Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

Da Jartrud Sofie Frafjord begynte som psykolog i familievernet i Troms for sju år siden, fikk hun raskt saker der barn motsatte seg samvær med en av foreldrene. Hun var usikker på hvor mye hun skulle presse barna og hvordan hun skulle snakke med foreldrene om dette.

– Dette var ikke på pensum på psykologi, og heller ikke for mine kolleger som hadde studert familieterapi. Vi var like usikre alle sammen, erindrer Frafjord.

Hun begynte å søke etter litteratur. Det fantes lite på norsk, mens det internasjonalt var stor strid om begrepet «parental alienation», som oversettes til foreldrefremmedgjøring eller foreldrefiendtlighet.

– Konfliktene mellom fagfolk virket like steile som konfliktene mellom foreldrene jeg jobbet med. At debatten var så polarisert, gjorde meg ekstra nysgjerrig, sier Frafjord.

– Underkommunisert og misforstått

I 2018 ble hun leder av Familievernets spisskompetanseteam «Samtaler med barn», som ligger under Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat). Da sendte hun ut spørreundersøkelse til alle ansatte i familievernet for å finne ut hvilke temaer de ønsket mer kunnskap om. Barn som ikke vil på samvær kom helt på topp. Siden har Frafjord og hennes kolleger laget webinar, kortfilmer og en veileder om temaet. Responsen har vært overveldende, forteller psykologen. Fagfolk melder at dette er svært nyttig for dem, fordi de har mange slike saker. Og hun får mange e-poster fra fortvilte foreldre, som opplever at barnet velger dem bort. Hun kontaktet Fontene etter å ha lest et debattinnlegg fra en far som opplever at barnet har vendt seg mot ham. Han mener fagfolk trenger mer kunnskap.

– Jeg er enig i at dette har vært et underkommunisert og til dels også misforstått fenomen som både barnevern, familievern, dommere, sakkyndige og andre fagpersoner trenger mer kunnskap om, sier Frafjord.

Ulike årsaker

Barn som tar avstand fra en forelder er et komplisert fenomen som forekommer i ulik grad og har ulike årsaker. Det kan handle om barnets egne behov og en sterkere tilknytning til en av foreldrene. Men det kan også handle om at rollene er forstyrret, slik at barn blir omsorgspersoner for voksne. Den mest alvorlige varianten kalles foreldrefiendtliggjøring, og handler om en splitting hos barnet der den ene forelderen idylliseres mens den andre demoniseres.

Når barnet vender seg mot en av foreldrene – det trengs mer kunnskap om foreldrefiendtlighet

Frafjord understreker at noen barn trenger å beskytte seg mot foreldrene. Det kan skyldes vold og overgrep eller en form for utrygghet de opplever i relasjon til ustabile foreldre. I slike tilfeller må voksne ta ansvar for at barn ikke utsettes for skadelig samvær, påpeker hun.

Barn trenger hjelp til forsoning

Det er normalt for barn å reagere sterkt på det foreldre sier og gjør, fastslår Frafjord. De kan bli både såra og sinte, og dømme foreldrene hardt. I familier som bor sammen vil det som oftest gå over, enten fordi man snakker ut og ber om unnskyldning eller bare fordi tida går og dagen etter en opprivende krangel gjør man noe hyggelig sammen. Når de voksne har gått fra hverandre og det er høyt konfliktnivå, får ikke barnet alltid den nødvendige hjelpen fra voksne til å forsones etter harde ord, forklarer Frafjord. At mor eller far får ny kjæreste kan for eksempel utløse et sterkt sinne hos et barn.

– Barn kan si at de hater faren sin eller har verdens verste mor. I sånne situasjoner trenger barnet hjelp til å gå videre og bli minnet på at de tross alt er veldig glad i begge foreldrene. Hvis den forelderen barnet foretrekker er like svart/hvitt og lite forsonende som barnet, kan barnets vonde følelse derimot bli opprettholdt og forsterket, forklarer Frafjord.

– Voksne må være voksne

I alvorlige tilfeller av foreldrefiendtliggjøring kan dette være bevisst fra den ene forelderen for å sette barna opp mot den andre. Men som oftest er det ikke det, sier Frafjord.

– Foreldre skjønner ikke alltid at deres bitterhet og fiendtlighet smitter over på barnet, forklarer hun.

Foreldre må veiledes til å bruke foreldremyndigheten sin, ikke bare lene seg på at barnet ikke vil, påpeker Frafjord. De trenger også veiledning for å forstå barnets reaksjon. Foreldre som er knust etter et brudd kan trenge hjelp til å forstå at barnet ikke skal være venn eller terapeut.

– De voksne må være voksne, slik at barn får lov til å være barn.

– Vi må forebygge mer

Når situasjonen først har låst seg, kan det være vanskelig å løse opp i konflikten. Derfor må det forebygges mye mer enn i dag, mener psykologen.

– Vi må tidlig ut med en gang det er brudd mellom foreldrene for å snakke om at det er deres gjensidige ansvar å legge til rette for at barna kan ha et godt forhold til begge, uavhengig av hva som har skjedd mellom dem. I familievernet møter jeg foreldre som sier «det er ikke min jobb å fikse forholdet mellom de to». Da sier jeg: «Du er den eneste forelderen barnet hører på nå. Da blir det ditt ansvar å påvirke barnet i positiv retning og legge til rette for at barnet kan ha et godt foreldre til begge foreldrene».

Filmer og informasjonsmateriell ligger åpent tilgjengelig på Bufdirs nettside.

I en av filmene gjennomgår Frafjord fem ulike former for samværsvegring.

Tre råd til barnevernet

Ansatte i barnevernet trenger også mer kunnskap om barn som vender seg mot en av foreldrene, mener Frafjord. Hun har tre råd til dem:

• Barnevernet må undersøke omsorgsevnen i begge hjem, ikke bare det hjemmet barnet ikke vil til. Det kan være mange grunner til at barn bare vil være hos den ene forelderen, for eksempel frykt for at mor eller far vil ruse seg eller ta livet sitt hvis hun eller han er aleine.

• Hvis omsorgsevnen er god nok i begge hjem, må barnevernet legge litt press på den forelderen som barnet har tillit til. Jeg hører mange historier om at barnevernet trekker seg ut. Jeg mener at de må utfordre den foretrukne forelderen til å utøve sin foreldremyndighet og ta gode beslutninger på vegne av barnet.

• Barnevernet må ha et godt samarbeid med familievernet. Her i Tromsø er det på plass, men mange steder er det helt fraværende. Det er veldig viktig. Vi i familievernet kan tilby samtaler, mens barnevernet har mer myndighet til å gripe inn i familien, sier Frafjord.

Til foreldre: – Ikke gi opp

– Hva med faren bak innlegget, som var bakgrunn for at du kontaktet Fontene. Hvilket råd har du til ham og andre i samme situasjon?

– Send brev eller melding med jevne mellomrom, si «jeg er glad i deg og ikke sint på deg», vis at du er der og vil ha kontakt. Og prøv også å ikke la livet stoppe helt opp. Det er en tung sorg å miste sitt eget barn. I tillegg til sorgen er det mye skam knyttet til dette. Og andre tenker at du må være en forferdelig forelder siden barnet ikke vil ha kontakt. Men sånn er det ikke. De fleste som opplever dette er helt vanlige foreldre, sier Frafjord.

Vil du lese mer? Her finner du veilederen utviklet av spisskompetanseteamet.