Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Merete Holme har innredet et musikkrom på Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) Oslo Syd på Mortensrud. Gitarer henger på veggen, her er keyboard, trommesett, mikrofon og forsterker, rytme-egg og notestativ.

Holme er musikkterapeut og sti­pen­diat i fagseksjon for musikkpedagogikk og musikkterapi ved Norges musikkhøgskole og er i gang med en åpen klinisk studie på ungdom 14–18 år med emosjonelle vansker.

Ungdommene som sier ja til å delta i studien, får ti timer med henne i musikkterapi og hjemmeoppgave mellom sesjonene.

Hva kan komme ut av det? Kan musikk bidra til å regulere følelser for ungdom med angst og depresjon?

– Studier av musikkterapi hos voksne med depresjon og schizofreni viser signifikant positiv effekt på symptomer og forbedringer i daglig funksjon. Vi mangler studier av musikkterapi til ungdom med emosjonelle vansker, sier Holme.

Hun skal dokumentere hvordan ungdom opplever tilbudet. Datainnsamlingen vil foregå med spørreskjemaer på tre tidspunkter. I tillegg vil deltakerne bli intervjuet etter terapien for å utforske hvordan musikk kan bety noe for den psykiske helsen.

Faglige retningslinjer

Musikkterapi er anbefalt i Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer for blant annet voksne med psykoselidelser og i rusomsorgen.

I tillegg er musikkterapi eller behandling med musikk nevnt i retningslinjer for palliasjon for barn og unge, kreft hos barn, oppfølging av for tidlig fødte, for spiseforstyrrelser og for demens.  

Holme vet at det kreves en høy standard i forskningen for å få gjennom nye terapiformer, men hun håper datainnsamlingen hennes kan være et skritt på veien til å vise hva musikk kan bety for ungdom i psykisk helsevern.

– Jeg vil finne ut om musikkterapi er et nyttig tillegg i behandlingen for denne gruppen, til det som allerede er anbefalt; samtaleterapi og eventuelt medikamentell behandling. Vi vet ikke nok om musikkens nytteverdi i behandling, sier hun.

Merete Holme har innredet musikkrom på BUP Oslo Syd.

Anne Myklebust Odland

Studien skal brukes til å evaluere om musikkterapi som et tillegg til standard behandling kan gi forbedring for deltakerne, i symptomene på depresjon, angst, emosjonell regulering, forbedringer i livskvalitet og daglig funksjon.

– Hvis det viser seg at musikkterapi har god effekt, hva vil skje med behandling til denne gruppen?

– Det vil fortsatt være en lang vei å gå. Det er få musikkterapeuter som er ansatt i BUP som kan gi et tilbud, sier Holme.

De er relativt få musikkterapeuter som er ansatt i poliklinikker for barn og unge. Trolig kan hun telle dem på en hånd.

– Musikkterapeut blir ikke sett på som nødvendig å få tak i, selv om BUP er tverrfaglig og Helsedirektoratet anbefaler yrkesgruppen til mange voksne pasienter, sier hun.

En gyllen periode

Ungdommene som blir spurt om å delta i studien hennes går først gjennom et psykiatrisk intervju, hvor de blant annet blir kartlagt for angst og depresjon. Holme sier de må ha disse vanskene i en eller annen grad for være med i datagrunnlaget.

– Felles for mange jeg får inn i musikkrommet er at de trenger en ny arena å mestre på, sier hun.

Hun sier hun har mange fine samtaler med behandlere i BUP som ser nytten av å ha «flere veier inn» til en ungdom og at musikk kan være en måte å få tilgang til følelser.

Holme viser til at man med barn kan bruke leketerapi, mens tenåringene verken er i modus for å leke eller har ferdig utviklet kognitive funksjoner til kommunikasjon som voksne har.

– Derfor tenker jeg på ungdomsfasen som en gyllen periode for musikkterapi. Mange opplever identitetskrise i denne tiden. Jeg tenker musikk kan brukes aktivt til å utforske og styrke identitet og at musikk har et stort potensial når man strever i kommunikasjon.

– Hva gjør musikk som ord ikke gjør?

