Tekst og foto: Eirik Dahl Viggen

Sosionom Jens Berget vet hva han snakker om. 55-åringen fra Steinkjer er tidligere tømrer. Første del av yrkeslivet tilbrakte han i byggebransjen. Nå går han turnus i en privat drevet bolig for ungdom med atferdsvansker et sted i Indre Østfold.

• Per Fugelli (1943-2017): – Sosialarbeidere bør være stolte som fanden

Det er en mandag sist i august, klokka er tolv, og Berget går av skiftet som har vart i fire døgn. Ungdommen er på skolen. Jens sitter i sofaen i stua og venter på skyss hjem. Han ser sigen ut.

– Direkte kontakt med mennesker i krise er krevende. Det krever at du hele tiden vet hva du gjør.

Jens er en med-lever. Det er en arbeidsform der tanken opprinnelig var at den ansatte inngår som del av en kollektiv livsstil og lever med beboerne.

Jens er en av over 1800 ansatte i privat barnevern som har denne medleverturnusen.

Fire fakta om medleverturnus:

• Brukt i private institusjoner for atferdsungdom og rusavhengige

• Tillatt gjennom et unntak fra arbeidsmiljøloven

• Krever færre ansatte til å fylle turnusen, kan dermed senke lønnsutgifter

• Gir færre avbrudd og overganger, kan dermed styrke endringsarbeid og oppfølging

Jens har vært medlever i snart fem år. Nå arbeider og bor han i perioder i en ungdomsbolig drevet av Aleris Ungplan & BOI, Norges største private barneverns- og omsorgsselskap.

• Staten skaper B-lag i privat barnevern

• Staten sparer 3000 kroner døgnet per ungdom i privat barnevern

Det hvitmalte huset ute i åkeren leier Aleris av en lokal bonde. Dette er hjemmet til en gutt som tilbringer hverdagene på videregående skole. På fritiden har ungdommen to ansatte rundt seg til enhver tid – til sammen seks mann i turnus.

1800 utenfor tariff

Fontene har kontaktet arbeidsgivere oppført i Brønnøysundregistrene som private institusjoner innen barne- og ungdomsvern samt avlastning for barn og ungdom. Vi spurte dem hvor mange de har ansatt i medleverturnus i tråd med forskriften.

De fleste har svart. Til sammen oppgir de å ha 1799 ansatte i denne formen for medleverturnus.

Fire døgn er nok

Jens går turnusen som Ungplan oppfant i sin tid: Vekselvis tre- og firedøgnsskift, med en uke fri mellom hvert skift, kjent som 3-7, 4-7.

– Plussiden med turnusen er at vi bedre ser utviklingen hos ungdommen når vi er der over flere døgn. Det styrker endringsarbeidet. For oss ansatte er det lettere å få med oss bedringer som skjer. For oss fungerer dette som belønning og motivasjon, sier Berget.

Det blir færre overlappsbrudd, færre ansikter å forholde seg til, samhold i teamet, gode relasjoner. De fortsetter der de slapp i går. Lengre intervaller gir ungdommen tid til refleksjon og til spørsmål og svar. De får tid til å stå i vanskelige situasjoner, tid til avklaring før skiftet er over.

– Minuset er at man kan fanges av intensiteten. Utover ei lang vakt risikerer man å spore av uten det rommet som trengs til å korrigere kurs. Jeg kan ikke forestille meg at jeg kan klare noe mer enn fire døgn på jobb. Jeg har vent meg til at det er akkurat det jeg tåler, sier Jens.

• Barnevernets sykefravær ble oversett – må leie leder for 275.000 kroner måneden

• Slutt på kontanter på asylmottakene

Han elsker jobben, og faget. I tillegg til mange år som tømrer har Jens arbeidet 12 år på jernbanen. NSB nedbemannet og omstilte. Jens valgte omskolering og sosialhøgskolen i Volda. Han hadde passert 40 og var kullets gamlis. Det gjorde ham bare mer motivert, for han visste hva som sto på spill: Yrkeslivet. Sosionomfaget var en åpenbaring. Teorien traff ham midt i kroppen. Det var mye han kjente igjen fra levd liv.

DEDIKERT: - Sosionomstudiet var en oppvåkning, sier Jens Berget, tidligere tømrer og jernbanemann. Han er ikke i tvil om at unge i institusjon har godt av at ansatte er mange døgn på jobben.

Eirik Dahl Viggen

Det er lett å forvirres av begrepsbruken om turnus.

Som vanlig når vi snakker tariff, er det lett å la seg forvirre av begreper. Dette er forskjellen på de to omtalte typene turnus:

Statlig langturnus – regulert i tariffavtalen:

• I tråd med arbeidsmiljøloven

• Gir fagforeningen forhandlingsrett

• 84 (ca.) døgn på jobben per år

• Arbeidsperioder 2-3 døgn

• Ubekvemtillegg per helg, natt, kveld osv.

