Familieterapeut: – Mange par har klart seg bedre i koronatiden enn vi hadde trodd

Anne Myklebust Odland

anne@lomedia.no

Foreldre som bor fra hverandre har derimot fått det vanskeligere. Klinisk sosionom Stig-Rune Aarø kan nå møte dem igjen ansikt til ansikt hos Follo familievernkontor i Viken fylke.

De ansatte går sirkler rundt hverandre i gangen, og de tar imot færre til konsultasjon enn normalt. Timene er også kortet ned. Selv om ikke alt er som det pleier ennå, er han glad for at kontoret har åpnet igjen.

– Det er jammen ikke det samme å snakke med folk på telefon! Sansene i kommunikasjonen blir borte.

Han har vært familieterapeut i ti år. Nå har han også fått erfaring i å være terapeut i et nedstengt Norge, hvor par er blitt overlatt til seg selv.

Alle landets familievernkontor ble stengt i kjølvannet av de strenge tiltakene regjeringen varslet 12. mars. Før påske ble familievernkontorene åpnet for telefonisk kontakt, i tillegg til den nasjonale meklingstelefonen. Familievernet åpnet for fysiske konsultasjoner siste uke i april.

Par har klart seg bra

Men i koronaukene har det vært lyspunkter. Par som gikk i terapi før familievernkontoret måtte stenge, har klart seg bra, til og med bedre enn de hadde forestilt seg. Det har de fortalt når Stig-Rune Aarø har ringt dem.

– Livet har spilt dem et puss: Karusellen med tidspress har stoppet opp. Mange har måttet tenke nytt rundt forventninger og rollefordeling. Krav til tilværelsen og hverandre har kanskje blitt senket noe. Noen sier at de klarte å ta i bruk det de hadde fått med seg av «verktøy» fra oss. Da jeg ringte rundt, svarte flere at jeg kunne prioritere andre som sikkert hadde det verre enn dem!

– Noen fikk det vel vanskeligere fordi de opplevde stress med arbeid og økonomi?

– Ja, vi har sett nye problemstillinger dukke opp, mens andre vanlige problemer har forduftet. Selv om vi har vært bekymret for familier, er det viktig å nyansere bildet. En krise kan slå positivt ut.

PETIT: Jeg elsker koronaroen og har fått en vårferie jeg ikke visste at jeg trengte

Klarte å ta i bruk det de hadde lært

Et par som ikke ønsker etternavnet på trykk, hadde hatt to timer med familieterapeuten da de i mars fikk beskjed om at de neste timene ble utsatt på ubestemt tid.

– Det var selvsagt dumt. Vi var endelig i gang. Oppfølgingen i familievernet er jo noe vi har behov for, sier Linn.

Hun er blitt overrasket over hvor godt hun og mannen likevel har klart seg. De fikk såpass god hjelp i de to første timene at de klarte å bruke det de lærte da.

Linn og mannen rakk to timer hos familieterapeut før alt stengte. Det har reddet koronadagene så langt

Noen av tipsene var å legge vekk mobil om kvelden og sette av tid til å prate om dagen, hvorfor den ble som den ble. Dessuten har de øvd på å støtte hverandre i håndteringen av barna, i stedet for å gå mot hverandre.

– Da vi først ble «innestengt» hjemme, tenkte jeg, nå rakner alt, dette går ikke! Men situasjonen ble positiv. Vi har fått bevist for hverandre at vi kan hvis vi vil, når det gjelder. Det har vært veldig godt.

Tøff tid for dem som lever atskilt

Kollegaene som nå samles på familievernkontoret igjen, deler erfaringer. Flere har erfart at foreldre som ikke bor sammen og som samarbeider om felles barn, har hatt det vanskelig i perioden.

– Vi ser noen tøffe saker nå, sier Aarø.

«Foreldresamtaler», som de kaller det, ble satt på vent, og for mange foreldre gikk dialogen i stå.

– Aggresjon og usikkerhet har demmet seg opp. Mange sitter utålmodige og venter på at det skal skje en avklaring i saken, og at vi som nøytral tredjepart skal få til endring i samarbeidet, sier Aarø.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Det har vært umulig for familievernet å innfri de strenge kravene i forskriften til mekling. Dette mener Aarø er noe av det mest alvorlige som har skjedd som følge av korona-pandemien.

Nadia Frantsen

Han sier noen foreldre sitter i uvisshet. De vet ikke når de får treffe familievernet igjen, og de er usikre på om barnet har det greit hos den andre. Noen irriterer seg kanskje over at den andre parten er kommet unna med noe som ikke oppleves rimelig.

