Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm mener det er bra at likelønnsarbeidet blir løftet inn i tariffavtalene.

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm mener det er bra at likelønnsarbeidet blir løftet inn i tariffavtalene.

Adrian Nielsen

FO krever likelønnsarbeid inn i tariffavtalene, men vil det redusere lønnsforskjellene mellom kvinner og menn? Vi har spurt ekspertene

Arbeidsgiver er forpliktet av norsk lov til å jobbe for likelønn. Om kravet også kommer inn i tariffavtalene, forplikter det partene i arbeidslivet enda sterkere, mener likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm.
11.09.2020
13:16
11.09.2020 14:25

simen@lomedia.no

Fra nyttår fikk landets arbeidsgivere et større ansvar for å sjekke hvordan det står til med likestillingen mellom kjønnene på arbeidsplassen. Arbeidsgivers aktivitets- og redegjørelsesplikt (se faktaboks) i likestillings- og diskrimineringsloven ble nemlig skjerpet. Konkret betyr det at alle arbeidsgivere i offentlig sektor og i bedrifter med mer enn 50 ansatte, må lage lønnsstatistikk annethvert år. Målet er å kartlegge eventuelle lønnsforskjeller blant annet på bakgrunn av kjønn.

Lønnsforskjeller også i kommunene

I høstens lønnsoppgjør har nettopp kampen for likelønn vært et viktig krav for Fellesorganisasjonen (FO), hvor 80 prosent av medlemmene er kvinner. De aller fleste av dem jobber i offentlig sektor.

Lønnsoppgjøret i kommunesektoren pågår nå. Der er et av FOs krav til arbeidsgiversiden at det blir nedsatt et partssammensatt utvalg som skal følge opp påleggene om likestilling i likestillings- og diskrimineringsloven. Også i kommunene finnes det forskjell på lønna til kvinner og menn. Tidligere i år skrev Fontene at menn med sosionomutdanning i snitt tjener 28.000 kroner mer i året enn sine kvinnelige kolleger. Også i oppgjørene i staten og Spekter har FO og LO stilt krav om å få inn likelønnsarbeidet i tariffavtalen.

– Hvorfor krever FO å få aktivitets- og redegjørelsesplikten også inn i tariffavtalene? Det er jo allerede en lov, og loven krever at arbeidstakerorganisasjonene involveres og bidrar.

– Fordi vi alltid har sagt at tariffavtalen alltid vil forsterke arbeidet på et område selv om det er en lov der. Lovverket er en bestemmelse fra Stortinget, men gjennom tariffavtalen påtar vi oss forpliktelsen som må løses mellom partene i arbeidslivet. Likelønnsutfordringen må løses i partsarbeidet. Hvis partene i arbeidslivet kan jobbe systematisk med likestilling, er det lettere å lykkes, sier Mimmi Kvisvik, leder av Fellesorganisasjonen (FO).

Hanna Skotheim

Ny lov kan redusere forskjellene

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm mener det er positivt at FO krever å få inn en formulering om aktivitets- og redegjørelsesplikten inn i tariffavtalene for sine medlemmer.

– Dette er en lovbestemmelse som gjelder for alle arbeidsplasser og arbeidsgivere, uavhengig om de har en tariffavtale eller ikke, men vår erfaring er at når en lovbestemmelse blir tatt inn i avtaleverket, vil ofte partene forholde seg mer aktivt til bestemmelsen. Da blir den diskutert jevnlig, sier Bjurstrøm.

Vil endringen som kom i loven få en praktisk betydning for lønnsforskjellene mellom kvinner og menn?

– Det tror jeg absolutt det vil. Det skaper bevissthet og åpenhet om lønn, og det vil på sikt kunne gjøre noe med lønnsnivået i den enkelte virksomhet og i samfunnet generelt.

Hanne Bjurstrøm mener hovedutfordringen likevel er at kvinner og menn jobber i forskjellige sektorer og virksomheter. Arbeidsgivers plikt til å lage lønnsstatistikk og følge opp denne, kun gjelder i den enkelte virksomhet.

– Kan lønnsstatistikken brukes til å sammenligne på tvers av arbeidsplasser?

