OPPDATERING: Kari Killén lanserte mandag femte utgave av Sveket I ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Boka tar for seg risiko, bekymring og undersøkelsesfasen. Oppfølgeren, Sveket II, omhandler behandling og videre oppfølging.

OPPDATERING: Kari Killén lanserte mandag femte utgave av Sveket I ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Boka tar for seg risiko, bekymring og undersøkelsesfasen. Oppfølgeren, Sveket II, omhandler behandling og videre oppfølging.

Eirik Dahl Viggen

Barnevern og psykiatri må komme sammen, mener Kari Killén

Hjernebarken tar skade av omsorgssvikt. Den kunnskapen fikk Kari Killén til å revidere sitt hovedverk.
13.10.2015
15:20
14.10.2015 13:56

edv@lomedia.no

Kari Killén har en misjon: å samle fagfelt som ligger i konkurranse. Barna er viktigere.

– Før trodde vi at hjernens struktur var genetisk bestemt fra fødselen, nå vet vi at hjernen utvikler seg hele tiden som resultat av erfaring, sa Killén idet hun mandag lanserte femte versjon av Sveket I, hennes hovedverk.

Boka kom først ut for 24 år siden og ble fort pensum på utdanningene til barnevernet. Det man ikke visste da, var at hjernen ser annerledes ut hos mennesker som har opplevd omsorgssvikt fra barneårene. Men det kan være vanskelig å oppdage.

– Barnet kan ved bruk av dissosiering være symptomfri i mange år. Men endringene i hjernen kan komme over tid. Det påvirker hele den deskriptive diagnose- kulturen, påpeker Killén.

Killen vil integrere BUP med barnevern

Forskningen på tilknytning er i ferd med å ta opp i seg både hjerne- og traume- forskning. Men avstanden mellom ny kunnskap og hva som skjer i praksis er stor, advarer Killén.

Se for eksempel på avstanden som fortsatt finnes mellom barnevernstjenesten og barne- og ungdomspsykiatrien (BUP). De er organisert på ulike offentlige nivå, som regel med geografisk avstand.

– Konsekvensen av den økte kunnskapen vi har fått, er at BUP og barnevernet burde sitte ved siden av hverandre. Mer tverrfaglig samarbeid. Det er et paradoks at de som har mest med barna å gjøre, er de med minst utdanning. Begrenset kompetanse, helt ned i tre års utdanning, og makt er en farlig situasjon å være i når barns framtid avgjøres.

Dette er politikernes og utdanningssystemenes ansvar, understreker Killén.

Jordmødrene: Etterlyser systematisk avdekking av mødre i faresonen

Killén er blant støttespillerne for et tverrfaglig nettverk av fagfolk i barnevernet, psykiatri, tannhelsetjenesten, helsestasjoner og jordmortjenesten. De jobber for å spre kunnskap om overgrep og ansattes opplysningsplikt til barnevernet.

– Man vil gjerne ikke se, for det skaper så mye bry, sier fagsjef Nanna Voldner i Jordmorforeningen.

Hun fortalte under boklanseringen om fødende kvinner utsatt for overgrep.

– Vi møter mødre som ikke ser fram til barnet som kommer. Det har alvorlige konsekvenser for tilknytning. En mor kan under fødselen gjenoppleve seksuelle overgrep fra fortiden. Vi må se det og gi henne støtte. Når man ikke ser etter, ser man det ikke.

Barnetannlegene: – Det er vårt ansvar å se

Samme budskap kom fra Anne Rønneberg ved institutt for klinisk odontologi. Tannhelsetjenestene har de siste sju årene langt oftere begynt å melde til barnevernet. Rønneberg viste bilder av munnhulen til barn utsatt for slag, seksuelle overgrep og alvorlig tannråte.

– Når et barn må trekke 17 av 22 tenner, er det å anse som omsorgssvikt inntil det motsatte er bevist, mener Rønneberg.

Hun instruerer alle tannlegestudentene ved fakultetet om å ta bilder og dokumentere hver gang de har mistanke om overgrep eller svikt.

– Disse pasientene synes ikke så lett. Det er vårt ansvar å se.

Thorkildsen – Barnebeskyttelse er kvinnfolkarbeid

60 personer, hvorav 54 kvinner og en baby møtte opp til lanseringen. Hvor mye status dette feltet har, vises på hvor få menn som finnes i denne salen, mener tidligere barneminister Inga Marte Thorkildsen.

– Arbeid med barn er ildsjels- og kvinnfolkarbeid, så fram med puppa og se til Kari Killén. Skal du jobbe på dette feltet må du være tøff og kjempe. Ellers skjer det ikke en døyt.

Statusoppdatering

Det kom fram tøffe historier om mistenkte overgripere som får ha samvær med barna fordi barnevernet eller den andre forelderen ikke vinner fram i rettsvesenet.

– Barnevern er et mentalhygienisk farlig område, kommenterer Kari Killén.

– Kunnskap om ny forskning vil hjelpe barnevernet til å snakke klarere om barnas problemer. Det er viktig at de kan stille spørsmål ved en diagnose fra BUP eller psykologisk-pedagogisk tjeneste, og i større grad problematisere om det har sammenheng med forholdene barnet lever i, sier hun.

– Sterkere data kan gjøre barnevernet sterkere, både til å formidle barns behov og til å bedre sine egne arbeidsvilkår.

Begrenset kompetanse, helt ned i tre års utdanning, og makt er en farlig kombinasjon når barns framtid avgjøres

Kari Killén

BOK: Sveket I, femte reviderte utgave

Av: Kari Killén

Utgitt: Kommuneforlaget 2015

Pris: kr. 549,- (paperback), 468 sider

Kari Killén

ansett som en nestor innen barnevernsfeltet

utdannet sosionom med videreutdanning i barne- og ungdomspsykiatrisk behandling i USA og England, har en engelsk magistergrad i psykososialt arbeid.

har skrevet flere fagbøker, flere av dem oversatt til andre språk.

har vært president for The International Society for prevention of Child Abuse (ISPCAN)

fikk i 2002 den internasjonale prisen Distinguished Career Award for Service and Contribution to the Prevention of Child Maltreatment.

arbeider ved NOVA med opplæring og metodeutvikling overfor foreldre og barn med rusmiddelproblemer, psykiske lidelser og andre alvorlige belastninger.

fikk i 2013 Kongens fortjenstmedalje.

kilde: hioa.no

13.10.2015
15:20
14.10.2015 13:56

BOK: Sveket I, femte reviderte utgave

Av: Kari Killén

Utgitt: Kommuneforlaget 2015

Pris: kr. 549,- (paperback), 468 sider

Kari Killén

ansett som en nestor innen barnevernsfeltet

utdannet sosionom med videreutdanning i barne- og ungdomspsykiatrisk behandling i USA og England, har en engelsk magistergrad i psykososialt arbeid.

har skrevet flere fagbøker, flere av dem oversatt til andre språk.

har vært president for The International Society for prevention of Child Abuse (ISPCAN)

fikk i 2002 den internasjonale prisen Distinguished Career Award for Service and Contribution to the Prevention of Child Maltreatment.

arbeider ved NOVA med opplæring og metodeutvikling overfor foreldre og barn med rusmiddelproblemer, psykiske lidelser og andre alvorlige belastninger.

fikk i 2013 Kongens fortjenstmedalje.

kilde: hioa.no