JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

De vil ha flere sosionomer på sykehusene

Sosionom Magni satt nettopp en time på sengekanten hos en intensivpasient. Slike scener burde det være langt flere av på norske sykehus, mener hun.
Sykepleierforbundets leder Lill Sverresdatter Larsen (t.v.) mener det er vel verdt å se nærmere på hvordan sosionomer kan brukes på somatiske sykehus. Magni Standal Hånes er den eneste sosionomen i fast stilling på sykehuset i Molde.

Sykepleierforbundets leder Lill Sverresdatter Larsen (t.v.) mener det er vel verdt å se nærmere på hvordan sosionomer kan brukes på somatiske sykehus. Magni Standal Hånes er den eneste sosionomen i fast stilling på sykehuset i Molde.

Leif Martin Kirknes/Privat

solfrid.rod@lomedia.no

– Det er et udekket behov for sosionomer på sykehus, også på intensiven, sier Magni Standal Hånes.

Hun jobber som sosionom på sykehuset i Molde. Nylig ble hun kalt inn på intensivavdelingen til en pasient som ønsket en samtale. Han var fortsatt svak, og kunne bare hviske. Hånes satte seg på sengekanten, og ble sittende der i en time. Pasienten hadde mye på hjertet, og trengte tid. Når hun likevel satt der, kunne hun også holde øye med noe av det som normalt overvåkes av intensivsykepleiere og varsle dem ved behov.

– Vi gjorde en avtale om det. Da kunne sykepleieren sjekke noen instrumenter, hente nødvendig utstyr, forberede sin videre oppfølging, hjelpe til på naborommet og til og med ta en tur på toalettet, forteller sosionomen.

Pasienten fikk dekket sitt behov for en første samtale, og de to avtalte videre oppfølging når han overføres til sengepost.

– Mye å bidra med

Slike scener burde det være langt flere av på norske sykehus, mener Hånes. Under pandemien har det vært mye oppmerksomhet rundt travle, overarbeidede intensivsykepleiere. Hånes mener forholdene er krevende også på andre sengeposter, og håper på en annen oppgavefordeling i framtida.

– Jeg opplever at sykepleierne gjerne ønsker å kunne ha lengre samtaler med pasientene, men i praksis har de ikke tid til det, fordi de må prioritere det reint medisinske. Her har vi sosionomer mye å bidra med, blant annet gjennom støttesamtaler, inntektssikring og oppfølging av pårørende, sier Hånes.

Hvis du havner i koma og verken får betalt regninger eller meldt sykdom til Nav i tide, kan du få store økonomiske problemer. Det er svært viktig at sykehuset tar samtaler om slikt enten med pasienten eller med pårørende, påpeker Hånes.

– Se til Sverige

Hun er den eneste sosionomen i fast, full stilling på Molde sykehus. Der hører hun til i seksjon for kliniske støttefunksjoner, sammen med fysioterapeuter, ergoterapeuter, kliniske ernæringsfysiologer og logoped. Disse yrkesgruppene har en tydeligere helsefaglig kompetanse, og Hånes forstår at leger og sykepleiere ikke først og fremst tenker på sosionomer når de ser etter avlastning. Hun mener at sosionomene tydeligere må vise fram sin kompetanse og hvordan denne kan brukes på somatiske sykehus.

– Sosionomer kan mye om å kartlegge pasientens behov, finne ut hva som blir viktig framover, ivareta økonomiske interesser og motvirke økonomisk uføre som følge av sykdom, sier Hånes.

Hun er helt enig med Hanne Skedsmo Nilsen og Ida Krag-Rønne Mannsåker, sosionomer på Oslo universitetssykehus, som nylig skrev et debattinnlegg i Nettavisen under tittelen La oss lære av Sverige: Ansett flere sosionomer.

– En raskere løsning

De to skriver at svenske sykehus har ca. 4.000 sosionomer. Sammen med andre yrkesgrupper bidrar de til at Sverige trenger færre intensivsykepleiere per seng enn Norge. «Arbeidsfordelingen står i kontrast til norske forhold, der intensivsykepleierne gjør alt av oppgaver, både av medisinsk, praktisk og psykososial karakter», skriver Nilsen og Mannsåker.

Med den overbelastningen vi nå ser på sykepleiere, trengs det andre løsninger enn bare å skulle utdanne flere av dem, mener de. Sosionomene minner om at utdanning tar tid.

«En raskere løsning er å spørre om det finnes noen med relevant kompetanse som kan ta over intensivsykepleierens ekstraoppgaver som ikke er knyttet til deres spesialitet? Finnes slike ressurser tilgjengelig på norske sykehus i dag? Ja, det gjør det! Sykehussosionomer jobber også i Norge med kompetanse til å ivareta pasienters psykososiale behov og utfordringer. Det kan handle om praktiske og økonomisk problemstillinger, men også om støtte- og livsmestringstiltak til pasienter og pårørende når livstruende sykdom oppstår. Dette er en kompetanse vi vet vil kunne avlaste, slik det gjøres i Sverige», skriver Nilsen og Mannsåker.

Sykepleierforbundet: – Verdt å se på

Lill Sverresdatter Larsen, leder i Norsk Sykepleierforbund, ønsker velkommen en debatt om ulike yrkesgrupper på norske sykehus.

– I Sverige bruker de for eksempel sosionomer i større grad. Det kan være vel verdt å se nærmere på hva som kan frigjøre sykepleierkapasitet, uten å måtte fire på kvaliteten, sier hun til tidsskriftet Sykepleien.

– Sosionomer kan følge opp pårørende og bidra ved inn- og utskriving av pasienter, for eksempel på intensiven. Kliniske farmasøyter kan gjøre klar antibiotika på avdelingene. Sykepleierne bruker mye tid på dette i dag, sier Larsen.

Hun peker også på viktigheten av helsefagarbeidere, farmasøyter, portører, lagerassistenter og rengjørere.

Vanskelig å nå Nav på telefon, veileder Steinar ser seg nødt til å gi klientene nummeret sitt

Regjeringen: – Må vurderes lokalt

Fontene har bedt Helse- og omsorgsdepartementet om en kommentar til kravet om flere sosionomer på somatiske sykehus.

Statssekretær Karl Kristian Bekeng skriver i en epost at riktig bruk av kompetanse og fordeling av oppgaver er viktig for kvaliteten i hele helse- og omsorgstjenesten: «Det er arbeidsgivers ansvar å vurdere kompetansebehov og å sørge for at fagfolkene og teamene de inngår i har nødvendig kompetanse og at oppgavene er riktig fordelt. Dette inkluderer sosionomer. Hva som er en hensiktsmessig oppgavedeling vil nok variere og må vurderes ut fra lokale forhold», skriver Bekeng.

Han legger til at departementet nå særlig jobber med å øke intensivkapasiteten, det han kaller en bufferkapasitet for å naturlige variasjoner. «Samtidig må vi raskt kunne skalere opp ved større kriser. Det betyr at vi må se på ulike forhold, som blant annet organisering, kompetansehevende tiltak og opplæringstilbud slik at andre sykehusansatte kan bidra på intensivavdelingene ved behov», skriver statssekretæren.

Regjeringen nedsatte nylig Helsepersonellkommisjonen. Den skal «gjøre rede for hvordan teamarbeid, organisering av oppgaver og ansvar mellom ulike yrkesgrupper påvirker det framtidige behovet for kompetanse og fagfolk», avslutter Bekeng.  

Fikk du med deg denne?

Charlotte (26) står i skuddlinja på håndballbanen og i Nav-jobben: – Det skal mye til å skremme meg