– Det ligger ikke i bestemmelsen, men vi får mye lønnsinformasjon som arbeidstakersiden kan bruke. En viss del av likelønnsgapet kan føres tilbake til forhold i en virksomhet, men en annen stor del handler om at menn og kvinner jobber forskjellige steder, sier Bjurstrøm.

Skal vurdere arbeid av lik verdi

Likestillings- og diskrimineringsombudet mener at aktivitets- og redegjørelsesplikten er en viktig bestemmelse.

– Det blir en helt annen åpenhet rundt lønnsforholdene i en virksomhet, når arbeidsgiver jevnlig plikter å produsere lønnsstatistikk hvor det fremgår hva de ulike gruppene i virksomheten tjener, sier Bjurstrøm.

I tillegg til dette må arbeidsgiver nå gjøre en vurdering av hvilket arbeid i virksomheten som har lik verdi.

– Dersom det avdekkes lønnsforskjeller, vil ikke det nødvendigvis bety at arbeidsgiver bryter likelønnsbestemmelsen i loven. Det forutsetter en selvstendig vurdering av kriteriene i likestillingsloven. Nå må arbeidsgiver gjøre en likelønnsvurdering, og på sikt tror vi det vil føre til endringer i tankegangen rundt at noen oppgaver har lavere status og lønn enn andre i virksomheten, sier Bjurstrøm.

Hun tror ikke nødvendigvis lønnsforskjeller mellom kvinner og menn er tilsiktet fra arbeidsgivers side.

– Aktivitets- og redegjørelsesplikten kan skape bevissthet hos arbeidsgivere og partene i arbeidslivet om eventuelle lønnsforskjeller, mener Bjurstrøm.

Forsker: Tillitsvalgte får sentral rolle

Kristine Nergaard ved Fafo har i mange år forsket på arbeidsliv og lov- og avtaleverk. Hun mener det kan ha positive effekter å ta arbeidsgivers aktivitets- og redegjørelsesplikt inn i tariffavtalene.

– For det første vil det stå i tariffavtalen selv om du forandrer loven. Så lenge det står i tariffavtalen, har du – i prinsippet – streikerett, sier Nergaard.

– I tillegg vil det komme klarere på agendaen til ledere og tillitsvalgte. Som tillitsvalgt kan du slå tariffavtalen i bordet og si til arbeidsgiver at dette har du ikke gjort, fortsetter forskeren, som mener tillitsvalgte som prioriterer temaet, vil ha en sterk rolle i oppfølgingen av aktivitets- og redegjørelsesplikten.

Forsker Kristine Nergaard i Fafo.

Forsker Kristine Nergaard i Fafo.

Simen Aker Grimsrud

– Er det vanlig å bringe rettigheter du har i loven også inn i tariffavtalene?

– Det er ikke uvanlig at det refereres til lovbestemmelser i tariffavtalene, det ser vi blant annet med bestemmelser som gjelder innleie og fortrinnsrett for deltidsansatte.

– Vil det ha en effekt for å redusere forskjellene mellom kvinner og menns lønn?

– Det er jeg veldig usikker på, men en tariffavtalebestemmelse gjør at man har mulighet til å få dette på agendaen i det lokale partssamarbeidet. For FO sine tillitsvalgte kan dette for eksempel være å sikre at det framskaffes tall som er relevante for forbundets medlemsgrupper. Her må de tillitsvalgte gjøre en god jobb for at dette skal få en effekt. De må være på arbeidsgiver slik at dette blir høyt prioritert, sier Nergaard.

Likelønnsforsker: – En god start

Kjersti Misje Østbakken ved Institutt for samfunnsforskning har forsket på likelønn i mange år. Hun er en av forskerne bak rapporten Likelønn og det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, som kom i vinter. Forskerne sammenlignet blant annet menn og kvinner som har like lang utdanning eller like lang yrkeserfaring, eller som jobber i samme sektor, bransje eller yrke. Konklusjonen er at timelønna til kvinner er 7,5 prosent lavere enn menns blant de med bachelorutdanning.

– Hvis det finnes lønnsforskjeller på en arbeidsplass som ikke kan forklares av at de ansatte har ulikt yrke, utdanning og lignende, eller hvis det foregår systematiske forskjeller i hvilke arbeidsoppgaver kvinner og menn får, kan aktivitets- og redegjørelsesplikten bidra til redusere den forskjellen, mener Misje Østbakken.

