Barneombud Inga Bejer Engh er bekymret for ungdommer som bor på barnevernsinstitusjon.

Barneombud Inga Bejer Engh er bekymret for ungdommer som bor på barnevernsinstitusjon.

Line Møller/VG

Barneombudet bekymret for unge på institusjon: – De flytter og flytter, noen får det verre under offentlig omsorg

Barn og unge utvikler rus- og atferdsproblemer mens de venter på hjelp fra barnevernet. Når de først flyttes, er det tilfeldig hva slags tilbud de får på institusjon.
17.01.2020
08:01
17.01.2020 09:22

solfrid.rod@lomedie.no

Mangel på tidlig og god innsats fra barnevernet skaper problemer for barn og unge. Mange flytter for mange ganger, og får ikke et tilbud godt nok tilpasset sitt behov, fastslår en ny rapport fra Barneombudet. Tittelen «De tror vi er shitkids» spiller på at ungdommenes atferd får mye oppmerksomhet. Årsakene blir derimot oversett.

Barnevernet venter ofte for lenge med å gripe inn, og unge blir boende i dårlige omsorgssituasjoner. Det medfører psykiske vansker, rus og atferdsproblemer. Til slutt blir problemene så store at den unge flyttes på atferdsinstitusjon. En slags negativ reise fra omsorg til atferd, konkluderer barneombud Inga Bejer Engh.

– Det handler om barn og unges rettssikkerhet. Vi må få et regelverk som sikrer en god og bred vurdering av den enkeltes behov for videre omsorg, uavhengig av hjemmel for plassering på institusjon. Når det ikke gjøres tidlig, får det alvorlige følgefeil, sier barneombud Inga Bejer Engh til Fontene.

Truet med selvmord for å få hjelp

Barneombudet har lest saksmapper og snakket med barn og unge som bor på institusjon (se faktaboks).

Flere av ungdommene forteller at de har bedt om hjelp lenge uten at noe har skjedd. Noen har måtte true med selvmord for å få hjelp.

En jente fortalte at hun ble utsatt for vold hjemme: «En gang sa barnevernsvakten at hun måtte reise hjem, men at de kunne ringe faren og si at han ikke skulle slå», står det i rapporten.

Alvorlige saker henlegges, blant annet fordi foreldrene motsetter seg hjelp.

– Et stort paradoks

Siden 2016 har barnevernet hatt anledning til å sette inn hjelpetiltak selv om foreldrene ikke samtykker til det. Men ombudets gjennomgang av saker tyder på at det ikke skjer:

«Vi har sett flere eksempler på at saker blir henlagt fordi foreldrene ikke ønsker hjelp. Senere ender det med at ungdommene blir tvangsplassert fordi omsorgssvikten da har påført dem alvorlige atferdsvansker. Det er et stort paradoks at foreldrene kan takke nei til hjelpetiltak med den konsekvens at ungdommens problemer utvikler seg, og at han eller hun deretter blir utsatt for det som er et av samfunnets strengeste tvangstiltak», heter det i rapporten.

– Det er klart at det å gå inn i noens hjem for å hjelpe imot noens vilje, det har problematiske sider. Men det vi ser er at det kan ta for lang tid fra barnets første møte med barnevernet til det flytter på institusjon. Sakene stopper opp og henlegges, forklarer Bejer Engh.

Da «Ole» (16) ikke kunne bo hjemme, fikk han selv velge institusjon

Mange tilfeldigheter

Når en ungdom først flyttes, er valget av institusjon ofte er spørmål om flaks og tilfeldigheter, ifølge rapporten. Valget er sjelden basert på en god faglig analyse av den enkeltes behov.

På mange institusjoner sliter Barneombudet med å få tak i hva det miljøterapeutiske arbeidet består i. Noen ganger framstår tilbudet som ren oppbevaring.