Meklingsattest uten å møte

Det har vært umulig for familievernet å innfri de strenge kravene i forskriften til mekling. Dette mener Aarø er noe av det mest alvorlige som har skjedd som følge av korona-pandemien.

– Da familievernkontorene stengte i mars, ble det laget unntaksbestemmelser for at prosesser i forbindelse med ekteskapsbrudd, separasjon, flytting og foreldretvister ikke skulle stoppe opp. Par som gikk fra hverandre kunne få utskrevet meklingsattest uten å ha møtt til mekling, forklarer han.

Dette har opprørt Aarø. I meklingsprosessen må foreldre møte til en obligatorisk meklingssamtale. De får viktig informasjon og veiledning til utforming av samværsavtaler for barna. Og de utfordres til å redegjøre for hva de opplever er barnas beste og hvordan de vil tilrettelegge for det.

– Når vi ikke får gjennomført meklingen, klarer vi heller ikke å fange opp barn i risiko eller mulig omsorgssvikt i hjemmene. Risikosaker og høykonfliktsaker har fått gå under radaren. Familier har kunnet begrunne med korona for å slippe å møte, sier han.

FAGARTIKKEL: Slik utvikler vi barnevernet i Agder

Han mener det manglet bestemmelser for å møte disse sakene på en forsvarlig måte i nedstengningstiden. Til dels kan de fremdeles reservere seg mot oppmøte.

– De ukompliserte meklingene ved samlivsbrudd derimot, tror vi har greid seg relativt bra, sier han.

Rolig start

Når familievernet åpner for fullt, forventer han et trøkk. Både fordi de skal ta igjen det som ble avlyst, og fordi det kan komme en bølge av nye familier som trenger hjelp.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Det er noen par og familier eg aldri kan glemme, og andre jeg ikke skjelner fra hverandre, sier Aarø.

Nadia Frantsen

Aarø får tildelt saker og vet ofte ikke mer enn noen stikkord, når han inviterer dem inn på kontoret sitt. Nå har han 55 familieforhold på lista fra før, og femten nye. Men ennå er det stille før stormen. Et ungt par kommer inn, setter seg stille ned og venter på gangen, sier ikke et ord. Hun ser ned i gulvet, han fikler med fingrene, venter på at familieterapeuten skal kalle dem inn.

– Hvilke saker er de vanskeligste?

– Det er foreldre som er veldig i tottene på hverandre, og som bruker andre instanser til støtte for seg selv, sier han.

De som kommer får i utgangspunktet fem konsultasjoner. Det betyr ikke kroken på døra etter det, men Aarø sier de må vite at det er til nytte.

Egnet til komedie

– Hvilket forhold får du til parene du hjelper?

– Det er noen jeg aldri kan glemme, og andre jeg ikke skjelner fra hverandre. De jeg ikke glemmer har vel berørt en nerve, vakt en godhet eller fortvilelse hos meg. Andre ganger når jeg kommer ut på venteværelset, aner jeg ikke hvordan klientene mine ser ut, sier han.

Det verste ved jobben er å bli utskjelt av klientene.

– Skjer det?

– Å ja. Jeg kan få kjeft for å oppfattes som partisk, ikke å forstå, ikke å være tydelig, ikke å innfri forventningene til timen eller for å ha gjort ting verre!

Kevin Vågenes i humorserien Parterapi: – Jeg tror det er håp for de fleste

Aarø jobber hele tiden med ikke å drives av antipatier og sympatier.

– Relasjon betyr vel så mye som metode. Og det må vi ta hensyn til. Hvis det ikke er tillit eller ålreit kjemi mellom terapeut og klienter, så bytter vi.

Andre ganger opplever han at noen ber om å få en mannlig familieterapeut, fordi kvinnen da tror det er lettere å få med egen mann, forteller han.

– Hvordan avreagerer du etter å ha behandlet folks problemer en hel dag?

– I løpet av sykkelturen hjem legger jeg jobben fra meg, sier han.

– Og hjemme da? Er du en perfekt partner?

– He he, det er en illusjon. Familieterapeuter gjør mange av de samme feilene som andre og kanskje er det mer skamfullt for oss. «Du som er familieterapeut burde visst bedre». Den er vond å få, og egnet til å påføre skam. Jeg kan være like dum hjemme som alle andre. Jeg skjønner at det er egnet til å lage komedie av jobben vår.