Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

Flere familier som kommer i kontakt med barnevernet og det offentlige hjelpeapparatet må ofte forholde seg til en rekke instanser samtidig. Problemet er bare at disse instansene ikke alltid klarer å samarbeide godt, og det kan føre til alvorlige konsekvenser for familiene.

For å gi tettere og bedre oppfølging, startet Frogner bydel i Oslo opp prosjektet LIFE med til sammen fem ansatte bestående av to psykologer, en barnevernspedagog og to sosionomer.

Barnevernspedagog, Line Sørensen, er blant de fem ansatte i teamet til LIFE. Det er også de to andre ved siden av henne.

Hanna Skotheim

Vellykket prosjekt

Fontene skrev om oppstarten tilbake i 2018. Den gangen opplevde tjenestene i bydelen at de kom til kort med å gi god hjelp til familier i vanskelige og komplekse livssituasjoner. Med den nye arbeidsmetoden skulle de ansatte bruke 80 prosent av arbeidstida ute med familiene, mens resten av tida skulle gå til andre oppgaver.

Nå er prosjektet evaluert av fire forskere fra NTNU, og det er kort fortalt: Vellykket. De har med sin måte å arbeide på kunnet følge opp familier tett over lang tid, noe som har gitt gode resultater for familiene.

LES MER: Istedenfor å bruke 80 prosent av arbeidstida på skjerm og dokumentasjon, skal de bruke 80 prosent av tida ute sammen med folk

– Forebygging er sexy

Prosjektleder og ansatt i Frogner barnevernstjeneste, Bjørn Arne Winsnes, er stolt av hva de har fått til og de håper arbeidet som er gjort, videreutvikles.

– Forebygging er sexy. Det er mye mindre ressurskrevende hvis vi er tidlig inne og jobber tett med ulike hjelpeinstanser. Det er enklere å snu en 4-åring enn en 16-åring så vi må tørre å bruke penger på dette, sier Winsnes. 

Her står prosjektlederen for LIFE sammen med en av dem som har evaluert prosjektet, førsteamanuensis Anne Moe.

Hanna Skotheim

De pengene har derimot ledelsen i bydel Frogner besluttet at ikke skal brukes på LIFE lenger. Under lanseringen av evalueringen var det flere som stilte seg undrende til hvorfor det skal brukes tid og krefter på et prosjekt uten at det er tenkt at det skal bli en del av den ordinære driften.

Tar med seg erfaringene

Fontene har kontaktet bydelsdirektør i Frogner bydel, Odd Rune Andersen, og fikk svar fra barnevernslederen i Frogner barnevernstjeneste som svarer på vegne av han i en epost. På spørsmål om hvorfor prosjektet avvikles til tross for positive resultater, svarer Benedikte Selsing:

«Grunnen til avvikling er at det har vært et tidsbegrenset prosjekt».

Barnevernslederen for Frogner barnevernstjeneste, Benedikte Selsing.

Hanna Skotheim

Videre skriver Selsing at målet med prosjektet har vært å prøve ut nye arbeidsformer og metoder. Nå skal bydelen viderefører stillingene, men de tar med seg erfaringer fra prosjektet over til ordinær drift. 

«Det etableres et innsatsteam til allerede eksisterende tjeneste for å forsterke arbeidet i utsatte familier i undersøkelses og tiltaksarbeidet i barnevernstjenesten. Bydelen tar med seg de positive erfaringene fra prosjektet LIFE inn i dette arbeidet».

Fornøyde familier

Så hva er de positive erfaringene?

I løpet av prosjektperioden har de ansatte i LIFE fulgt opp 22 familier og 43 barn i alderen 0 til 18 år. Og familiene som har fått hjelp har vært fornøyde. De opplevde at teamet var tilgjengelige, at de forsto dem og at de delte av eget liv. De fikk tillit til de ansatte og de opplevde at LIFE hjalp andre instanser med å forstå familiene.

Bjørn Arne Winsnes forteller at han og de andre ansatte i prosjektet ved flere anledninger har erfart at familiene deler informasjon med dem tidligere enn med andre offentlige hjelpere. Det mener han har med måten de møter familiene på og den tiden de har til å etablere en god relasjon og tillit.

