SOLFRID RØD

solfrid.rod@lomedia.no

36 prosent av veilederne på Nav-kontorer med ungdomsteam og ungdomskontakt oppgir at de klarer å følge opp unge sosialhjelpsmottakere på en god måte. Bare 10 prosent sier det samme på Nav-kontorer uten slik målgruppeorganisering. Det viser en fersk Fafo-rapport om unge sosialhjelpsmottaker i de fem storbyene i Norge.

Mer mottakelige

Unge sosialhjelpsmottakere har ofte ikke fullført utdanning, og de mangler arbeidserfaring. Dermed havner de langt bak i køen av arbeidssøkere. Men veilederne opplever likevel at unge har bedre utsikter enn eldre.

Målrettede tiltak, kompetanseløft og kontakt med arbeidsmarkedet virker bedre på denne gruppa enn på andre. Ofte er de unge mer mottakelige for råd for å styrke selvtilliten og øke motivasjonen, erfarer veilederne.

Samarbeider bedre med eksterne

Nav-veilederne opplever det som hensiktsmessig å jobbe i team spesialisert mot unge, en målgruppe som lenge har vært prioritert i Nav.

De ansatte på kontor med ungdomsteam opplever også bedre samarbeid med eksterne aktører, som lokalt næringsliv, skole og helsetjeneste.

Den målgruppeorienterte spesialistmodellen utnytter ressursene bedre, men den er sårbar på mindre Nav-kontorer, konkluderer forskerne.

Godt samarbeid med eksterne aktører er avgjørende for å lykkes med å følge opp de unge, ifølge veilederne. De opplever stort sett at samarbeidet fungerer bra, men nevner at de har problemer med å få tak i folk.

Barnevernet skiller seg ut som den eksterne aktøren det er vanskeligst å samarbeide med, men også dette går knirkefritt enkelte steder, fastslår forskerne.

Andelen varierer i og mellom storbyene

I Kristiansand mottar sju prosent av unge mellom 18 og 24 år økonomisk sosialhjelp, mot i underkant av fire prosent i Oslo. I Stavanger er tallet 5,8.

Ser man alle norske kommuner under ett, spenner sosialhjelpsandelen fra to til 20 prosent.

– Variasjonen mellom storbyene er altså mindre, men siden det bor langt flere mennesker der, vil selv små variasjoner i prosent utgjøre store økonomiske forskjeller, påpekte forsker Roy A. Nielsen da han torsdag presenterte rapporten sammen med kollega Magne Bråthen.

Unge prioritert over alt

Befolkningssammensetningen forklarer en del av variasjonen mellom storbyene, men ikke alt. Forskerne har derfor sett på om ulikheter i Navs organisering og praksis kan forklare at andelen unge sosialhjelpsmottakere varierer fra en prosent i bydel Vestre Aker i Oslo til ni prosent i bydel Storhaug i Stavanger. Svaret er nei.

«Det er imidlertid ikke grunnlag for å knytte ulik praksis til forskjeller i prioriteringer eller hvordan Nav-kontorene jobber mot de yngste. Det at de unge skal prioriteres, fremgår både i de overordnede strategiene til kommunene og i oppfølgingsarbeidet som uføres på de lokale Nav-kontorene», skriver forskerne.

Mindre stigma

Forskerne finner at stigmaet knyttet til sosialhjelp er borte blant de unge. Sosialhjelp vurderes i større grad enn før som en rettighet i likhet med ytelser fra folketrygden. Denne utviklingen kommer i kjølvannet av Nav-reformen; skillene mellom kommunale og statlige ytelser er bygget ned og sosialhjelpsmottakerne har fått større tilgang til de verktøyene og tiltakene Nav rår over.

«Dette kan bety at sosialhjelpsmottak blant unge – som blant eldre – ikke i samme grad som tidligere er forbundet med risiko for varig marginalisering», heter det i rapporten.

Tidlig intervensjon, individuell tilpasning, tett oppfølging og tverrfaglig samarbeid framstår også i denne rapporten som suksesskriterier. Og forskerne anbefaler Nav-kontorene å følge dette sporet, i tillegg til å samle ressursene i spesialiserte ungdomsteam.