Likelønnsforsker Kjersti Misje Østbakken er avventende til om aktivitets- og redegjørelsesplikten vil få store konsekvenser for likelønnsarbeidet.

Likelønnsforsker Kjersti Misje Østbakken er avventende til om aktivitets- og redegjørelsesplikten vil få store konsekvenser for likelønnsarbeidet.

ISF

At arbeidsgivers plikt til å synliggjøre lønnsforskjeller mellom kjønnene også kommer inn i tariffavtalene, tror hun er positivt.

– Det tydeliggjør enda mer hvilke plikter arbeidsgiver har.

– Vil det føre til at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn reduseres?

– Vi ser i forskning fra Norge og internasjonalt at det er veldig viktig å ha fokus på det som skaper lønnsulikhet innad i en bedrift. Sånn sett er aktivitets- og redegjørelsesplikten en god start. Om det er riktig medisin, er vanskelig å si, men det er en god start. Det er en fornuftig endring av lovverket.

Likevel er forskeren avventende.

– Det har gått fryktelig smått med likelønn de siste 20 årene, på tross av tiltak som utbygging av barnehager og innføring av fedrekvote. I tillegg har det vært en kraftig økning i utdanningsnivået til unge kvinner. Hadde ikke det skjedd, hadde lønnsforskjellene vært enda større i dag.

FO skal skolere tillitsvalgte

FO-leder Mimmi Kvisvik sier at aktivitets- og redegjørelsesplikten vil settes høyt på agendaen i forbundet. Alle tillitsvalgte skal skoleres slik at de kan følge med på at egen arbeidsgiver produserer lønnsstatistikk som de skal.

– Det er arbeidsgiver som har ansvaret, men vi tillitsvalgte må følge med på likelønnsutviklingen og at likestilling og likelønn faktisk blir fulgt opp og redegjort for i årsberetninga eller et annet offentlig dokument, sier Kvisvik.

Aktivitets- og redegjørelsesplikten for arbeidsgivere

Omfatter alle offentlige arbeidsgiver og private arbeidsgivere med 50 ansatte eller mer. Gjelder også for alle arbeidsgivere med 20 ansatte eller mer, hvis en av arbeidslivets parter krever det.

Virksomheter som er omfattet av aktivitetsplikten skal blant annet undersøke om det finnes risiko for diskriminering eller andre hindre for likestilling, analysere årsaker til identifiserte risikoer og iverksette tiltak for å motvirke diskriminering og bidra til økt likestilling.

Arbeidsgiver har også plikt til å gjøre en lønnskartlegging og en kartlegging av ufrivillig deltid hvert annet år.

Redegjørelsesplikten plikter arbeidsgiver å redegjøre for faktisk tilstand for kjønnslikestilling på arbeidsplassen og arbeidet de har gjort for å oppfylle aktivitetsplikten.

Redegjørelsen skal gis i årsberetningen eller et annet offentlig dokument

Kilde: Likestillings- og diskrimineringsombudet

11.09.2020
13:16
11.09.2020 14:25

Aktivitets- og redegjørelsesplikten for arbeidsgivere

Omfatter alle offentlige arbeidsgiver og private arbeidsgivere med 50 ansatte eller mer. Gjelder også for alle arbeidsgivere med 20 ansatte eller mer, hvis en av arbeidslivets parter krever det.

Virksomheter som er omfattet av aktivitetsplikten skal blant annet undersøke om det finnes risiko for diskriminering eller andre hindre for likestilling, analysere årsaker til identifiserte risikoer og iverksette tiltak for å motvirke diskriminering og bidra til økt likestilling.

Arbeidsgiver har også plikt til å gjøre en lønnskartlegging og en kartlegging av ufrivillig deltid hvert annet år.

Redegjørelsesplikten plikter arbeidsgiver å redegjøre for faktisk tilstand for kjønnslikestilling på arbeidsplassen og arbeidet de har gjort for å oppfylle aktivitetsplikten.

Redegjørelsen skal gis i årsberetningen eller et annet offentlig dokument

Kilde: Likestillings- og diskrimineringsombudet