De skal bygge relasjoner: Fra venstre Bjørn Arne Winsnes (teamleder), Morten Nordal (psykiatrisk            sykepleier), Stine Paulsberg (barnevernspedagog ansatt i NAV Frogner), Lene Sørensen (fra barnevernstjenesten i Fet), Ida Bogen (psykolog ved Lovis      enberg DPS ruspoliklinikken).

De skal bygge relasjoner: Fra venstre Bjørn Arne Winsnes (teamleder), Morten Nordal (psykiatrisk sykepleier), Stine Paulsberg (barnevernspedagog ansatt i NAV Frogner), Lene Sørensen (fra barnevernstjenesten i Fet), Ida Bogen (psykolog ved Lovis enberg DPS ruspoliklinikken).

Eirik Dahl Viggen

Istedenfor å bruke 80 prosent av arbeidstida på skjerm og dokumentasjon, skal de bruke 80 prosent av tida ute sammen med folk

Helse- og sosialarbeidere på Frogner snur opp ned på arbeidsdagen. De skal drive saksbehandling og oppfølging ute i felt med mobile dataløsninger.
04.10.2018
09:19
04.10.2018 09:19

edv@lomedia.no

Radikal hjelp heter modellen som Frogner bydel i Oslo prøver ut fra i høst. Et team med fem fagpersoner skal bruke 80 prosent av arbeidstida ute i felt, i møte med utsatte familier.

Teamet, som underskrev arbeidskontraktene sine i august, består av en psykolog, en psykiatrisk sykepleier, en sosionom og to barnevernspedagoger.

Oppsplittet og sporadisk

Frogner bydel har 57.000 innbyggere. Selv her på «beste vest» bor mange familier med lav inntekt og sammensatte utfordringer: Rus og psykiatri samt varierende kontakt med barnevern og Nav. De har ofte rett til hjelp, men ender opp som de velkjente kasteballene.

– Det er mange dyktige folk på hver tjeneste, men tjenestene snakker ikke godt nok sammen, sier teamleder Bjørn Arne Winsnes.

Det kan skyldes tidsmangel, men også at ulike faglige kulturer lever parallelt i hver sin tjeneste. Noen ganger er det et gap mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten, eller mellom Nav og barnevernet. Noen ganger er det uklart hvilken etat eller tjeneste som skal opprette sak eller vedta noe for en familie med hjelpebehov. Slikt forsinker og forkludrer hjelpen. For å løse dette får teamet myndighet til å fatte vedtak.

– Jeg har gjennom mange år sett de kunstige skillene mellom tjenestene. Det ønsker jeg å være med på å endre, sier Ida Bogen, til nå psykolog ved ruspoliklinikken Lovisenberg DPS.

– Relasjonene er det viktigste, skal vi få til noe. Det var den ideen som trakk meg til denne jobben, sier Stine Paulsberg, barnevernspedagog med mange år bak seg i kvalifiseringsprogrammet ved Nav Frogner.

Barneombud Inga Bejer Engh krever av regjeringen: – Dette er enkelt: Gi ungdom rett til ettervern

Et upersonlig byråkrati

Radikal hjelp kommer fra England. Det var barnevernstjenesten i bydel Frogner som kom opp med ideen om å adoptere metodene utviklet av den sosiale aktivisten Hilary Cottam. De tok kontakt med Cottam, og i 2017 fikk de med seg Nav-kontoret på et samarbeid.

Cottam har doktorgrad i sosialt arbeid, skriver bøker og holder foredrag. Cottams utgangspunkt er at innsikten om at det er noen problemer velferdsstaten ikke klarer å håndtere.

Cottam fant ut at saksbehandlerne brukte over 80 prosent av tiden sin på dokumentasjon og bearbeiding av systemet rundt klientene. Den lille tiden sammen med dem de skulle hjelpe, gikk gjerne med til informasjonsinnhenting i form av utspørring. Det var ingen normal sosial interaksjon. Det oppsto få relasjoner. Det er ikke tilfeldig, sier Cottam i et TED-foredrag på nett (TED Talks). For hele den britiske velferdsstaten bygger på ideen om et upersonlig, upartisk byråkrati der mulighetene til relasjoner ble luket vekk.

Relasjonell velferd

Cottam samlet flere hundre mennesker i kontakt med systemet til felles møteplasser. Folk møttes ansikt til ansikt. De begynte å finne seg arbeid gjennom bekjentskapene og vennskapene som oppsto. De ble mindre ensomme.

Den relasjonelle metoden lyktes tre ganger så ofte som det tradisjonelle byråkratiet med å skape positiv endring, til en tredjedel av prisen, konkluderte Cottam.

Det tradisjonelle velferdsbyråkratiet er bygget opp av institusjoner med begrensede ressurser, voktet av anonyme portvakter. For eksempel det norske Nav. Relasjonell velferd, som hun kaller det, virker motsatt: Jo flere som deltar, jo flere og sterkere løsninger. Slik kan vi ifølge Cottam reparere velferdsstaten.

Her er boka som skal forandre barnevernet

Flytter hjelpen ut

Cottam satte opp to praktiske løsninger for å bygge relasjoner: I tillegg til å bruke 80 prosent av arbeidstiden i felt, skal familiene selv få velge hjelperne sine. I Cottams prosjekter valgte folk ansatte de opplevde som ærlige og konkrete, som de fikk tillit til.

Frogners femmerlag starter i november. De starter med fem familier. Etter et halvår blir det 10-15 familier. Erfaringene skal evalueres av forskere. Slik kan modellen tilpasses norske forhold enda bedre.

Denne skolen har tolv miljøterapeuter

Ansatte rømte fra barnevernet i Arendal, nå peker pilene riktig vei

04.10.2018
09:19
04.10.2018 09:19