Privat medleverturnus – regulert i forskrift:

• Unntatt fra arbeidsmiljøloven

• Begrenser forhandlingsretten

• 112 døgn (ca.) på jobben per år

• Arbeidsperioder 3-4 døgn

• Fast medlevertillegg per år

60-timersuke

Han er på vei ut i bilen. Alle tingene sine får Jens plass til i en bag og en liten ryggsekk. Turnusen fungerer godt i sum, mener Jens, helt til jeg spør om lønna. I gjennomsnitt gjennom året gir turnusen hans nemlig en arbeidsuke på 60 timer.

Jens har treårig sosionomutdanning og topp ansiennitet i Aleris, 20 år. For å kompensere for natt- og helgearbeid, får Jens et fast tillegg på 76 000 kroner i året.

Dette såkalte medlevertillegget sammen med grunnlønna bringer den totale årslønna hans opp på 535 000 kroner.

Disse arbeidsvilkårene hadde vært ulovlige hadde det ikke vært for et unntak fra arbeidsmiljøloven. Vi snakker om den såkalte medleverforskriften (se faktaboks). Den tillater at arbeidsgiver ikke betaler normale tillegg for ubekvem arbeidstid.

– Grunnlønna i Aleris er bra for min del. Det er ubekvemtilleggene som må opp.

Jobber 30 prosent mer

Hovedtillitsvalgt for FO i Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) Jan Aarskog, anslår at miljøterapeuter som går turnus 3-7, 4-7 i kommersielt barnevern arbeider 30 prosent mer enn de statlige miljøterapeutene. Bufetat sine institusjoner har en turnus med maksimalt tre arbeidsdøgn i strekk (2-7, 3-7, 3-7). De statlig ansatte får ulempetillegg som er framforhandlet med fagforeningene. Selv om de er færre døgn på jobb, har de derfor betydelig høyere årslønn enn de private.

Vi ringer en miljøterapeut ansatt i Bufetat. Han heter Trond Henriksen. Han har treårig bachelorutdanning i vernepleie og topp ansiennitet, 16 år. Han går tariffestet langturnus i en statlig ungdomsinstitusjon. Avhengig av hvordan helligdagene faller i turnusen, har han en årslønn inkludert tillegg på rundt 660.000 kroner.

Jens jobber altså mer enn Henrik. Likevel tjener Jens 125 000 kroner mindre per år enn sin statlige kollega.

SISTE ETAPPE: – Jeg merker siste døgnet at jeg begynner å glede meg, sier Jens Berget. Å utnytte friperioden er å ta jobben og seg selv på alvor, mener sosionomen.

Eirik Dahl Viggen

– Tilleggene våre må opp, sier Jens Berget.

– Vi anser jobben vår som så viktig at vi bør forhandle opp lønn og tillegg. Slik kan vi synliggjøre det gode endringsarbeidet som skjer her. Oppdragsgiveren vår, statens barnevern, må vise tydeligere hvordan de verdsetter jobben vi gjør.

Én av seks er fagorganisert

Hvorfor har ikke LO-forbundene klart å bytte ut den lovregulerte medleverturnusen med en forhandlet langturnus?

Halvparten av teamet på seks er fagutdanna. Men bare Jens er fagorganisert. I snitt er bare 40 prosent av ansatte i privat barnevern medlem av en fagforening, ifølge FO og Fagforbundet. Det er omtrent det samme som andre private bransjer, men betydelig lavere enn blant offentlig ansatte.

– Det er veldig uheldig at vi ikke er ordentlig samla og organisert. Ingen er tjent med at de ansatte ikke er organisert. Heller ikke ledelsen, sier Jens Berget.

– Innenfor privat barnevern sies det at det eneste FO ikke kan hjelpe med, er lønna. Jeg tror fagforeninga framstår som veik.

Denne ettermiddagen er han bare klar for å dra hjem til sin egen sofa en drøy times kjøring unna. Ikke tenke på noe. Han trenger noen timer før han er klar for friperioden. Så begynner det å krible i kroppen. Jens fyller fritiden med sin store lidenskap, fotografering. Naturfoto, landskap, dyreliv. Store utskrifter som kan fylle en vegg. Han planlegger en ny utstilling. Mennesket har mange sider, har han funnet ut etter et langt yrkesliv.

– Du trenger hvile, og du trenger noe helt annet å holde på med ved siden av jobben. Vi som går turnus vet at jobben påvirker fritida og omvendt. Om du ikke klarer denne balansen, så sliter du.

Det er tid for å tune ut. Så blir det tid til foto.

• FO-studentene: – Studenter utnyttes som arbeidskraft

• Arbeidsledig hvit mann. Denne befolkningsgruppa har havnet i valgkampens blindsone, konstaterer medlemmer i Fontenehuset