Flere institusjoner sliter med grensesetting. Noen av ungdommene sier at de oppfatter de ansatte som kompiser. En gutt forteller i rapporten om da han ble tatt i å røyke hasj på badet: «Hun som oppdaget meg, begynte å gråte, og så skjedde det ikke mer enn det».

Anbefaler øremerking og bemanningsnorm

Barneombudet anbefaler Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) å utarbeide retninglinjer for det faglige arbeidet på barnevernsinstitusjoner.

Ombudet anbefaler også at regjeringen øremerker penger til flere stillinger i barnevernstjenesten, og at det innføres en bemanningsnorm, det vil si en maksgrense for antall saker per ansatt.

Rapporten etterlyser mer systematisk analyse av hver enkelt ungdoms situasjon og behov. Dette krever tid og kompetanse, understreker ombudet. Hun foreslår at utdanningsinstitusjonene må ruste framtidas barnevernsarbeidere bedre for å foreta slika analyser.

– Dette er noe de må øve på, i tillegg til den teoretiske kunnskapen, påpeker Bejer Engh.

Høyesterett åpner dørene når tre barnevernssaker behandles i februar

– Må ha et tydeligere lovverk

Bejer Engh understreker at kritikken først og fremst retter seg mot lovverket og systemet.

– Dette handler ikke om at de ansatte i barnevernet ikke gjør jobben sin, det handler om at arbeidet må rammes bedre inn. Vi må ha et lovverk som sier klart og tydelig at en saksbehandler skal gjøre det og det. Mye av arbeidet handler om svært inngripende og kompleks myndighetsutøvelse. Det må styres av et tydelig regelverk, fastslår Bejer Engh.

Maria og André flyttet på institusjon ti minutter unna hjemmet

– Det offentlige må ta ansvar

Bejer Engh anbefaler at det offentlige selv tar ansvar for ungdommene med de største problemene. Hun understreker at ombudet engasjerer seg i dette kun ut fra hensynet til barnets beste.

– Vi uttaler oss ikke om at noen tjener penger på dette, men vi er bekymret for at de ungdommene som har de mest alvorlige problemene nesten bare tilbys tiltak hos private aktører. Når disse konkurrerer med hverandre, er det vanskelig å utvikle de gode fagmiljøene som trengs for å hjelpe de som det er vanskeligst å hjelpe. Det krever utveksling av erfaringer og kompetanse, sier Bejer Engh.

Alvorlige følgefeil

– Mye av kritikken er kjent fra tidligere, hjelpen kommer for seint, tilbudet er ikke tilpasset den enkelte, og det er mangel på medvirkning. Går det ikke framover?

– Vi har ikke gjort denne type undersøkelser før, og kan ikke sammenligne med tidligere. Dette er et nåtidsbilde. Samtidig er vi de første til å framheve at det vi tar opp i rapporten allerede er et fokus. Det skjer mye, og det er mange målrettede prosjekter rundt omkring. Men det er få nasjonale løft. Og det er vår rolle å påpeke svikt.

– Rapporten peker på mange forhold. Hva bekymrer deg aller mest?

– Hvis jeg skal trekke fram en ting, er det at regelverket ikke sikrer en god, bred vurdering av barnets behov for videre omsorg og hjelp før de flyttes ut av hjemmet, uavhengig av hjemmel for plassering. Det får så store konsekvenser, i verste fall at ungdommer som har det vanskelig, får det enda verre.

– Jeg er redd «Helene sjekker inn» idylliserer det å bo på institusjon

Bufdir: – Viktig rapport

Bufdir ønsket ikke å kommentere detaljer i rapporten før den lanseres fredag morgen. Men direktør Mari Trommald har sendt Fontene en generell kommentar på epost.

«Vi er glad for at Barneombudet har laget denne rapporten. Den er viktig. Rapporten bekrefter flere funn som vi selv har avdekket i egne undersøkelser. Det er viktig for oss å få bekreftet at de tiltakene vi har iverksatt er riktige», skriver Trommald.

