Dette kan du gjøre når kollegaen tjener mer
Synes du det er irriterende at en kollega tjener mer? Dette er mulighetene dine.
– Det kan være gode grunner til at kolleger tjener ulikt, mener seniorrådgiver i FO.
Brian Cliff Olguin
anne@lomedia.no
– I et lønnskrav bør du peke på hva du bidrar med i jobben i stedet for å argumentere med at kollegaen tjener mer.
Det sier Ingvild Bø Moberg, seniorrådgiver i FO (Fellesorganisasjonen).
Ingvild Bø Moberg
FO
Hvor vanlig er det med ulik lønn blant kolleger som har lik utdanning og oppgaver?
– Det vanlige er at det oppfattes sånn, men det kan være gode grunner til at kolleger tjener ulikt. Den ene kan ha søkt en stilling hvor det er krav om master, mens den andre har tatt master etter at han ble ansatt og at det ikke var et krav da stillingen ble utlyst. Andre grunner til ulik lønn kan være at det er mangel på fagpersoner på en arbeidsplass, som for eksempel vernepleiere, og at arbeidsgiver må gå dyrere ut for å rekruttere.
Handler det også om at noen er flinke til å fremme egne lønnskrav?
– Minstelønnssatsene i kommunal sektor betyr at arbeidsgiver forplikter seg til ikke å betale mindre enn det man blir enige om i forhandlinger, men det betyr ikke at de ikke kan gi mer. Arbeidsgiver kan gi tillegg for å rekruttere og beholde ansatte. Da kan det oppstå forskjeller. Dessuten, hvis du får tilbud om en ny jobb, kan du etter tariffbestemmelser i KS be arbeidsgiver by over for å holde på deg. Det er en situasjon som gjør at noen går opp i lønn. Både i privat og offentlig sektor er det forskjeller i lønnsnivå mellom kolleger som «gjør det samme».
Har man rett til å vite hva kollegene tjener?
– I offentlig sektor er ansattes lønn offentlig; man har rett på innsyn. I privat sektor er det ikke den samme åpenheten. Men etter en dom som LO vant i Arbeidsretten i 2024 kan tillitsvalgte få vite lønna til alle ansatte.
Hvordan fremmer man et lønnskrav?
– Da kontakter du hovedtillitsvalgt. De fører lokale forhandlinger og har kunnskap om hvilke bestemmelser som gjelder i tariffavtalen og kriterier du skal legge vekt på i kravet. Det kan være lurt å lese seg opp på paragrafer som du kan argumentere med; som at du har fått nytt ansvar eller ny kompetanse. Skal du løftes i lønn etter slike bestemmelser, må arbeidsgiver stille midler til disposisjon. Dette til forskjell fra potten med lønn om avsettes sentralt.
Hvilke argumenter bør man bruke?
– I lønnskravet bør du peke på eget ansvar, utvikling i stillingen, endrede arbeidsoppgaver eller utvidet kompetanse. Det er bedre enn å argumentere med at «kollegaen tjener mer enn meg». Skjevhet mellom ansattes lønn kan være en begrunnelse for at du skal heves i lønn, men stort sett så har arbeidsgiver hatt en tanke med at den ene tjener mer enn den andre. Det kan handle om å rekruttere eller beholde en ansatt. I en forhandlingssituasjon vil arbeidsgiver spørre; hvorfor skal vi løfte deg? De skal hjemle lønnsøkningen etter kriterier og bestemmelser i tariffavtalen dere har.
Hvor avhengig er man av at en dyktig tillitsvalgt fremmer lønnskrav?
– Som medlem skal du få hjelp og få vite hvilke kriterier som gjelder for å fremme lønnskrav, frister og tidspunkt for forhandlinger. Hvis du jobber et sted uten et klubb-apparat, så er det FO-avdelingen som stiller opp.
Hvilke muligheter er det for lønnsutvikling når man først har startet i en stilling?
– Hvert år gis det tillegg etter sentrale lønnsoppgjør, og mange har lønnsutvikling fordi de rykker opp i ansiennitet. Men de ekstra hoppene som skaper forskjeller på arbeidsplassene kan ha ulike begrunnelser fra arbeidsplass til arbeidsplass. Noen har lokale forhandlinger to ganger i året, andre én gang eller ved behov. I for eksempel tariffområdet KS kan du kreve en samtale om lønn, men det er ikke slik at tjenesteleder uten videre har mandat til å gi deg en økning.
Flere saker
LEDER: Sølvi Anita Berg Tennøy leder familievernet Sunnmøre.
Anne M. Odland
Arbeidsmiljøet var så dårlig at de måtte leie inn psykolog. Slik ble stemningen snudd
– Skuffende at den nye justisministeren får Sylvi Listhaug til å blekne når det gjelder tøffhet mot kriminalitet, mener FO-leder Marianne Solberg.
Kasper Holgersen
FO raser mot ny justisminister: – Jeg er opprørt på vegne av fagfolk som jobber med ungdom
Camilla Dønheim (fagleder) og Kristin Tafjord Lærum (leder) i familievernet Buskerud.
Anne M. Odland
Vold i 30 prosent av sakene: – Arbeidet er blitt tøffere
Ieva Žemaitis har lært seg å bli snillere mot seg selv. – Jeg snakker til meg selv som om jeg var en venninne. Det hender at jeg sier «Pass på deg selv».
Hanna Skotheim
Da Ieva fortalte sjefen at hun slet, var det allerede for sent
Ideelle aktører skal ha en betydelig rolle, men det vil fortsatt være behov for private kommersielle aktører, mener Hege Nilssen, direktør i Bufdir.
Hanna Skotheim
– Vi ville ikke formulert oss på den måten, men rapporten peker likevel på noen viktige utfordringer
Henriette Kåsin Nilsen mener kommunen burde beholdt eiendomsskatten for å unngå kutt i stillinger.
André Kjernsli / Privat