Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

De store variasjonene mellom kommunene bekymrer Vibeke Krane, førsteamanuensis på Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag på Universitetet i Sørøst-Norge.

– I en kommune delte 40 ansatte på fem laptoper, selv etter flere uker med korona. Andre kommuner hadde digitale løsninger for barnevern på beina etter få dager, sier hun.

Lokale rammer

Krane og hennes kolleger har intervjuet 49 ansatte i 12 barnevernstjenester i østlandsområdet om hvordan de jobber under pandemien. Intervjuene ble foretatt de to ukene etter påske, mens Norge var langt mer stengt enn nå. Blant informantene er både ledere, saksbehandlere og familieveiledere.

– Alle tjenestene har prioritert bort oppgaver i denne perioden, men det kan se ut til at de har gjort det ut fra ulike kriterier. Når dette varer over tid, er jeg bekymret. Jeg er også bekymret for oppstarten. Bufdir har kommet med noen retningslinjer, men jeg er usikker på i hvilken grad disse har forplantet seg nedover.

– Har barnevernet i noen kommuner rett og slett vært nedlagt i disse ukene?

– Nei, jeg vil ikke si nedlagt. Folk har jobbet, men ut fra noen rammer som ser ut til å være lokalt definert. Smittevern har stått veldig høyt i barnevernet, som i samfunnet for øvrig.

Ansatte mer bekymret enn ledere

– Hva har manglet?

– Det virker som dette kom veldig bardust på. Kanskje må det defineres tydeligere hva det innebærer å være en samfunnskritisk tjeneste. Flere synes nok også at Bufdir kom litt sent på banen. Samtidig er det viktig å understreke at veldig mange har snudd seg rundt og gjort en stor jobb. Nå er det viktig å være opptatt av gjenåpningen, sier Krane.

– Er de ansatte dere har intervjuet bekymret?

– Det varierer. Mitt inntrykk er at jo nærmere barna og familiene man er, desto mer bekymret. Ansatte ser ut til å være mer bekymret enn ledere. Mange uttrykker stor bekymring for at tjenester de vanligvis samarbeider med har stengt ned, sier Krane.

I Lofoten barnevern var over 30 prosent av de ansatte sykmeldt. Nå er fraværet under ti

Nye intervjuer i august

Fra samtaler med dem som jobber i barnevernet har Krane inntrykk av at mange også har funnet nye måter å jobbe på de siste ukene. Noen ansatte forteller at de har tettere kontakt med familiene enn før, blant annet på telefon og Zoom.

– Til tross for bekymring for barna her og nå, har det absolutt kommet noe godt ut av krisen. En så rask omveltning skaper sannsynligvis også endring i arbeidsmåter også på sikt, sier Krane.

Forskerne har avtalt nye intervjuer med de samme informantene i august, for å dokumentere hvordan barnevernet har fungert og hvordan tjenestene åpner opp igjen. Krane understreker at analysene ikke er ferdige og at det vil foregå i et samarbeid med brukere og fagfeltet. Hun mener likevel det er viktig at den store variasjonen kommunene imellom kommer fram mens krisen pågår og at det rettes fokus mot gjenåpning.

Regjeringen: Ulikt rammet av korona

Statssekretær i Barne- og familiedepartementet, Erik Lunde (KrF), skriver i en epost til Fontene at kommunene har ansvar for å kartlegge behov og iverksette tiltak til barn som trenger hjelp fra barnevernet.

«Barnevernstjenestene har imidlertid blitt ulikt rammet av karantene og smitte. De har også brukt litt ulik tid på å omstille seg til smittevernsrestriksjonene. Bufdir ga derfor tidlig anbefalinger om hvordan tjenestene bør prioritere oppgaver i forbindelse med koronasituasjonen. Bufdir har også lagd smittevernrutiner og veiledere for barnevernet, som skal gjøre det mulig å gjennomføre fysiske møter på en forsvarlig måte», skriver statssekretær Erik Lunde (KrF) i en epost til Fontene.

Lunde viser til at Bufdir har kartlagt kommunale barnevernstjenester både i mars og april, og at den siste viser at tjenestene i større grad har tilpasset seg nye arbeidsmåter.

«Den siste kartleggingen viser for eksempel at de i større grad nå opprettholder hjelpetiltak og gjennomfører samvær etter vedtak i fylkesnemnda, sammenlignet med kartleggingen fra i mars», skriver Lunde.

Kommunene ble informert

– Har det kommunale barnevernet fått god nok informasjon om hva det betyr å være en samfunnskritisk tjeneste?

«Regjeringen har sagt at barnevernsansatte er personell som har en kritisk samfunnsfunksjon. Dette er et viktig grep for beredskapen i kommunene, og for å sikre at sårbare barn får hjelp når de trenger det. Nøkkelpersonell må gis alle muligheter til å ivareta arbeidet sitt for sårbare og utsatte barn», skriver Lunde.

Han viser til at Bufdir 14. mars informerte kommunene om hva det innebærer for barnevernsansatte at barnevern er en samfunnskritisk funksjon. Blant annet fikk de ansatte barnehage- og skoletilbud for sine barn under 12 år, for å kunne ivareta jobben sin. Dette var viktig for å kunne opprettholde forsvarlig barnevernstjenester i kommunene, påpeker Lunde.

– Vi er tett på barnevernet

– Har smittevern vært prioritert for høyt i forhold til barns rett til beskyttelse?

«Smittevernstiltakene har ført til store endringer i hverdagen til alle, men kan være særlig krevende for de barna og familiene som har hatt det vanskelig fra før. Situasjonen til sårbare barn og unge er derfor noe regjeringen har rettet høy oppmerksomhet mot hele tiden. Dette er også årsaken til at vi åpnet for at barn med tiltak i barnevernet skulle få gå på skole og i barnehage når de ble stengt», skriver Lunde.

Og videre.

«Vi er tett på barnevernet for å sørge for at barnevernsfunksjonen opprettholdes på en tilfredsstillende og forsvarlig måte også under koronasituasjonen. Hensynet til utsatt barn og unge er også noe det ble lagt vekt på ved gjenåpning av skoler og barnehager».

Kanskje det er bra for FO at nettopp Mimmi Kvisvik står ved roret under koronakrisen. Hun har nemlig overlevd kriser før