiderutdanninger, en privat katolsk og en på universitetet i hovedstaden.  

I 2017 ble det stiftet en lokal sosialarbeiderforening i Antsirabe, med støtte fra FO Trøndelag. Det har vært viktig for at sosialarbeidere skal møtes og snakke om jobbene de står i, mener Bergström. De fleste jobber i ulike organisasjoner, men noen er også offentlig ansatt. Ikke alle får lønn for jobben de gjør.

– Å drive en fagforening i et av verdens fattigste land er noe helt annet enn det vi driver med her i Norge. Men det er verdifullt at sosialarbeidere, som tidligere ikke visste om hverandre, nå treffes. Det er viktig for dem, og det er viktig for sosialarbeideres status i landet, mener Bergström.

Å styrke lokale sosialarbeideres kompetanse er en viktig del av FOs prosjekt. Årlig holdes det workshops over tre dager med forelesninger, gruppearbeid og diskusjoner. Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Midt (RVTS) har stilt med folk som kan undervise. De har snakket om ulike temaer, men den røde tråden har vært traumer og hvordan sosialarbeidere kan møte mennesker som er traumatiserte.

Blyanter og kjeks

Den andre delen av solidaritetsprosjektet heter «Children in School». FO Trøndelag har overført 5.000 kroner annenhver måned, noe som sikrer 50 barn skolegang. Barna velges ut av sosialkontoret i Antsirabe, den nest største byen i landet. Pengene utbetales etter rapporter fra prosjektarbeidere lokalt.

I utgangspunktet er skolegang gratis på Madagaskar, men elevene må betale for noen eksamener. De må også selv sørge for uniform og noe skolemateriell, noe som er utenkelig for mange fattige familier.

– Pengene går skoleuniform, blyanter, skolemateriell og litt kjeks, sier Bergström.

Hun forteller at det har gjort inntrykk å møte skolebarna og deres familier.

– Vi har fått sterke vitnesbyrd om hva denne støtten har betydd. Nå kan vi altså ikke fortsette i FO-regi, og det er nok naivt å tro at vi får noen til å overta prosjektet. Så jeg er redd for at det går mot avvikling.

– Hva er det viktigste du har lært?

– Ydmykhet og vennlighet. Jeg er veldig ydmyk overfor våre sosialarbeiderkolleger etter å ha sett forholdene de jobber under og hvor mye de jobber. Og vennligheten vi har blitt møtt med. Vi har vært hjemme hos mennesker som ikke eier noe, og blitt møtt med åpne armer. Prosjektet har vært veldig lærerikt, ikke minst faglig.

– Hele FOs prosjekter

Ole Henrik Kråkenes i FOs politiske ledelse sier at FO fortsatt skal vektlegge medlemmenes engasjement i de to prosjektene som nå starter opp; i Guatemala gjennom Norsk Folkehjelp og i Tanzania gjennom FOKUS.

– Jeg forstår at det er ulike ønsker og meninger, men jeg vil understreke at det ble jobbet veldig godt med nye strukturer for det internasjonale arbeidet i forrige landsmøteperiode, og et samlet landsmøte stilte seg bak dette, sier Kråkenes.

For begge de nye prosjektene er det nå valgt ut ambassadører, som skal være med på prosjektreiser og ha et særskilt ansvar for å spre kunnskap om dette i forbundet.

– Ambassadørene kan inviteres til møter og samlinger ute i avdelingene for å fortelle om FOs solidaritetsarbeid, og vi vil lage egne podkastepisoder om prosjektene. Vi ønsker at hele organisasjonen skal ha eierskap til det, sier Kråkenes.

Ambassadørene møtes på nyåret, og den første reisen går til Guatemala i april neste år.