Anne M. Odland

anne@lomedia.no

Ungdom i Tromsø kan få en mentor hvis voksne er bekymra for dem eller atferden.

Mentoren skal være en beskyttende faktor i livet til ungdommen og er en viktig del av U16-modellen i Tromsø. Det er et tverrfaglig samarbeid som skal forebygge og redusere utenforskap, rus og kriminalitet i aldersgruppen 10 til 16 år.

Benjamin Salomonsen, Isak Arvola Kvammen og Marte Rowene Utby er mentorer for flere ungdommer hver.

De er utdannet i pedagogikk og leder også hver sin fritidsklubb i byen for aldersgruppen 9–13 år og 13–18 år.

– Vi skal være kule storebrødre og søstre, sier de.

Isak Arvola Kvammen, Marte Rowene Utby og Benjamin Salomonsen er klubbledere og mentorer i Tromsø. Denne kvelden er det åpent klubblokale fra 18 til 22, og det blir karaoke og FIFA-turnering. 

Marius Fiskum

Skal gjøre aktiviteter

De er sammen med ungdommene på fritidsklubb, eller de tar dem med i alpinbakken eller på treningssenter.

– Hvor tett er dere på ungdommen i hverdagen?

– Det er veldig forskjellig fra ungdom til ungdom. Noen har fast møtetid en til to ganger i uka, andre må man ringe og minne på at vi har avtalt, og det kan gå noen uker mellom hver gang, sier mentor Isak Arvola Kvammen.

Kravet er at ungdommen må si fra hvis de ikke kan. Grunnen er ikke viktig, men de skal lære å respektere avtaler.

– Det betyr noe at de har en voksen å si fra til. Det kan ta tid før de lærer det, sier han.

Da Kvammen opplevde at en ungdom han skulle være sammen med var rusa, kjørte han ungdommen hjem og ringte lederen. Han påpeker at andre skal ta seg av konsekvensene, mens han skal få til positiv aktivitet.

Rekrutterer unge voksne

Nå har åtte ungdommer i Tromsø en mentor.

– Hvis vi er bekymret for utenforskap og at en ungdom vil vikle seg inn i kriminalitet, rus og vold, så innkaller vi til møte, forteller lederne for mentorordningen, Sophie Leenderts og Jan Sølve Sato Nordengen.

Målet er at barn og unge skal oppleve positiv anerkjennelse, mestring og tilhørighet hjemme, på skolen og fritiden.

Mentorene skal være i alderen 20–25 år og skal være noen som skjønner livet til ungdommene. De rekrutteres fra studier som pedagogikk, psykologi, sykepleie og ergoterapi. Foreløpig er det ingen fra sosialt arbeid.

– Det er risikabelt at vi setter unge mennesker til å jobbe med de mest utfordrende ungdommene. Men vi tror på dette, sier Leenderts.

Sophie Leenderts har bakgrunn som psykiatrisk sykepleier og er mentorleder i Tromsø. 

Marius Fiskum

Mentorene som blir engasjert lønnes på timebasis. Det kan være typisk fire til åtte timer i uka.

Den faglige bakgrunnen for å bli mentor er ikke den viktigste, men at de har gode relasjonelle egenskaper. Dette sjekkes ut ved at de som er interessert jobber på fritidsklubb en periode, forteller lederne.

– Det kan være krevende å forholde seg til en ungdom som dagen før knuste en rute eller slo ned en annen. Menneskesynet og holdningen er viktig for hvem vi engasjerer som mentor, sier Nordengen.

Jan Sølve Sato Nordengen er utdannet spesialpedagog og er mentorleder.

Marius Fiskum

Viktig pionerarbeid

Inger Marie Holm holder på med en studie om ungdommenes erfaring med mentor sammen med kollega Anette Langås Larsen og kaller det viktig pionerarbeid.

Holm er førsteamanuensis ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Nord), jurist og sosiolog.

– Tromsø kommune har tatt steget og gjør en uvurderlig jobb med mentorordningen, sier hun.

At kommunen anerkjenner unge voksne uten formalkompetanse som viktige ressurser i ungdommenes liv, er spennende og unikt, mener hun.

Forskerne har dybdeintervjuet 15 ungdommer som har hatt mentor og som forteller hva det har betydd.

– Det overordnede svaret er at de opplever det positivt og trygt og at de har en ung voksen å kontakte når som helst, ikke bare mellom 8 og 16. De forteller at de opplever å ha relasjon til en voksen som virkelig bryr seg.

Kjærestevold: Unge krever at man skrur av snapkartet

– Tromsø lykkes

– Hvor ille har situasjonen vært for ungdommene som har fått mentor?

– Ja, det vet vi mye om. Av forskningsetiske grunner vil jeg være varsom med å gå inn på det, men det handler ofte om utenforskap på flere arenaer. Ungdommen kan ha utfordringer med helse, rus og tilknytning til kriminalitet.

