Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Barn og ungdom må ofte flytte langt av gårde når barnevernstjenesten kontakter Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) for å få en plass i et nytt fosterhjem eller på institusjon. Det går fram av Tilsynsmeldingen 2017 fra Helsetilsynet. Tilsynet beskriver hvordan Bufetat i alle fem Bufetat-regionene svikter i å sikre barnets medvirkning i tiltakene, både i akuttsituasjoner og i planlagte institusjonstiltak.

– Kritikken er alvorlig. Vi avdekker at barnets behov ikke blir tilstrekkelig kartlagt, vurdert og dokumentert ved plasseringer, sier avdelingsdirektør i Helsetilsynet, Børge Tomter til Fontene.

• Les om Gyda ressurssenter for barn og unge i Larvik, som er opprettet for å hindre at ungdom må flyttes langt

HELSETILSYNET: Børge Tomter er avdelingsdirektør i Helsetilsynet og sier kritikken mot Bufetat er alvorlig.

Helsetilsynet

230 saker i hele landet

Fylkesmennene har gått gjennom 230 saker. Tilsynet viser at Bufetat gir tilbud om akuttplassering innen fristen på to timer. Problemet er at barna ofte må flytte så langt at det blir vanskelig å holde kontakt med nettverk og familie. Det går heller ikke fram av dokumentasjonen hvorfor tiltaket er det beste for barnet.

– For noen kan det være nødvendig å flytte langt for å avskjerme dem fra et miljø. Men da må det begrunnes. Til dels mangler begrunnelser for hvorfor barn flyttes dit de gjør. Eller så har ikke Bufetat dokumentert at de har bedt kommunen formidle hva barnet mener, sier Tomter.

– Når ting skjer akutt, vil det naturlig nok være mindre tid til å vurdere. Men også i planlagte plasseringer ser vi at dette skjer, sier Tomter.

• Else Karin har tatt master, men får ikke betalt for det

– Kritikken er alvorlig

Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufir) styrer Bufetat. Direktoratet skriver i en e-post til Fontene at det er svært alvorlig når Fylkesmannen påpeker lovbrudd i deres tjenester, og at dette er noe de tar på største alvor.

– Barns rett til å medvirke har de siste årene blitt styrket i lovverket. Likevel ser vi at dette ikke blir godt nok ivaretatt. Når tilsyn avdekker svikt, er dette viktige tilbakemeldinger for oss i arbeidet med å gjøre tjenestene bedre for barna, skriver seksjonssjef Anders Henriksen på e-post til Fontene. «Barnevernet må bli bedre på å dokumentere og snakke med barna, få frem deres meninger og ta det med i de avgjørelsene som blir tatt», skriver han.

• Barnevernet i Bergen får 26 nye stillinger

Krevende situasjoner

Han mener det kan være ulike årsaker til hvorfor det er så vanskelig å få til at barnets stemme skal bli hørt.

– Ofte ønsker de ansatte å snakke med barna, men det kan være ulike barrierer som gjør at de ikke får gjennomført samtalene godt nok. Det kan handle om ressurser og tidsbruk, og kompetanse til å få til meningsfulle samtaler. Barnevernet står i mange krevende situasjoner der ulike hensyn må tas, skriver han.

Han viser til at det stadig stilles høyere krav til barnevernet og at barn har mer komplekse behov.

– Vi ser at barnevernet trenger å vite mer om hvordan juridisk og barnevernfaglig kunnskap kan brukes for å sikre barns medvirkning. Kompetansen om hvordan barnevernet skal vektlegge og dokumentere barns mening må høynes, skriver Henriksen.

– Hva gjør dere med kritikken?

– Flere forbedringstiltak er satt i gang. Inntaksrutinene skal justeres, og det skal innføres avklaringsmøte for alle barn som formidles nytt tiltak/ fosterhjem. Formålet med avklaringsmøtet er å få frem barnets og familiens synspunkt. Det skal også gjennomføres en undersøkelse for å innhente erfaringer fra barn rett etter plassering om hvordan de har opplevd det. I tillegg er det igangsatt og planlagt ulike kompetansehevingstiltak både i det statlige og kommunale barnevernet. Regionene har også satt i gang tiltak der de har egne behov, svarer Henriksen.

Politisk behandling til høsten

Riksrevisjonens rapport om Bufetats bistandsplikt ved akuttplasseringer i barnevernet peker også på en del utfordringer. Den skal behandles i Stortinget til høsten. Svein Harberg (H) sitter i kontroll- og konstitusjonskomiteen og er saksordfører for saken.

HØYRE: Svein Harberg er opptatt av et mangfold i tilbudet slik at plassering kan tilpasses den enkelte bruker.

C W Wesenberg

– Høyre er opptatt av at det er et mangfold i tilbudet slik at plassering kan tilpasses den enkelte. Dette kan gjøre at det ikke alltid kan skaffes plassering i hjemkommunen. Det tror jeg heller ikke er avgjørende, men flytting over store avstander og manglende mulighet til kontakt med personer som står en nær er en utfordring. Nærhet vil som hovedregel være et viktig kriterium som bør søkes oppfylt. Dette er noe vi vil se på i behandlingen av Riksrevisjonens rapport, skriver han på e-post til Fontene.

Kari Henriksen (Ap) sitter i Familie- og kulturkomiteen på Stortinget. Hun mener utgangspunktet for alle tiltak er at det skal være barnas beste og deres behov som skal være førende.

– Vi registrerer de kritikkverdige tilbakemeldingene om at barnas stemme ikke er godt nok med i avgjørelser. Stortinget har vedtatt en ny lov, der det er tydeliggjort at barnets stemme skal høres og at den skal telle. Det er viktig for oss at det skjer, skriver hun til Fontene.

ARBEIDERPARTIET: Kari Henriksen sitter i Familie- og kulturkomiteen på Stortinget og har registrert de kritikkverdige tilbakemeldingene.

Stortinget

Tidkrevende anbud

At kommunene skal drive egne institusjoner mener hun kan være en god løsning.

– Men vi er opptatt av at det ikke må gå på bekostning av den forebyggende virksomheten til det kommunale barnevernet. Vi må heller ikke vanne ut den kompetansen som finnes i institusjonstjenesten, skriver Kari Henriksen (Ap).

– Men trenger vi flere kommunale tiltak?

– Tilbakemeldinger jeg har fått fra tilbydere til kommunale tjenester, er at de ikke vil legge inn anbud fordi det er for tidkrevende og binder opp mye administrative ressurser. De velger derfor å tilby tiltak direkte til kommunene. Vi er for økt langsiktighet og flere løpende avtaler mellom ideelle tilbydere og den offentlige barnevernstjenesten både i kommunal og i statlig regi.

• Les også: Rusavhengige kan miste viktig dagtilbud

• Reportasje: – Vi burde fått krisehjelp, men vi er jo bare barnevernsforeldre