Helseminister Bent Høie fikk overrakt lovforslaget av utvalgsleder Bjørn Henning Østenstad.

Helseminister Bent Høie fikk overrakt lovforslaget av utvalgsleder Bjørn Henning Østenstad.

Anne Myklebust Odland

Tvangslovutvalget foreslår en ny felles lov for all bruk av tvang

Det brukes for mye tvang i helse- og omsorgstjenestene, mener lovutvalg. De foreslår å erstatte dagens fragmenterte lovverk med én felles lov: Tvangsbegrensningsloven.
18.06.2019
17:11
18.06.2019 18:10

solfrid.rod@lomedia.no

Helse- og omsorgsminister Bent Høie fikk tirsdag overlevert 800 sider fra tvangslovsutvalgets leder, Bjørn Henning Østenstad. Utvalget ble oppnevnt i 2016, og har gjennomgått de lovbestemmelsene som regulerer bruken av tvang i dag:

• Psykisk helsevernloven

• Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

• Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9

• Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 10

Utvalget vil oppheve alle fire regelsettene, og forslår en ny felles lov for all bruk av tvang, uavhengig av diagnose og tjeneste. Dagens lovverk er fragmentert, bruker ulike begreper, hindrer samhandling og bidrar til at ansvaret pulveriseres, mener utvalget.

– Jeg har faktisk møtt en person som var underlagt alle fire regelsettene. Og det er slett ikke uvanlig å være underlagt to av dem. Spørsmålet er da: Hvem tar ansvar for helheten? Svaret er: Ingen, sa utvalgsleder Østenstad da han presenterte lovforslaget.

Legger vekt på å begrense tvang

Det brukes for mye tvang, mener utvalget.

– Det baserer vi på de verdiene rettssystemet vårt bygger på, som at alle som er myndige har rett til selvbestemmelse. Og vi baserer det på kunnskap om forebygging av tvang, sa Østenstad.

Som navnet tilsier legger lovforslaget stor vekt på å begrense tvangsbruken. Det skal være strenge vilkår for å bruke tvang, og det skal stilles krav til gjennomføringen og kontrollordningene.

Alternativer skal være forsøkt før tjenesten tyr til det mest inngripende. Utvalget vil tydeliggjøre tjenestens plikt til å forebygge tvang og pasientens rett til et tilrettelagt tilbud uten tvang.

Menneskerettighetserklæringen ligger til grunn for forslaget. Lovforslaget er et forsøk på å oversette prinsippene der til konkrete, forpliktende bestemmelser i norsk lov, sa Østenstad.

Disse har vært representert i tvangslovutvalget: Bjørn Henning Østenstad, Trond Aarre, Tormod Stangeland, Øyvind Kirkevold, Bjør Roar Vagle, Adrian Lorentsson, Liv Drangsholt, Randi Sigurdsen, Arnhild Lauveng, May Helen Molvær Grimstad, Tommy Sjåfjell, Jan Petter Gitlesen, Kari-Ann Baarild, Vibeke Erichsen. Utvalget  møtte i dag helseminister Bent Høie.

Disse har vært representert i tvangslovutvalget: Bjørn Henning Østenstad, Trond Aarre, Tormod Stangeland, Øyvind Kirkevold, Bjør Roar Vagle, Adrian Lorentsson, Liv Drangsholt, Randi Sigurdsen, Arnhild Lauveng, May Helen Molvær Grimstad, Tommy Sjåfjell, Jan Petter Gitlesen, Kari-Ann Baarild, Vibeke Erichsen. Utvalget møtte i dag helseminister Bent Høie.

Anne Myklebust Odland

Må mangle beslutningskompetanse

Et vilkår for å bruke tvang er at personen mangler beslutningskompetanse. Her vil utvalget vekk fra gruppetenkning, og tar til orde for individuelle vurderinger.

Lovforslaget er diagnoseuavhengig. Det er altså ikke diagnosen du har eller pasientgruppa du tilhører som åpner for bruk av tvang, men din evne til å ta beslutninger om eget liv og egen helse.