Mye tid med familiene

I en familie hjalp teamet en familie i rundt 100 timer på ni måneder. I en annen var de der for dem i 250 timer. De ga råd og veiledet om rettigheter og hjelp de kunne få. De hjalp dem også med å lage og holde avtaler med blant annet andre etater, med tannlege, jobb, bank og skole. Og så fulgte de barna opp med de utfordringene de kunne ha med skole, rus og atferd.

– Vi vet at offentlige ansatte bruker mye tid på kontoret og at de har lite tid sammen med dem de skal være til stede for. Derfor snudde vi rundt på det slik at vi fikk være mye ute sammen med familiene, sier Bjørn Arne Winsnes.

De 80 prosentene har også inneholdt den direkte kontakte med samarbeidspartnere.

Det er arbeidsbetingelsene til de ansatte i prosjektet som har gjort det mulig for dem å være fleksible og stille opp for å støtte familiene i hjemmet.

– Vi ble godt kjent med familiene, og det gjorde at vi fikk opparbeidet mye tillit. Vi fikk også positiv respons fra samarbeidspartnere, sier Winsnes. 

Uvanlig å være så tett på

Flere av de metodene som anvendes i arbeid med familier forutsetter en endring etter tre eller seks måneder.

– Mange av familiene med sammensatte behov trenger hjelp over mye lengre tid, sier Willy Lichtwarck, professor ved institutt for sosialt arbeid på NTNU.

Willy Lichtwarck, professor ved institutt for sosialt arbeid på NTNU.

Hanna Skotheim

Han er blant de fire som har evaluert prosjektet. De andre er professor Edgar Marthinsen og førsteamanuensene Anne Moe og Lena Augusta Ulfseth. Alle ansatt ved Institutt for sosialt arbeid ved NTNU. 

– Det å være så tett på, er uvanlig for ansatte i andre tjenester, sier førsteamanuensis ved institutt for sosialt arbeid på NTNU, Anne Moe.

Hun forteller at det i ett tilfelle var 240 samarbeidspartnere inne i én familie.

– Da blir det helt umulig å få oversikt, både for familiene og instansene. Men når LIFE blir så godt kjent med familiene som de gjør, ser de hvilke tjenester det er lurt å få inn og når. Det er viktig å finne rett hjelp til rett tid, og det kan være vanskelig hvis man ikke kjenner familien godt, sier Moe.

Førsteamanuensis Anne Moe sammen med hennes forskerkollega Willy Lichtwarck og en av de ansatte fra LIFE-teamet.

Hanna Skotheim

Det som også ofte skjedde etter at teamet hadde vært inni bilde, var at familiene opplevde å bli møtt bedre av hjelpeapparatet. Det skjedde fordi LIFE fremsnakket familiene og tydeliggjorde hva slags hjelp familiene kunne nytte seg av.

Selv om forskerne har funnet noen utfordringer ved prosjektet, mente mange av samarbeidspartnerne at det skulle vært mer av det arbeidet de gjør.

– Flere samarbeidspartnere sa at uten LIFE sitt arbeid med familiene, hadde ikke ungene kunne bodd hjemme, sier Moe.

Utfordringer

Selv om mye har vært positivt med prosjektet, har det også vært noen utfordringer. Det har blant annet vært usikkerhet om prosjektet skulle erstatte, være parallelt eller i tillegg til det arbeidet andre tjenester gjorde. Noen har også vært usikre på om de ansatte i teamet var en del av barnevernet og om det da var nok å melde bekymring til dem.

Det var også flere som hadde store forventninger til de ansatte i teamet og lurte på om de skulle være tilgjengelige hele døgnet. Skulle de for eksempel sørge for at ungene hadde gjort leksene sine? Skulle de gripe inn når et barn ikke kom hjem om kvelden?

Ellers diskuterte samarbeidspartnerne om prosjektet tenkte for langsiktig når de jobbet med de voksne slik at barna ble for lenge i situasjoner som kunne utsette deres utvikling for store belastninger. Det var også flere samarbeidspartnere som var usikre på om de kunne overlate ansvaret for en familie som LIFE arbeidet med.