Solfrid Rød

solfrid.rod@lomedia.no

Tvang i helse- og sosialsektoren er i dag regulert i fire ulike lover. Et regjeringsoppnevnt utvalg foreslo tidligere i år å oppheve alle fire regelsettene, og erstatte dem med én ny felles lov for all bruk av tvang. (Se faktaboks). Det betyr at samme lov skal gjelde enten du har en utviklingshemming, er dement eller psykisk syk. Den nye loven skal være diagnosenøytral, og særbestemmelser for ulike grupper er derfor fjernet.

FO er spesielt bekymret for tvangsbruk i tjenestene for personer med utviklingshemming. I dagens lovverk stilles det krav til helsefaglig kompetanse knyttet til tvangsbruk i disse tjenestene. Tvanglovsutvalget foreslår å begrense kompetansekravet til det de kaller kroppslige inngrep.

FO innvender at kompetanse er helt nødvendig for å få ned bruken av tvang. Riktig kompetanse er avgjørende, ikke bare i situasjoner der tvang utøves, men som grunnbemanning i tjenestene, påpeker forbundet.

Ikke beroliget

Marit Selfors Isaksen, AU-medlem og leder for vernepleierne i FO, gjentok bekymringen da lederen i lovutvalget, Bjørn Henning Østenstad, innledet for FOs landsstyre, som er samlet i Lillestrøm i tre dager.

– Det er et paradoks at en lov som skal redusere tvangsbruken ikke stiller tydelige krav til kompetanse, sa Isaksen.

– Vi forutsetter at dette reguleres i forskrifter til loven. Hvilke krav som skal stilles, vil variere fra område til område. Derfor mener vi det må løses i forskrifter. Det henger sammen med den enorme mengden problemstillinger utvalget har hatt å jobbe med, svarte utvalgsleder Østenstad.

Isaksen er ikke beroliget.

– Det er tydelig at vi i FO må understreke dette med kompetanse i høringsrunden, sier hun til Fontene.

I praksis søkes det i stor grad om dispensasjon fra dagens krav til kompetanse, og søknadene innvilges stort sett. Hvis dagens uheldige praksis nedfelles i lov, er det en fallitterklæring, advarer FO.

At kommunene så langt ikke har klart å sikre nødvendig kompetanse, er ikke grunn til å fjerne kravet, snarere tvert imot, mener forbundet.

– Det er for mye tvang. Ofte skal det ikke så mye til for å unngå det, sier Bjørn Henning Østenstad, leder av tvangslovsutvalget.

Solfrid Rød

– Den nye loven om tvang vil gjøre det lettere å være vernepleier

For mye tvang i dag

Som navnet tilsier, er det overordnede målet for lovutvalget å begrense tvangsbruken. Utvalget foreslår tydelige vilkår for å vurdere tvang. Det første er at personen mangler beslutningskompetanse. Det skal ikke lenger være diagnosen du har eller pasientgruppa du tilhører som åpner for bruk av tvang, men din evne til å ta beslutninger om eget liv og egen helse. Tjenestene får en plikt til å utforme hjelpen uten bruk av tvang. De pålegges også å gi hver enkelt nødvendig støtte til å kunne ta beslutninger og til å medvirke.

Et annet krav for å vurdere tvang er at personen har et sterkt behov for den hjelpen tjenesten byr på.

Alternativer til tvang skal være prøvd. Rent praktisk skal det gjøres mindre lettvint å ty til tvang. For eksempel skal mekaniske tvangsmidler, som for eksempel reimer, ikke oppbevares i umiddelbar nærhet til pasienter og beboere.

Bekymret for ansattes sikkerhet

– Jeg er enig med utvalget i at det i mange tilfeller finnes alternativer til tvang. Men det krever kompetanse, og ikke minst nok ansatte. Ikke for å sette ansatte og pasienter opp mot hverandre. Men hvis vi skal ha den samme grunnbemanningen som i dag, og de mekaniske tvangsmidlene skal vekk, da blir jeg bekymret for de ansattes sikkerhet, sa nestleder Marianne Solberg.

– Utvalget har vært i utlandet og sett på ulike prosjekter. I England har de redusert bruken av både mekaniske tvangsmidler og andre former for tvang i akuttpsykiatrien. Utvalget forutsetter faglige initiativer for å få dette til, det er ikke opp til oss å definere det. Gjennom godt faglig arbeid kan en nå mål. Det forutsetter at en får ressurser til å gjennomføre det, svarte Østenstad.

Han mener det er viktig å sette seg ambisiøse mål for å få ned tvangsbruken.

– Det må være noe mer konkret og forpliktende enn en ny handlingsplan.

Utvalgslederen understreker at lovforslaget innebærer store endringer, og at det vil bli behov for omfattende faglig utvikling og opplæring. Kompetanse og kapasitet i tjenestene også skal overvåkes av kontrollorganet som utvalget foreslår å opprette; de såkalte tvangsbegrensningsnemndene.

– Om nemndene mener kompetansen er for dårlig, kan de stille tydelige krav om det, sa Østenstad til landsstyret.

– Altfor mye defineres som tvang

Utvalget foreslår å snevre inn tvangsbegrepet til å gjelde særlig inngripende tiltak. Tvang er for bredt definert i dag, og alle tvangstiltak er underkastet ulike kontrollregimer. Dette er dårlig utnyttelse av ressurser, mener Østenstad. Som eksempel viser han til en person som drev med overdreven tannpuss. Han pusset tennene så mye at tannkjøttet tok skade. Tiltaket personalet satte inn var å fjerne tannbørsten deler av døgnet.

– Dette ble definert som et tvangstiltak selv om personen ikke motsatte seg det. Han syntes det var helt greit. Da har vi gått altfor langt i å definere tvang. Og vi setter i gang det samme kontrollapparatet i en sånn sak som når folk legges i bakken og holdes fast. Det er helt feil bruk av ressurser, sa Østenstad.

Utvalgt mener kontrollen må konsentreres om de mest inngripende tiltakene. De nye tvangsbegrensningsnemndene skal administrativt ligge under fylkesmannen, men være faglig uavhengige. De skal bestå av tre medlemmer, med mulighet for et fjerde med spesialkompetanse i ekstra krevende saker.

Nemndene skal særlig vurdere om det er gjort nok for å finne alternativer til tvang. I de alvorligste sakene foreslås en høring 30 dager.

Tvangsbegrensningsloven styrker rettstryggleiken for personar med utviklingshemming

800 sider

Det var i juni i år Helse- og omsorgsminister Bent Høie fikk overlevert den 800 sider lange innstillingen fra tvangslovsutvalget.

De fire lovbestemmelsene som foreslås erstattet med den nye loven er:

• Psykisk helsevernloven

• Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

• Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9

• Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 10

Dagens lovverk er fragmentert, bruker ulike begreper, hindrer samhandling og bidrar til at ansvaret pulveriseres, mener utvalget.

Lovforslaget er på høring. Fristen for å komme med innspill er 16. desember.