Holm understreker at ikke alle ungdommer som får mentor er koblet til rus og kriminalitet.

Inger Marie Holm mener mentorordningen er spennende og unik.

Marta Anna Løvberg

– Virker mentorordningen?

– Om det er positive endringer i den forstand at de kommer seg ut av utenforskap kan vi ikke se ut fra den første studien. Vi vil derfor ha en oppfølgingsstudie to til tre år etter det første intervjuet.

– Vil du anbefale andre kommuner å innføre mentorordning?

– Absolutt, ja. Tromsø har lykkes godt. Det handler også om at de har modellen U16 i bunn for mentorordningen og at det er tett samarbeid med fritidsklubbene. En mentorordning kan nok også stå selvstendig, men i Tromsø er det forankret i dette tverrfaglige samarbeidet.

– Hva er viktig for at en mentorordning skal fungere?

– I Tromsø har ordningen en profesjonell ledelse, to personer i kommunen som er faglig kvalifisert for å være ledere for unge voksne som er mentorer.

– Hvorfor er det så viktig?

– Jo, de unge mentorene må stå i mange situasjoner som er utfordrende med rus, helse, kriminalitet og unge som kanskje sliter med alt dette samtidig. Å være en ung voksen i dette arbeidet og bli kontaktet dag og natt er ikke forsvarlig uten en god ledelse, sier Holm.

Mentorordningen

Jonny Røsbak Hanssen, enhetsleder for fritid i Tromsø kommune og leder for U16, mener mentorordningen er det sterkeste tiltaket de har utviklet.

– Vi som jobber med dette ser at vi lykkes og ikke lykkes. Forebygging tar tid. Resultater ser man over år, sier han.

Jonny Røsbak Hanssen er enhetsleder for fritid i Tromsø kommune.

Marius Fiskum

Han mener ideen om mentor er enkel:

– Vi så at ansatte i klubber hadde gode relasjoner med ungdom der ingen andre var i posisjon til å snakke med dem. Foreldre hadde mistet kontroll. Vi fikk ideen om at vi kunne koble en ungdom med en trygg voksen. Vi matcher mentor og ungdom som har like interesser, for eksempel å lage musikk, sier han.

– En slags støttekontakt?

– Vi kaller det ikke det. Det kan oppfattes stigmatiserende. Vi tenker på de som kule storebrødre og søstre, sier han.

Nytt at de var unge

I 2019, da U16-modellen ble etablert, var ungdommer på 8. trinn innblandet i alvorlige voldssaker i Tromsø. Hanssen beskriver stor frykt i ungdomsmiljøet. U16 og etter hvert mentorordningen ble et svar på det.

– Det var nytt for oss at de var så unge. Dette var en aldersgruppe som politiet ikke har virkemidler for. Nå jobber U16 mot barn i tiårs alder og ønsker å starte med seksåringene, sier han.

– Så unge! Hvordan er det blitt sånn?

– Mange spør om det. Det er en heldigitalisert generasjon. Alt blir filmet og spredt. De har den voldelige verden i lomma, sier Hanssen.

– Hvor stort er det unge kriminelle miljøet i Tromsø?

– Nå er det rundt fem til ti ungdommer som vi er spesielt bekymret for, sier han.

FO raser mot ny justisminister: – Jeg er opprørt på vegne av fagfolk som jobber med ungdom

Skryter av foreldrene

– Hva har skåret seg i hjemmene?

– Det er et spørsmål vi diskuterer mye. Foreldre har mista kontroll tidlig. Det kan være tilfeldigheter. Jeg liker ikke begrepet svake og ressurssterke foreldre. Dette kan ramme alle, sier han.

Han opplever at mange foreldre følger opp ungdommene svært godt.

– På sosiale medier leser vi «kor er foreldran!» De som skriver det skulle visst hvor mye tid foreldre bruker. De leter på natta. Det er heltidsjobb. De skal ha skryt, ikke kjeft, sier han.

– Men hva skjer i disse hjemmene?

– Noen barn har opplevd samlivsbrudd som har preget dem, og det er diagnoser som ADHD og psykisk uhelse. Mange opplever ikke mestring, verken på skole eller fritid, sier Hanssen.

Må snakke mer om idrett

Hanssen mener det må snakkes mer om idrett, ikke bare at det er dyrt å delta, men at det blir spesialisert så tidlig.

– Vi har skapt idrett som ekskluderer. Frafallet skjer tidlig.

Mange av ungdommene U16 møter har aldri drevet idrett eller de har falt ut tidlig. Når de slutter, bytter de ofte venneflokk og foreldrene mister oversikt.

– Når mestringen er å tjene penger på dop, eller få mestring ved å slåss, så må det erstattes med noe annet. Vi er opptatt av positiv aktivitet, sier han.