Et annet krav for å vurdere tvang er at personen har et sterkt behov for den hjelpen tjenesten byr på. Utvalget foreslår et snevert tvangsbegrep som tar utgangspunkt i motstand mot nødvendig hjelp. Tjenestene pålegges å støtte den enkelte til å utøve beslutningskompetanse og til å medvirke.

Mulig å forhåndssamtykke til tvang

Utvalget åpner for at pasienter kan forhåndsgodkjenne bruk av tvang. Det vil for eksempel være relevant for personer i rusbehandling som vet at motivasjonen vil svikte på et tidspunkt, og som vil sikre at de holdes igjen når det skjer.

– Vi kan utløse behandlingspotensialet gjennom forhåndssamtykke til tvang, mener Østenstad.

Motsatt skal pasienter også kunne reservere seg mot behandling av antipsykotika. Vilkåret er at du har beslutningskompetanse og har vært behandlet med slik medisin tidligere.

Utvalget mener videre at det trengs mer oppmerksomhet rundt selve gjennomføringen av tvang. De foreslår bestemmelser om skånsom gjennomføring, krav om at grunnleggende behov ivaretas og krav om at rom som brukes til skjerming ligner beboerrom, i den grad det ikke truer pasientens sikkerhet.

Foreslår bedre kontroll

Dagens kontrollkommisjoner er for dårlige, konkluderer utvalget. De foreslår å opprette nye tvangsbegrensningsnemnder. Disse skal administrativt ligge under fylkesmannen, men være faglig uavhengige. De skal bestå av tre medlemmer, med mulighet for et fjerde med spesialkompetanse i ekstra krevende saker.

I de alvorligste sakene foreslås en høring 30 dager etter klagen. Denne skal særlig ta stilling til om det er gjort nok for å finne alternativer til tvang. Det skal ikke stilles krav om beslutningskompetanse for å kunne klage.

NOUen er på 800 sider.

NOUen er på 800 sider.

Anne Myklebust Odland

– Kan ikke dispensere fra forsvarlighetskravet

Fontene har tidligere skrevet at det i stor grad gis dispensasjon fra kravet om kompetanse knyttet til bruk av tvang. Utvalget foreslår å begrense kompetansekravet til det de kaller kroppslige inngrep. I slike situasjoner skal det være to ansatte til stede, og en av dem skal være autorisert helsepersonell.

– Hele forslaget er basert på kravet om faglig forsvarlighet. Vi kan ikke dispensere fra det, og har ikke lagt opp til noen dispensasjonsordning. Departementet får eventuelt vurdere om det er behov for det, sier Østenstad til Fontene.

Marit Selfors Isaksen, leder for FOs profesjonsråd for vernepleiere, skulle ønske bemanningssituasjonen i kommunene var sånn at kravet om to ansatte, hvorav en autorisert, var lett å innfri.

– Det er helt urealistisk i dag. Kommunene har ikke klart det hittil, sier hun.

FOs Marit Isaksen er positiv til lovutkastet, og ser fram til å studere det nærmere.

FOs Marit Isaksen er positiv til lovutkastet, og ser fram til å studere det nærmere.

Ole Martin Wold

– Alternativer krever gode fagmiljøer

Isaksen mener det er bra at utvalget legger så stor vekt på å finne alternativer til tvang.

– Det henger nøye sammen med hvordan fagligheten er i tjenestene. Målet må være at fagmiljøene er så gode at tvang blir unødvendig, mener hun.

Isaksen understreker at hun selvsagt ikke har rukket å lese utredningen, og at forbundsledelsen skal se nøye på forslaget og involvere medlemmer på de ulike fagområdene i arbeidet med høringen.

– Men i utgangspunktet er vi utrolig glade for den jobben de har gjort. Vi er veldige glade for at utvalget baserer seg på menneskerettighetserklæringen. Tittelen signaliserer et ønske om å begrense tvang. Det er vi også glade for, sier Isaksen.

Hun er positiv til å erstatte dagens lovverk med en felles lov som er diagnoseuavhengig, og synes det er bra at terskelen for å klage senkes.

– Uansett hvem du er, handler dette om at staten skal gjøre inngrep i livet ditt. Det må skje på samme grunnlag, og alle må ha like rettigheter, sier Isaksen.

