IKKE NOE NYTT: - Sosialfagets historie viser tydelig at arbeidsinkludering alltid har vært en grunnpilar i vårt arbeid, sier  Kathrine Haugland Martinsen.

IKKE NOE NYTT: - Sosialfagets historie viser tydelig at arbeidsinkludering alltid har vært en grunnpilar i vårt arbeid, sier Kathrine Haugland Martinsen.

Eirik Dahl Viggen

FO: – Arbeidslinja kom ikke med Nav

– Sosialarbeiderne må ikke gi fra seg arbeidslinja, advarer forsker Knut Fossestøl. – Det er ingen motsetning mellom arbeidslinja og sosialt arbeid, svarer FOs Kathrine Haugland Martinsen.
19.05.2016
17:32
19.05.2016 19:09

solfrid.rod@lomedia.no

De ansatte i Nav ser ut til å mene at sosialfaget utøves best på kontorer med to ledere og det tradisjonelle skillet mellom stat og kommune nokså intakt. Dette ifølge en Afi-rapport om sosialt arbeids betingelser i Nav som torsdag ble diskutert på en konferanse arrangert av Oslo kommune, Stavanger kommune og Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Les også: Nav-kontorene: Trivsel og fagutøvelse varierer sterkt

Knut Fossestøl, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (Afi), og hans kolleger har undersøkt sju Nav-kontorer i de fem store byene.

Konservativ vs progressiv

Forskerne skiller mellom en konservativ og en progressiv forståelse av sosialt arbeid. I den konservative framheves målet om arbeid som et statlig ansvar, mens sosialt arbeid best utøves i en kommunal ramme. Den progressive forståelsen innebærer at sosialt arbeid er en forutsetning for å nå målet om arbeid. En mer framtidsrettet forståelse der alle ansatte kan forenes under en visjon, påpeker Fossestøl.

Sosialarbeidere må ta sin plass og påvirke nedenfra i stedet for å klage over at faget har trange kår i Nav, mener forsker Knut Fossestøl.

Sosialarbeidere må ta sin plass og påvirke nedenfra i stedet for å klage over at faget har trange kår i Nav, mener forsker Knut Fossestøl.

Eirik Dahl Viggen

Gode kår for sosialt arbeid

Fossestøl konkluderer med at sosialt arbeid har nokså gode kår i Nav. Over halvparten av de ansatte på de undersøkte kontorene har helse- eller sosialfaglig utdanning. En tredjedel er sosionomer.

Mer enn 80 prosent av de ansatte mener de har god kompetanse til å hjelpe vanskeligstilte. Mange mener at erfaring og personlig egnethet er like viktig som utdanning.

De ansatte på Fana og Ytrebygda er mest fornøyde med det sosialfaglige. Fossestøl trekker fram Nav Fana som eksempel på at ansatte mener faget gror best i tradisjonelle rammer.

– Fana er et mellomstort toledet kontor preget av stor kontinuitet med tiden før Nav og lite integrasjon mellom stat og kommune. I andre enden av skalaen finner vi Kristiansand og Storhaug og Hundvåg, - store kontorer med sterk kommune-stat-integrasjon og store omstillinger.

Mest fornøyde med status quo

På de kontorene hvor det foregår mye faglig utviklingsarbeid er ansatte mindre fornøyde med arbeidet overfor brukerne. Motsatt: På kontorer med lite utvikling er de ansatte mer fornøyde.

– De ser altså ut til å være mest fornøyde når ting er som før, oppsummerer Fossestøl.

Han vil gjerne ha mer debatt om hvordan sosialfaget i Nav kan utvikle seg.

– Hvis sosialfaglig arbeid i Nav skal styrkes, kan det skje ved at sosialfaget i større grad omfavner arbeidsmålsettingen, spør han.

Som en av forskerne som har fulgt Nav tett, har han registrert en betydelig skepsis til arbeidslinja blant sosialarbeiderne.

– Jeg har vært redd for at sosialarbeiderne skal gi fra seg arbeidslinja. Og jeg har lurt veldig på hvorfor det ikke kommer mer offensive bud fra sosialarbeiderne, i stedet for den evige klagesang over statlig styring, sier Fossestøl.

– Arbeidslinja kom ikke med Nav

Kathrine Haugland Martinsen, som sitter i FOs arbeidsutvalg og leder profesjonsrådet for sosionomer, er enig i at sosionomer i større grad bør delta i den offentlige debatten. Ikke minst er det viktig å vise fram alt det gode sosiale arbeidet som gjøres, påpeker Martinsen.

Hun avviser at det en motsetning mellom arbeidslinja og sosialt arbeid og minner om at arbeidslinja ikke kom med Nav.

– Å arbeide med arbeidsinkludering er ikke noe nytt, men noe som sosialarbeidere hele tiden har hatt som en grunnpilar i arbeidet sitt, understreker sosionomen.

Les også: Spesialiserte Nav-ansatte lykkes best med de unge

Et brudd med fortida

Sosialarbeiderutdanningene vokste fram som resultat av et ønske om kunnskapsbasert klientbehandling, og representerte et brudd med en moraliserende fortid. Sosialloven fra 1964 var et farvel til den nedverdigende fattigkassa.

– Allerede da var det klart at hjelpen ikke først og fremst skulle være økonomisk, men hjelp til selvhjelp. Det har hele tiden vært et grunnleggende premiss at alle andre muligheter skal være prøvd ut først. Forståelsen har vært og er at det å få folk i arbeid framfor på trygd både er samfunnsøkonomisk nødvendig og et gode for den enkelte, fastslår Martinsen.

Samtidig vedgår hun at mange sosionomer er bekymret for at Nav-reformen har gitt deres fagutøvelse trangere kår. Det er all grunn til å minne om at bolig, helse, fritid og andre arenaer også er viktige for at folk skal være inkludert i samfunnet og kunne forsørge seg selv, understreker Martinsen.

Sosialt arbeid i hele Nav

Sosialt arbeid bør gjennomsyre hele Nav, ikke bare den kommunale delen, mener sosionomlederen.

– Det sies gjerne at sosionomene kun vil jobbe med de vanskeligst stilte. Jeg mener det er mer konstruktivt å tenke at så å si alle som får tjenester fra Nav, kanskje med unntak av alderspensjonister og de som mottar foreldrestønad, er i en vanskelig og krevende situasjon.

Sosialt arbeid er like anvendbart og relevant for såkalt statlige arbeidsområder og brukere som for kommunale, fastholder Martinsen. Folk som blir syke eller mister jobben, bør møtes av sosionomer som tenker helhetlig, og som også spør hvordan situasjonen påvirker familien og nettverket.

– Det er kanskje ikke overraskende at jeg mener det er nødvendig at Nav ansetter sosionomer i hele linja for å sikre at sosialfaglig arbeid gjennomsyrer hele organisasjonen. Og da mener jeg også på direktoratsnivå og fylkesnivå.

19.05.2016
17:32
19.05.2016 19:09