Anders Hauge-Eltvik og Simen Aker Grimsrud

anders@lomedia.no simen@lomedia.no

Lønnsoppgjøret for rundt 166.000 statsansatte startet klokka 10, og LO Stat går inn i forhandlingene med følgende hovedkrav:

• Reallønnsvekst for alle.

• Kompensasjon for mindrelønnsutvikling i forhold til industrien i inneværende tariffperiode.

• En generell lønnsutjevning.

• Minske forskjellen mellom kvinner og menns lønn.

• Ivareta de lavest lønte arbeidstakerne.

Forhandlingene skjer mellom staten som arbeidsgiver, og LO Stat, YS Stat, Unio Stat og Akademikerne stat på arbeidstakersiden.

FORHANDLINGSLEDERE: Guro Elisabeth Lind (UNIO), Pål Arnesen (YS), personaldirektør i Staten Gisle Nordheim, Kari Tønnessen Nordli (Akademikerne) og Egil André Aas (LO Stat).

Eirik Dahl Viggen

– De som tjener minst rammes hardest

LO Stat-leder Egil André Aas forventer et krevende lønnsoppgjør.

– Det blir et spesielt lønnsoppgjør i år. Høye strømpriser og sterk prisvekst, samt en pågående krig i Ukraina har ført til en uoversiktlig situasjon. Det vi imidlertid vet, er at det som skjer rundt oss biter i lommeboka for folk flest. Og det er de som tjener minst som rammes hardest. Det må vi ha med oss i disse forhandlingene, sier Aas.

I lønnsoppgjøret i staten har det i mange år vært en dragkamp om lønnstilleggene skal gis som generelle, sentrale tillegg til alle, eller fordeles ute på arbeidsplassene gjennom lokale forhandlinger der bare noen får. Aas står fast på at det er sentrale kronetillegg som sikrer alle best.

LO Stats leder Egil André Aas foran overleveringen av hovedkravene for årets tariffoppgjør i staten.

Eirik Dahl Viggen

– I staten har vi sett eksempler på at noen får store tillegg i lokale forhandlinger, mens andre må nøye seg med det det vi blir enige om sentralt. Vi mener at dette er både urettferdig og usolidarisk. Det er hovedårsaken til at vi vil slåss for at de disponible midlene gis som sentrale kronetillegg, sier Aas.

Misliker at noen ignorerer frontfaget

Aas understreker at LO Stat opptrer lojalt mot rammen satt i frontfaget på 3,7 prosent. Men han påpeker også at de ansatte på tariffavtalen LO Stat er på har fått mindre enn frontfaget de to siste årene.

At ledere og enkelte bransjer jevnlig får større tillegg enn resten av arbeidslivet synes han ingenting om.

– Vi må også ta hensyn til frontfagsmodellen. Den har tjent landet godt, og skal fortsatt danne grunnlaget for tariffoppgjørene. Ingen vil tjene på at noen stikker ifra. Dessverre har vi sett at ikke alle har tatt dette innover seg. Når for eksempel ledere og ansatte i finansnæringen får tillegg som langt overgår det vanlige folk får, er det en trussel mot frontfagsmodellen. Dette kan ikke fortsette, sier Aas.

Vil ha mer enn industrien

Fellesorganisasjonen (FO) er en del av LO Stat i forhandlingene med staten. Nestleder Marianne Solberg er forhandlingsleder for FO. Også hun venter seg krevende forhandlinger i år. Hun minner om at offentlig ansatte har hatt en ekstra stor belastning under pandemien.

Hun mener også at den forrige regjeringens avbyråkratisering- og effektiviseringsreform i staten har gjort at det mange steder er skjært inn til beinet.

 – Vi krever økt kjøpekraft for våre medlemmer, og det betyr også at vi må kompenseres for mindrelønnsutviklingen ansatte i staten har hatt sammenlignet med industrien, sier Solberg. 

 – Betyr det at dere krever mer enn frontfaget i år?

 – Ja, i praksis er det det vi sier. Nå har vi fått mindre enn frontfaget de siste to årene, og det skal kompenseres. 

Frontfaget er lønnsoppgjøret for ansatte i den konkurranseutsatte industrien. De forhandler lønna først, og vanligvis følger de andre lønnsoppgjørene den økonomiske ramma som blir satt i frontfaget.

Vil også tenke på lavtlønte

For å sikre at FOs grupper får sin del av kaka, krever FO og LO Stat at oppgjøret får en likelønnsprofil. I FO er 80 prosent av medlemmene kvinner.

 – Det vil være gunstig for våre medlemmer, og det er kjempeviktig. Vi må ta ansvar for lavlønn, likelønn og kjøpekraft, sier Marianne Solberg.