Hun er spent på hvordan beslutningsstøtten skal fungere i praksis.

– Det samme begrepet brukes i nye retningslinjer for vernepleieutdanningen. Vi er veldig positive til det, og så blir det spennende å se hvordan det fungerer.

Høie: – Vi trenger klarere regler

Helseminister Bent Høie takket utvalget for en solid jobb.

– Tvang er den kraftigste inngripen det offentlige gjør i et menneskes liv. Tvang kan forsterke angst og ydmykelse og ødelegge plattformen for tillit mellom pasient og behandler, sa Høie da han mottok utredningen.

Han understreket at tvang alltid skal være siste utvei.

– Det har vært for mye tvang og feil bruk a tvang i norsk helsetjeneste. Nå ser vi en ny bevissthet og nye arbeidsformer. Vi trenger nye og klarere regler. Denne utredningen legger et viktig grunnlag, sa statsråden.

Lovforslaget sendes nå på høring.

Dissens

Innstillingen fra utvalget er ikke enstemmig. To av utvalgets medlemmer har lagt ned en generell dissens. En av dem er Jens Petter Gitlesen, leder i Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU).

– Jeg mener at hele forslaget bygger på et galt premiss: manglende beslutningskompetanse. Utvalget burde heller tatt utgangspunkt i hvordan vi kan legge til rette for at flest mulig får utnytte sin beslutningskompetanse, sier Gitlesen til Fontene.

«Denne dissensen handler om forståelsen av utvalgets mandat, enkeltindividets autonomi, diskriminering av mennesker med nedsatt funksjonsevne og FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD)», heter det i dissensen fra Gitlesen og utvalgsmedlem Vibeke Erichsen.

Kritisk til skjønnsmessige begreper

Det er svært vanskelig å fastslå hva beslutningskompetanse er, hvordan man kan avgjøre en persons beslutningskompetanse og hvem som skal avgjøre slikt, mener Gitlesen

Han er kritisk til at lovforslaget bygger på skjønnsmessige begreper som nødvendig, forsvarlig, vesentlig helseskade, respekt, integritet og mange flere. Innslaget av skjønn er en viktig årsak til at bruken av tvang varierer både geografisk og over tid, mener Gitlesen.

– Det har neppe vært spesielt mange innenfor helse- og omsorgstjenestene som har ment at de benytter tvang unødvendig. Men forståelsen av begrepet nødvendig har utvilsomt variert over tid, sier Gitlesen.

I dissensen viser han til sentralinstitusjonen Bakkbø. I 1970 lå 43 av de 300 beboerne i reimer fordi det var ansett som nødvendig. Fire år seinere gjaldt det bare to av 300.

«Det er all grunn til å tro at både psykiatere, psykologer, sykepleiere og vernepleiere forsøker å opptre faglig forsvarlig, men hva som er innholdet i den faglige forsvarligheten, varierer», heter det i dissensen.

Utvalget foreslår:

Å innføre en felles tvangslov for helse- og omsorgstjenesten

Å fjerne diagnosespesifikke regler

Å innføre klarere og strengere regler om inngrep i nødssituasjoner

Å forby bruk av mekaniske tvangsmidler som reimer i psykisk helsevern

Å styrke kontrollen av tvangsbruk

Flertallet foreslår å opprettholde en snever adgang til tvangsmedisinering i behandling av psykiske lidelser

Flertallet foreslår en snever hjemmel for bruk av elektrokonvulsiv behandling (ECT/elektrosjokk) uten tvang som et livreddende tiltak

18.06.2019
17:11
18.06.2019 18:10

Utvalget foreslår:

Å innføre en felles tvangslov for helse- og omsorgstjenesten

Å fjerne diagnosespesifikke regler

Å innføre klarere og strengere regler om inngrep i nødssituasjoner

Å forby bruk av mekaniske tvangsmidler som reimer i psykisk helsevern

Å styrke kontrollen av tvangsbruk

Flertallet foreslår å opprettholde en snever adgang til tvangsmedisinering i behandling av psykiske lidelser

Flertallet foreslår en snever hjemmel for bruk av elektrokonvulsiv behandling (ECT/elektrosjokk) uten tvang som et livreddende tiltak