Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

Distriktshøgskolene (DH) var en del av 1970-tallets utdanningsrevolusjon. Som navnet tilsier skulle de gjøre det mulig å ta høyere utdanning utenfor de store byene, gjerne med et lokalt preg. Volda planla for eksempel en medieutdanning rettet mot lokaljournalistikk og et norskstudium med vekt på nynorsk. Siden området hadde et rikt organisasjonsliv falt det naturlig å opprette en utdanning for velferd og organisasjon. Denne hadde både en teologisk og en allmenn linje, en bred studieplan og ambisjoner om å utdanne folk til å jobbe i alt fra forsvaret og handelsflåten til skole, idrett og velferdsarbeid.

Daværende hovedfagsstudent i pedagogikk, Kåre Heggen, kom tilfeldigvis til Volda i januar 1973. Han hadde fått tilbud om å jobbe med et forskningsprosjekt om ungdomsmiljøer, men ble raskt interessert i kaoset rundt den nye velferdsutdanningen.

– Det politiske vedtaket om DH i Volda kom først. Så det var litt sånn: Nå har vi denne høgskolen. Hva skal vi fylle den med?, forteller Heggen, som ble sentral i utviklingen av sosionom- og barnevernspedagogutdanningene i Volda. Dette er i dag et av de største fagmiljøene på høgskolen med mer 400 studenter og rundt 25 fagansatte. Heggen har vært instituttleder og dekan, og jobber fortsatt for høgskolen selv om han er pensjonert. Nå ser han fram til jubileumskonferansen, som holdes 31. mars og 1. april.

Vurderte rettssak

Det første kullet i velferd og organisasjon var så misfornøyd at noen snakket om advokat og mulig rettssak. De mente de fikk mye mindre og dårligere undervisning enn de var forespeilet. Heggen, som selv studerte på Universitetet i Oslo den gangen, fikk hanket inn en medstudent derfra til å forelese. Det roet gemyttene, og lærere og studenter staket sammen ut kursen mot en mer sosialpedagogisk velferdsutdanning. Dette var allmøtenes tid, erindrer Heggen.

Men den nye DH-utdanningene møtte motbør på alle kanter. Universitetene mente at DH-ene utvannet akademia. Og både de etablerte sosialhøgskolene, og Norsk sosionomforbund (NOSO) motarbeidet og boikottet DH-versjonen av sosialarbeidere. Slike utdanninger burde ikke distriktshøgskolene drive med, mente de. På arbeidsplassene satt ledere utdannet på sosialhøgskolene og ansatte folk.

– Vi var gjøkungen fra Volda. Våre studenter ble valgt bort i arbeidslivet, så vi skjønte at vi heller måtte planlegge en treårig sosionomutdanning, forteller Heggen.

Han hadde hele tida hatt god kontakt med departementet, som fortsatt støttet opp under «gjøkungen fra Volda». Men nå ventet ny motstand, denne gang fra politikere i nabofylket Sogn og Fjordane, som den gangen ikke hadde høyere utdanning. De syntes Møre og Romsdal hadde fått nok ressurser på den fronten. Stortingspolitikerne lyttet til dem, og vedtok at det heller skulle etableres en ny sosialskole i Florø. Den ble det aldri noe av. Men nok en gang måtte lærerne på Høgskulen i Volda spørre seg hva de egentlig skulle drive med. Svaret ble at de slo til på et tilbud fra departementet om å opprette den første treårige barnevernsutdanningen i 1980.

– Vi syntes det var spennende, og helt i tråd med den sosialpedagogiske utdanningen vi hadde skapt. Det var kimen til det fag- og forskningsmiljøet vi har i dag. I starten var det yrkesutdanninger med lite forskningsaktivitet, men etter hvert ble det en sterk faglig utvikling, fastslår Heggen.

Studentene spilte en sentral rolle da nye utdanninger ble etablert på 1970-tallet.

Høgskulen i Volda

Før og nå

Gjennom 80-talet ble det arbeidet for å styrke tilbudet i Volda med en sosionomutdanning. Den var på plass i 1991, i stor grad etter planene som ble lagt tidlig på 70-tallet. I 2008 fikk Volda masterstudium i sosial- og helsearbeid, og fra 2015 også doktorgradsutdanning i samarbeid med Høgskolen i Molde. Men det hele startet altså i 1971. Dermed skulle 50-årsjubileet vært markert i fjor, men ble utsatt på grunn av pandemien.

Jubileumskonferansen vier den første dagen til historiske tilbakeblikk, mens dag to tar opp dagens utfordringer i barnevern, Nav, psykisk helse og arbeid med migranter. Blant innlederne er flere tidligere studenter og ansatte på Høgskulen i Volda. Ingerid Aamodt studerte i Volda på 70-tallet og jobber nå på Regionsenter for barn og unges psykiske helse ved Helseregion Øst og Sør. Hun skal snakke om sosialt arbeid i psykisk helsevern.

Lars Inge Terum, professor ved Senter for profesjonsstudier ved OsloMet, tar for seg sosialt arbeid i Nav. Marianne Rugkaasa er professor i sosialt arbeid på OsloMet og har også en professor 2-stilling i Volda. Hun skal innlede om sosialt arbeid i et flerkulturelt samfunn. Faglige utfordringer i barnevernet skal belyses av Kari Killén, barnevernsnestor og kjent for mange fra pensumlister og forelesninger.

Universiteter starter forskerskole i sosialt arbeid: – Hvis vi sammenligner oss med helsefagene, er vi ganske svake på forskning

– Har aldri angret

Kåre Heggen skal fortelle om oppstarten sammen med andre pionerer, som Hallgerd Conradi, Gunnar Stave og Tor-Johan Ekeland.

– Det er viktig å ta vare på historien om disse utdanningene, fra kaoset som rådet i starten til dagens sterke fagmiljø, sier han.

Selv hadde han tidlig på 70-tallet sett for seg å jobbe på lærerutdanningen, og tatt fag som matematikk og pedagogikk. Tilfeldighetene ville det annerledes.

– Jeg skulle bare en kort tur innom Volda. Men jeg ble der, og det har jeg aldri angret på.

Fikk du med deg denne?

Her gir sosionom Silje ukrainske flyktninger råd om hvordan de kan takle krisereaksjoner