Rapporten viser at Bufdir er på rett vei med tiltak som alt er iverksatt, sier direktør Mari Trommald., her på LO Stats kartellkonferanse.

Rapporten viser at Bufdir er på rett vei med tiltak som alt er iverksatt, sier direktør Mari Trommald., her på LO Stats kartellkonferanse.

Ole Palmstrøm

Trommald skriver at Bufdir allerede har iverksatt en rekke tiltak på flere av områdene som trekkes frem i rapporten:

• Bedre kartlegging, analyse og beslutningsprosesser i kommunalt barnevern, blant annet gjennom kompetanseheving i tjenestestøtteprogrammet og DigiBarvern

• Utprøving av omsorg og endringsmodell i minst to institusjonsavdelinger i hver region

• Nye institusjoner i samarbeid med helseforetakene

• Arbeid med forløp for å sikre at alle barn ivaretas og får individuelt tilpasset tilbud

• Opplæring i rettighetsforskriften hvor grensesetting særlig skal ivaretas

Hver fjortende dag pakker Sara seg ut av rommet sitt på barnevernsinstitusjonen: – Dette er den beste turnusen

– Tar tid å endre ujevn kvalitet

Videre skriver Trommald: «Fra tverrnasjonale undersøkelser vet vi at gruppen barn som er på institusjon har endret seg de siste årene. Justismyndighetene har bestemt at færre ungdom skal i fengsel. I tillegg har psykisk helsevern bygget ned døgntilbudet. Disse ungdommene må barnevernet i dag ivareta, det har de tradisjonelt ikke forutsetninger og kompetanse til. Det betyr at ungdom har mer komplekse problemer enn tidligere i alle typer institusjoner. Samtidig vet vi at det har vært ujevn kvalitet i institusjonsbarnevernet. Dette vil ta tid å endre. Alle barn på institusjon trenger god omsorg, mye utviklingsstøtte, gode helsetjenester og hjelp til deltagelse i skole og fritidsaktiviteter. Dette stiller større krav til institusjonene på både fag, struktur og hvordan de møter barna og sikrer deres deltagelse enn det var tidligere det flere hadde oppvekst som formål. Sentralt i Barneombudets rapport sett fra vårt ståsted, er at Barneombudet i likhet med oss trekker frem både fag, struktur og relasjon som viktige faktorer for å lykkes med å gi barna et godt institusjonstilbud.»

Barnevernet bør bli bedre til å møte klienter med kognitive vansker

«De tror vi er shitkids»

Rapport fra Barneombudet om barn som bor på barnevernsinstitusjon.

Basert på 77 saker til ungdom som bor/har bodd på institusjon og samtaler med ungdommer og ansatte i barnevernstjenester og institusjoner.

Både valg av institusjon og tilbudet som gis er varierende og tilfeldig.

Barn og unge medvirker i liten grad, svært få får velge institusjon.

Planene for hver enkelt er lite individuelle, de ligner ofte hverandre.

Barnevernstjenestens oppfølging av unge på institusjon varierer.

Overganger og grensesetting varierer.

Barneombudet anbefaler lovendringer og faglige retningslinjer.

17.01.2020
08:01
17.01.2020 09:22

«De tror vi er shitkids»

Rapport fra Barneombudet om barn som bor på barnevernsinstitusjon.

Basert på 77 saker til ungdom som bor/har bodd på institusjon og samtaler med ungdommer og ansatte i barnevernstjenester og institusjoner.

Både valg av institusjon og tilbudet som gis er varierende og tilfeldig.

Barn og unge medvirker i liten grad, svært få får velge institusjon.

Planene for hver enkelt er lite individuelle, de ligner ofte hverandre.

Barnevernstjenestens oppfølging av unge på institusjon varierer.

Overganger og grensesetting varierer.

Barneombudet anbefaler lovendringer og faglige retningslinjer.