Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Helsetilsynet har gått gjennom 106 barnevernssaker som har vært behandlet i Fylkesnemnda. Rapporten avdekker at det i mange av sakene er et misforhold mellom behov og tiltak: Hjelpetiltakene som er gitt står ikke i forhold til det som var behovene for barnet eller familien.

«Manglene kan føre til flere akuttplasseringer enn nødvendig», uttalte barneombud Inga Bejer Engh, da rapporten ble presentert i forrige uke. Hun påpekte at akutte plasseringer kunne vært unngått hvis tiltakene hadde vært tilpasset på en bedre måte. Rapporten viser dessuten at samarbeidsrutinene barnevernet har med andre tjenestetilbud i kommunene, ofte er tilfeldige.

– Det er en vedvarende utfordring for barnevernet å gi riktige hjelpetiltak til familier. Mange foreldre trenger mye mer praktisk hjelp i hverdagen før de kan veiledes i tilknytning, relasjon og samhandling med sine barn, påpeker forsker Øivin Christiansen.

Han er sosionom og forsker ved Regionalt kompetansesenter for barn og unge (RKBU Vest), NORCE Norwegian Research Centre. Han har forsket på hjelpetiltak og barn i fosterhjem i en årrekke.

Spesialisert veiledning

De siste årene har han sett en tendens til at kommuner har styrket tiltakslisten med spesialiserte foreldreveiledningsprogram. Han nevner PMTO (Parent Management Training Oregon), Marte Meo - De Utrolige Årene, og COS (Sircle of Security), som spesielt er i vinden. PYC (Parenting Young Children) er en nykommer som prøves ut i Norge nå. Forskeren mener det er en fare at en for ensidig satsing på spesialiserte program gir begrenset utbytte dersom man ikke hjelper med livet for øvrig.

– For mange foreldre må andre stress-skapende faktorer i livet reduseres først. Det er vanskelig å skulle gå inn i refleksjonsprosesser om hvordan man er mot barnet sitt, hvis man samtidig sliter med psykisk helse, konflikter med partneren eller har dårlige levekår, sier han.

Han er redd man overvurderer hvilket potensial det er i disse foreldreprogrammene.

– Flere av programmene har positiv effekt for spesifikke vansker og målgrupper. Det har forskning vist. Men dette er sjelden tilstrekkelig hvis man ikke samtidig har sikret at familiene får den helhetlige hjelpen de trenger. Dette er viktig for å sikre at flere barn kan bo hjemme. I ytterste konsekvens kan for smalsporet hjelp til familien føre til omsorgsovertakelse, sier han.

• Les om den nye foreldreveiledningsmetoden På gulvet

Mer miljøterapi i hjemmet

Det mest brukte tiltaket for å styrke foreldreferdigheter er råd og rettledning, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. I 2017 er det registrert 13.863 slike vedtak for å styrke foreldreferdigheter. Til sammenligning er det registrert 2.148 tiltak med hjemmekonsulent/miljøarbeider.

Forskeren påpeker at det er skjedd en klar endring de siste ti til femten årene i typen hjelpetiltak som gis. Besøkshjem og andre støttetiltak for barn og familier brukes mye mindre enn før.

– Systematisk miljøterapeutisk og sosialfaglig arbeid i hjemmet vil være viktig for mange familier, der det jobbes med relasjoner og kommunikasjon innad i familien og med nettverk og skole. Veiledning, støtte og oppfølging må handle om samhandling i familien, men også hvordan stress og belastninger preger barn og voksne, sier han.

Familienes behov er forskjellige. Kommuner bør derfor ha en større tiltaksliste.

– Det er ikke bare barnevernstjenesten alene som skal gi hjelp. I mange sammenhenger trenger familiene hjelp fra for eksempel Nav og psykisk helsevern. Da må noen sørge for at disse tjenestene snakker sammen og samarbeider godt. Dette må inngå i analysen av om hjelpetiltak er godt nok prøvd når omsorgsovertakelse vurderes, sier Christiansen.

• Reportasje: Stangehjelpa kommer på et blunk

Betale for hjelpetiltak

Samlet godtgjøring for et fosterbarn opptil seks år er i år 13.420 kroner i måneden til fosterforeldre. Den veiledende summen for barn mellom seks og elleve år er noe høyere. Forskeren har lagt merke til at mange kritiserer staten for å stille opp med økonomiske ressurser først når barnet er flyttet fra biologiske foreldre.

– Burde mer av pengene heller gå til hjelpetiltak i regi av det kommunale barnevernet?

– Det er absolutt ingen grunn til å redusere godtgjøringen til fosterforeldre, men det er betimelig å spørre om kommunene er villige til å benytte tilsvarende beløp på bedre og mer målrettede hjelpetiltak, som øker muligheten for å redusere behovet for omsorgsovertakelser, sier han.

• Fosterhjemsutvalget vil ha reformer

Lite dokumentasjon på årsaker

Christiansen har forsket på hvorfor barn er blitt flyttet ut av hjemmet, men bemerker at det er lite forskning og dokumentasjon i Norge på årsakene til omsorgsovertakelser. Eller om det kunne vært unngått med riktig og god hjelp i hjemmet.

– Begreper som tilknytning, utviklingsstøtte og samhandling er sentrale i dagens barnevern. Det er viktig og riktig ettersom barnevernloven snakker om at barn skal beskyttes mot alvorlige mangler i kontakt og trygghet. Men det er krevende å bruke elementer i det som vi vet er god utviklingsstøtte til å argumentere for at situasjonen er så dårlig at barnet må flytte ut. Vi kommer ikke utenom faglig skjønn, men vi må være oppmerksomme på om vurderingen også er preget av oppfatninger om hva som er godt foreldreskap, sier han.

I 2015 var Christiansen en av forskerne bak rapporten Forskningskunnskap om barnevernets hjelpetiltak. Foreldre ble spurt om hva de syntes om hjelpen de fikk, og mange svarte med stor tilfredshet.

– Over 80 prosent svarte at de var fornøyd med veiledningsprogrammene. Vi vet imidlertid ikke hvor mange av dem som deltok som var på grensen til å miste omsorgen for barn, sier han.

Les mer:

• Barneadvokat: – For mye skjønn og finmåling av omsorg

• Bufetat vil ha flere sosialfaglige fosterhjem