Anne M. Odland

anne@lomedia.no

Over 47 millioner kroner skal fordeles til arbeidstakere som er omfattet av avtalen LO stat og YS stat har med Bufetat. Det gjelder 5.522 lønnsmottakere, inkludert vikarer og timelønnede.

FO (Fellesorganisasjonen) har om lag 1.600 medlemmer her som venter på at den lokale delen av lønnsoppgjøret for 2024 skal bli klart.

– Det har drøyd med å bli ferdig med lønnsoppgjøret i 2024. Det skyldes at resultatet fra de sentrale forhandlingene havnet i Rikslønnsnemnda, sier Jan Aarskog, virksomhetstillitsvalgt for FO.

Les også: Statsansatte får ny lønn tidligst i februar

2,4 prosent vekst

– Er det en stor pott med penger til lokale forhandlinger for 2024?

– Det er en relativt stor pott, men summene blir ikke så høye når de skal fordeles på mange. Det bør folk forberede seg på.

Potten til lokale forhandlinger innebærer en lønnsvekst på 2,4 prosent, og det er ikke sikkert at alle får noe, påpeker Aarskog.

– Hva mener du med det?

– Noen har allerede fått god reallønnsvekst etter andre forhandlinger, og da må vi først prioritere de som ikke har fått det, sier Aarskog.

Han sikter til Hovedtariffavtalens punkt 2.5.3 om at man kan forhandle om lønn på særlig grunnlag. Dette kommer i tillegg til de årlige lokale lønnsforhandlingene, som er beskrevet i punkt 2.5 1 i avtalen.

– Hva legger FOs tillitsvalgte vekt på når de skal prioritere blant medlemmene?

– Vi sikter mot at alle får en rettferdig lønnsutvikling. Vi ser på lønnsutviklingen for hvert medlem de siste fem årene; om de har hatt en rettferdig utvikling sammenliknet med dem de jobber med, sier Aarskog.

Les også: Tjener kollegaen mer? Dette kan du gjøre

FOs prinsipper

Han påpeker at FOs tillitsvalgte i alle de fem Bufetat-regionene vil legge FOs prinsipper til grunn for forhandlingene.

Det skal gis lønnsmessig uttelling for utdanning på alle nivåer, relevant yrkeserfaring, ansiennitet, ansvar og lederskap.

Videre vil dårlig lønnsvekst og utjevning av ubegrunnede lønnsforskjeller telle til fordel for at et medlem blir gitt lønnstillegg.

– Er det noe som vil vektes mer enn noe annet?

– Vi ønsker reallønnsvekst for alle og å utjevne forskjeller på tvers av sektorer. I KS og Spekter har de med lang ansiennitet høyere lønn enn de i Bufetat med lang ansiennitet, og slik kan vi ikke ha det, sier han.

Fikk du med deg denne? Irene (61) tjener 60.000 mindre enn nyansatte kolleger: – Jeg blir sint

Frist 15. februar

Forhandlingene skal være ferdige innen 15. februar i alle regioner.

– Hva betyr det for medlemmene at lønnstillegg for 2024 kommer i år?

– Folk må være oppmerksomme på at det kan gi utslag på skatten. De får en høyere inntekt i 2025 enn i 2024. Det kan bety at de får igjen på skatten i 2024, men må betale mer skatt i 2025, sier Aarskog.

Lokale forhandlinger gjelder dem som var ansatt per 30. april 2024. Virkningsdato for oppgjøret er 1.5.2024, og både sentralt tillegg og eventuelle lokale tillegg vil bli tilbakebetalt fra denne datoen.

Krysset av for krav

I Bufetat region sør er potten til lokale lønnsmidler 8,8 millioner kroner.

Regiontillitsvalgt Trond Rekdal Henriksen skal forhandle for 290 FO-medlemmer, som blant annet jobber ved barnevernsinstitusjoner, i familievernet og i fosterhjemstjenesten.

Trond Rekdal Henriksen, regiontillitsvalgt i Bufetat sør.

Anne Myklebust Odland

Kravskjema ble sendt til medlemmene ved starten av året. Fristen for å melde inn krav var 19. januar.

Medlemmene kunne krysse av for hvorfor de krever mer lønn, som videreutdanning og utjevning av lønnsforskjeller og hvis de vil bytte stillingskode.

Medlemmene kunne også oppgi lønnsøkningen de vil ha i kroner, og de kunne skrive individuelle begrunnelser.

– På grunn av den knappe tiden vi har fram til lokale forhandlinger, har vi denne gangen valgt å forenkle prosessen, sier Henriksen.

Går gjennom kravene

Ved fristen i januar hadde Henriksen fått inn krav fra 190 medlemmer. Totalt på forhandlingsarket hans står 690 navn. I tillegg til medlemmer i FO er dette medlemmer i LO stat, YS stat og uorganiserte.

– Nå framover jobber forhandlingsutvalget med kravene vi har fått inn, sier Henriksen.

I Hovedtariffavtalen fra 2022 står det at ansatte med fagkoder i stige skal ha en årlig utvikling på 1,1 prosent i ti år framover og 0,55 prosent fra det 11. året. Disse er typisk miljøterapeuter på institusjon.

De som er plassert i spenn i stedet for stige skal det sees spesielt nøye på, ifølge Henriksen.

– Dette gjelder rådgivere. Mange av dem jobber i fosterhjemstjenesten eller i familievernet. De kan ha en god sjanse til å få, sier han.

Må prioritere

Han understreker at forhandlingsutvalget går gjennom hvert eneste krav og at alle medlemmer som er omfattet vil bli vurdert og prioritert i forhold til kriteriene enten de har sendt kravskjema eller ikke.

– Utjevning av lønnsforskjeller og lønnstillegg for å beholde medarbeidere blir viktige momenter. Utover det vil jeg holde kortene tett til brystet og ikke avsløre for mye før vi er i gang, sier han.

– Er det noen som bør belage seg på at de ikke får noe i de lokale forhandlingene?

– Hvis det er noen som har fått tillegg etter forhandlinger på særlig grunnlag i 2024, så blir ikke de prioritert høyt. Men det er heller ikke noe eksklusjonskriterium, for de midlene går fra en annen pott med midler. Poenget er at vi må se alle forhandlinger fra 2024 under ett.

– Er det noen som utmerker seg med gode krav?

– Det er kommet inn mange gode krav. Det kan være en vernepleier, for eksempel, som har tatt videreutdanning og som er over i en stilling som spesialutdannet vernepleier. Det er en vi vil se nøye på, sier han.

I region sør utveksles kravene mellom fagforbundene og Bufetat 23. januar, og forhandlingene er 7. og 10. februar.