I et hovedtariffoppgjør handler ikke alt om kroner og øre. LO Stat krever at det blir gjort noe med lønnssystemet i staten. Mer nøyaktig vil de gjøre noe med noen av lønnsrammene som er ifølge Solberg er «ødelagt». De som er plassert i disse lønnsrammene får ikke ansiennitetsopprykk som de skal ha, på grunn av dagens system, ifølge FO-nestlederen.

 – Det er verst i lønnsrammene hvor det er mange kvinner. En slik endring vil ha mye å si. Dette er en kjempeviktig sak for våre medlemmer, sier Solberg.

 – Hvor mye vil det bety i kroner og øre?

 – Det har jeg ikke tall på her og nå, men for mange vil det sikre en forutsigbar lønnsutvikling over tid som de mangler i dag, sier hun.

Unio vil skifte tariffavtale

Unio varslet ved oppstarten av forhandlingene at de ønsker å gå bort fra tariffsamarbeidet med LO Stat og YS. 

 – Målet vårt i årets lønnsoppgjør er å få på plass en ny tariffavtale som sikrer lønnsutviklingen til utdanningsgruppene, sier forhandlingsleder Guro Lind. 

De vil inngå en ny, felles tariffavtale med Akademikerne, som allerede har sin egen. 

 – Slik forhandlingssituasjonen er i staten, er dette vår beste mulighet til å sikre en god lønnsutvikling for våre medlemmer, sier Lind.

I pressemeldingen fra Unio uttaler Lind at de aksepterer at det dermed bare blir lokale tillegg. 

 – Unios lønnspolitikk ligger fast. Rammene for oppgjøret skal bestemmes sentralt, med kollektiv lønnsdannelse som et grunnleggende element. Og det skal fortsatt finnes satser for minstelønn. Men vi aksepterer at fordelingen av lønnsmidlene skal skje ved den enkelte virksomhet. Det avgjørende for oss er at utdanning, kompetanse, ansvar og risiko må lønne seg – også i staten, sier Lind.

 – Vi forhandler på eget grunnlag

Marianne Solberg vil ikke mene for mye om hva Unio og de andre hovedsammenslutningene velger å gjøre, men sier:

 – Vi forhandler på eget grunnlag, men jeg merker meg at Unio sier at deres hovedprioritet i dette oppgjøret er å bytte avtale. Vi har gjort det til vår hovedprioritet å sørge for reallønnsvekst til alle våre medlemmer, sier Solberg.

 – Er du redd det kan skape misnøye blant FOs medlemmer at Unio går ut av samarbeidet med LO og går over til Akademikerne?

 – Det vil jeg ikke kommentere noe på nå når forhandlingene starter. Det kommer vi sikkert tilbake til når vi ser hvor dette lander, sier Solberg.

Vil tenke solidarisk

FO organiserer i likhet med Unio ansatte i staten med høyere utdanning. Likevel mener FO-nestleder Marianne Solberg at det er viktig å tenke på de som tjener mindre også.

 – Med den prisveksten vi har hatt nå, er det de som har minst som merker det mest. Vi må ha en solidarisk lønnspolitikk, mener hun.

 – Hvorfor er det så viktig at alt skal gis sentralt?

 – Da har vi kontroll på at alle får sin del av lønnsutviklingen. Når det forhandles lokalt, har vi sett at det har gitt til dels veldig skjeve utfall, sier Solberg.

 – Er ikke lønn et viktig virkemiddel for arbeidsgiver når de skal rekruttere viktig kompetanse?

 – Jo, og det har vi egne bestemmelser for i hovedtariffavtalen. Hvis arbeidsgiver trenger å bruke lønn for å beholde eller rekruttere lokalt, er det fullt mulig. Men i tariffoppgjørene skal vi sørge for at alle får en lønnsutvikling. 

Full gjennomgang av tariffavtalen

Siden årets oppgjør er et hovedoppgjør, er alle delene av hovedtariffavtalen oppe til forhandling. Pandemien har holdt mange statsansatte på hjemmekontor i lang tid, og LO Stat ser at skillene mellom arbeid og fritid viskes ut.

Det ligger dermed an til at hjemmekontor blir et tema i forhandlingene i år.

– For det første må det være slik at hjemmekontor skal være frivillig. Normalarbeidsdagen skal respekteres og fortsatt sikre en god balanse mellom jobb og fritid. Det betyr at det må gjøres et arbeid for å sikre at dette er regelen også i framtida, sier LO Stat-leder Egil André Aas.

Forhandlingene har frist natt til 1. mai. Om partene ikke blir enige, kommer oppgjøret til å havne hos Riksmekleren i mai.