– Her og nå-opplevelsen gjør at man får lettere kontakt med emosjonene, gjennom lytting og spilling med en terapeut, sier hun.

Sjur gleder seg alltid til jobb mandag morgen. Da gjør vernepleieren det han trives best med

Den første timen

I den første musikkterapi-timen prater de mest, blant annet om det musikalske landskapet ungdommen er i.

De må ikke ha spilt et instrument, men hun spør dem om hvorfor de vil prøve musikkterapi og hvilke forventninger de har.

– De fleste bruker jo musikk i hverdagen på en eller annen måte, enten de lytter til musikk, eller har prøvd et instrument, sier hun.

Noen av ungdommene kan spille fra før, andre lærer det.

Anne Myklebust Odland

Holmes rolle er å være nysgjerrig på de musikalske ressursene og hvordan det kan være en inngang til å jobbe med noe av det som er vanskelig.

– Ungdommene kan si noe om det de strever med til meg hvis de vil. Dette kan komme på ungdommens initiativ ut ifra musikken vi jobber med som kan ha viktige tekster for de, sier Holme.

I første time avtaler de en låt ungdommen skal lytte på til neste time, så finner de en låt de skal spille sammen. Noen vil lære seg piano eller gitar, og Holme skriver ut akkorder eller noter.

Utfyller hverandre

– Det skjer noe i relasjonen når vi setter oss ned med et instrument. Man må være til stede her og nå, finne tempo sammen, lytte til klanger. Stemmene vibrerer sammen når vi synger, vi nærmer oss hverandre i musikken, sier hun.

– Er det deg de betror seg til og ikke behandleren på naborommet?

– De andre behandlerne og jeg er et godt team. Ungdommene får god hjelp hos behandlerne på BUP, men noen trenger noe annet. Jeg ser ikke på dette som en konkurranse. Vi er ulike fagpersoner som utfyller hverandre og er viktige på hver våre måter, sier Holme.

– Hva er terapien i å lage musikk sammen?

– Ungdom kan oppdage en vitalitet, noe de mestrer eller liker å holde på med, sier hun.

Vil du bruke musikk i jobben? Her er ekspertens seks tips

Leker med rytme og tempo

Tilbakemeldingene hun får tyder på at musikk er en aktivitet som gir dem glede. Noen har klart å oppsøke fritidstilbud, fordi de har kjent på mestring i musikkterapien.

– Noen forteller at de klarer å overkomme en angst på å gå ut i verden og ta i bruk seg selv. En ungdom sa til meg at hun hadde fått en annen posisjon på skolen: «Nå er jeg hun som kan spille piano», forteller Holme.

– Kan ungdom virkelig lære et instrument på de få timene hos deg?

– Jeg er ikke pianolærer. Jeg er opptatt av å tilrettelegge timene slik at det høres bra ut med musikk de liker og på et nivå de mestrer.

Noen ganger bruker hun improvisasjon og det å jobbe med rytme og tempo, for eksempel med tromme og piano sammen.

– Et hovedpoeng i musikkterapien er erfaringene ungdommene gjør seg i relasjon med meg og musikken, sier hun.

Drøm for fremtiden

– Er 10 timer musikkterapi virkelig nok til å gi effekt?

– Jeg merker at ti timer er lite. Min drøm for fremtiden er en tverrfaglighet i BUP der musikkterapeutene har en naturlig plass, sier Holme.

Holmes drøm for fremtiden er flere musikkterapeuter i poliklinikker som behandler barn og unge.

Anne Myklebust Odland

Hun er overbevist om at de som er pasienter i psykisk helsetjeneste trenger mer enn verbal-terapi og medisiner.

– Hvis BUP blir et sted som også tilbyr mer aktivitet i terapi, så tror jeg det kan bli veldig bra. Derfor mener jeg poliklinikkene bør ha gymsal og musikkrom, sier Holme.

Fontene har spurt seksjonsleder ved BUP Oslo Syd om en kommentar om hva hun tenker om prosjektet og hvilke erfaringer behandlere på BUP så langt har med bruk av musikk i behandling. 

– Vi har ikke evaluert prosjektet og har ingen målinger på effekt, skriver psykologspesialist Silja Bjørgulfsdottir i e-post.