Simen Aker Grimsrud

simen@lomedia.no

Hun har fulgt lønnsoppgjørene tett i mange år. Forsker Kristine Nergaard ved forskningsstiftelsen Fafo ble ikke veldig overrasket over at hovedsammenslutningen Unio brøt samarbeidet med LO og YS og vil inngå et samarbeid med Akademikerne i lønnsoppgjøret i staten.

Unio og Akademikerne organiserer kun ansatte med høyere utdanning, mens LO og YS også har medlemmer uten høyere utdanning. Akademikerne krever vanligvis at lønnstilleggene skal fordeles lokalt, mens LO og YS ønsker at størstedelen av potten skal fordeles sentralt.

Nergaard mener Unios sidebytte kan være dårlig nytt for LO, som ønsker å rekruttere flere medlemmer med høyere utdanning.

– Det vil nok være en utfordring for LO-forbund som konkurrerer med Unio-forbund når det gjelder å rekruttere høyere utdannede på høyskoler og universiteter, sier forskeren.

– Lavtlønte kan få mindre

Når Unio, som tidligere har samarbeidet med LO og YS, inngår samarbeid med Akademikerne, blir denne tariffavtalen den største i staten. Ifølge Nergaard betyr det mest sannsynlig at Akademikerne/Unio får potten for ansatte som ikke er fagorganisert. Tidligere har LO, YS og Unio fordelt denne potten.

– Det er en game changer i staten, sier Nergaard.

– Hva kan det bety for lønnsutviklingen til ansatte med høyere utdanning som er organisert i et LO-forbund?

– Det er vanskelig å si, for vi vet ikke ennå hvordan dette lander. Men det betyr i hvert fall at Unio-forbundene får større kontroll på egen pott. De kommer til å få en pott som er regna ut med tanke på lønnsmassen. Med høy gjennomsnittslønn blir denne ganske stor, og de slipper å bruke tilleggene de får på å løfte ansatte som er lavtlønte, sier Nergaard.

For LO-forbundene blir det motsatt. Det er færre høyere utdannede som skal bidra til en eventuell utjevning.

– Det blir spennende å se hva LO gjør. Det kan hende at LO må vise at også de prioriterer høyere utdannede, så dette kan kanskje påvirke hvilke krav LO-forbundene stiller.

Spent på hva arbeidsgiver gjør

LO vil sørge for at alle grupper, både de uten utdanning utover grunnskole, ansatte med fagbrev og de med høyere utdanning, får reallønnsvekst. Altså at lønna blir høyere enn prisveksten. Kristine Nergaard er spent på å se hvordan LO vil balansere dette.

– Det er også et spørsmål om hva arbeidsgiver vil gjøre, for her snakker vi om folk som jobber side og side. Jeg vil tro at dette vil føre til et større press fra arbeidsgiversiden om at de vil ha lokale potter i avtalen til LO og YS. Det kommer nok til å bli en utfordring for LO-forbundene, sier Nergaard.

Hun mener det ville vært en fordel for LO-forbundene om Unio fortsatt hadde samarbeidet med dem. Utfordringen for LO, mener hun, er at de organiserer et bredt spekter av arbeidstakere og dermed ikke bare kan prioritere ansatte med høyere utdanning.

– Ryggmargsrefleksen i LO i offentlig sektor har vært at man ønsker en sentral avtale, og fordele lønna i de forhandlingene hvor de har streikerett. Når pengene fordeles lokalt, vil man ikke ha streikerett på profilen, sier Nergaard

– Ansatte på høyskoler vil merke det

– Vil det påvirke maktbalansen i fagbevegelsen i staten?

– Det har nok en del å si for selve forhandlingene. Det vil nok få særlig utslag for LO-forbundene på arbeidsplassene hvor de nå blir minst. FO og NTLs medlemmer på høyskoler og universiteter vil nok merke det. De vil ha en lønnsdannelse som er annerledes enn flertallet av kollegene deres har. I fengselsetaten og i Forsvaret vil det nok ha mindre effekt på lønnsforhandlingene, sier Nergaard.

– Risikerer FOs medlemmer på disse arbeidsplassen å få mindre i lønnsøkning enn kollegene?

– Ja, men så kan de få mer enn de som kommer dårlig ut i lokale forhandlinger. Det kommer også an på hvor stort det generelle tillegget blir og hvem man sammenligner seg med. Hvis alt gis lokalt, risikerer noen ikke å få lønnstillegg i det hele tatt.

– Ikke fare for smitte

At Unio nå vil samarbeide med Akademikerne i lønnsoppgjøret i staten, tror ikke Nergaard vil smitte over på andre oppgjør. I kommunesektoren (KS-området) er det én hovedtariffavtale for alle.

– I KS-området har ikke Unio ønske om lokal lønnsdannelse. Der er det Utdanningsforbundet som dominerer i Unio, og de har vært veldig skeptisk til det. I skoleverket er det tradisjon for at de ikke ønsker det de kaller trynetillegg. I Spekter-området hvor Sykepleierforbundet er størst, vil det også være uaktuelt, for der har hver hovedsammenslutning sin egen avtale, sier Nergaard.

– Hvordan vil forhandlingene i staten foregå i praksis nå som Unio vil samarbeide med Akademikerne? Er det viktig ikke å være den første som blir enige om et resultat?

– Det blir nok krevende forhandlinger i år, men på Akademiker-avtalen vil det være færre ting å forhandle om. Det kan hende de kunne blitt enige i forhandlinger, men likevel velger å vente på at LO og YS skal bli ferdige. Det er litt risky å være ferdig for tidlig, for man ønsker å ha litt kontroll på hva de andre får. Men det er vanskelig å spå fordi vi aldri har vært i en situasjon der avtalen med generelle tillegg er den minste.

– Gir det større fare for streik i staten?

– Nei, det tror jeg ikke.