Anne M. Odland

anne@lomedia.no

Hanna Skotheim (foto)

Hvis Ruud logger inn i World of warcraft vil han se at han har brukt 120 døgn i livet sitt på dette ene spillet.

– Det er tid jeg har brukt i løpet av 15 år. Det er 120 døgn jeg ikke får tilbake, men det er også mye glede.

Nå er han daglig leder i Gamingkontakten og opptatt av hvordan voksne kan bruke dataspill når livet til barn og unge er vanskelig.

Ruud er utdannet barnevernspedagog og følger opp ungdommer som isolerer seg og trenger hjelp.

Det kan være trøbbel hjemme, mobbing eller diagnoser som gjør at de sliter på mange arenaer, men mestrer spillingen.

Mens andre forsøker å fjerne gaming fra ungdommens liv, er det nettopp her man må starte, mener Ruud.

Når de får et oppdrag fra en barnevernstjeneste eller familie, kobler de ungdommen med en gamingkontakt.

– Et godt utgangspunkt er å være ydmyk for hele ungdommens situasjon, også spillingen de driver med.

Aktuelt: Filmen «Ibelin»: – En vekker for alle som jobber med ungdom

Fiskehistorien

Når han holder foredrag forteller han historien om en tenåring som knapt gikk ut av huset. Ruud fulgte ham opp. De ble kjent gjennom å spille Red Dead Online.

I spillet sto de ofte ved elven og fisket.

– Han var svært opptatt av det tekniske ved fiskingen. Derfor foreslo jeg etter hvert at vi kunne dra på fisketur i virkeligheten.

Ruud sier at det ble norgeshistoriens kanskje korteste fisketur. De mista sluker, fikk bare tang. Men de lo og fjaset.

– Da understrekes det som er vår jobb: At ungdommen får nye opplevelser og ting å snakke om.

Ruud synes det er spesielt å oppleve hvilken relasjon det er mulig å stable på beina med en ungdom som ikke vil snakke med noen; ikke med foreldre, saksbehandler, lærer eller helsesykepleier.

– Men, onsdag klokka 17 sitter ungdommen klar med energidrikken, den ene de får lov å drikke i uka, og som de har spart til de skal spille med gamingkontakten sin.

Han liker å spille Picross, et solospill som handler om å forstå tall og logikk.

Hanna Skotheim

Super Mario Bros

Ruud gikk i barnehagen da han fikk Nintendo av foreldrene. I bilen hjem fra Brio, tenkte moren at «nå har jeg tatt et aktivt skritt for å ødelegge livet til Marius».

I baksetet lå spillkonsoller og videospill. Det var tidlig på 1990-tallet.

– Det var nok ikke en uvanlig tanke gitt bekymringen om dataspill som fantes da. Men kanskje hun hadde en mistanke om at her er det noe glede og gøy likevel.

Hjemme i Oslo var Super Mario Bros noe av det første han spilte. I oppveksten spilte han mest solospill.

Det var ikke så vanlig å spille med andre over nett.

– Har du noen gang følt at du var for mye alene på gutterommet?

– Engasjementet mitt handler ikke om å rette opp noe som gikk galt i mitt liv.

Det første oppdraget

De var tre barnevernsstudenter som startet Gamingkontakten i 2018.

De hadde vært med på et prosjekt ved Spillhuset i Bærum, en åpen møteplass hvor ungdom kommer sammen for å spille. Det var da Ruud og medstudentene spurte seg: Hva med dem som ikke kommer? Hvordan nå inn til dem?

– Det er jo opplagt at vi må møte ungdommene der de er, ikke at de må møte opp der det passer for oss.

Det siste semesteret la de rammene for hva hjelpetiltaket gaming skulle være.

I innspurten med eksamen, hanket de inn det aller første oppdraget i en bydel i Oslo.

Det er det mest omfattende oppdraget de har hatt i antall timer.

Oppgaven var å oppnå kontakt med en ungdom som ikke hadde vært på skole på fire år. Bekymringen var at ungdommen spilte for mye.

– Da krevde det en moden saksbehandler til å engasjere gamere og bruke penger på dataspill.

Ruud mener at de fikk til god utvikling for ungdommen i tett samarbeid med skolen og barnevernet.

– Tverrfaglig innsats tror alle på. Det må vi også ha for dataspill-ungdom.

Ibelinprisen deles ut

Han er ikke for grenseløs spilling, men mener tid ikke nødvendigvis er relevant for fagdebatten.

– Det vesentlige er i hvilken grad dataspill går utover andre ting i livet.

Han mener altfor mye av debatten har handlet om hvor mange timer man spiller og om man blir voldelig eller avhengig.

Marius Ruud spiller både i jobben og privat. - Gaming gir mestring for mange, sier han.

Hanna Skotheim

Han vil at det snakkes mer om hvordan ansatte i helse og omsorg kan bruke det i helsefremmende arbeid.

Da Ibelin, filmen om Mats Steen, ble vist på kino i fjor, sa Ruud til Fontene at filmen virkelig bør være en vekker:

«Når man ser dokumentaren om Mats, tror jeg de færreste vil tenke at han har et spilleproblem».

– I Gamingkontakten er vi mindre opptatt av å sykmelde eller friskmelde dataspilling. Vi ser på det som et verktøy for å være med å påvirke omgivelsene til en ungdom.

I år skal Ibelinprisen deles ut for første gang. Den skal fremme trygghet og inkludering i dataspill og skal deles ut til en deltaker i en fritidsklubb med dataspill.

Begynte å spille piano

Prisen er etablert av Medietilsynet, men Ruud har samarbeidet med dem om begrunnelsen.

– Dette er et steg for å skape den positive dataspill-kulturen vi ønsker oss.

Ruud framsnakker de positive sidene, i foredrag og i kronikker.

– Jeg har ikke følt meg truffet av samfunnskritikken mot gaming. Jeg har skjønt at spill er bra i mitt liv.

Marius Ruud synes livet med Blues er bra. Den hjelper ham å kobla av fra skjermen.

Hanna Skotheim

Det var dataspill som gjorde at han for eksempel begynte å spille piano.

– Jeg er veldig glad i spill-musikk og ville gjenskape det jeg hørte.

Foreldrene skaffet instrument og lærer.

– Nysgjerrigheten og åpenheten som jeg opplevde fra voksne rundt meg, har jeg savnet fra profesjonelle i helse og omsorg. Jeg synes det er kjemperart at dataspill ikke brukes mer av dem som er drillet i å jobbe med barn og unge.

Gründer-begrepet

I oppstarten med firmaet ringte de rundt og spurte: «Hei, kjenner dere ungdommer som trenger oss?»

– Folk lo i telefonen. De spurte om vi var nok en privat aktør med cowboy-virksomhet, «ispedd gaming, da gitt». Jeg merket fordommene da. Nå er det få som er uenig i at spilling også kan være bra. Etter snart seks år er vi her ennå og har samarbeidet med 30 bydeler/kommuner.

– Merker du motstand mot at dere er en privat aktør som selger hjelpetiltak?

– Nei, i grunnen ikke. Mange av dem jeg snakker med anerkjenner at ikke all hjelp finnes i det offentlige hjelpeapparatet.

– Hvordan er det å være gründer?

– Jeg er barnevernspedagog, jeg. I min profesjon har jeg et ansvar for å utfordre og utvikle feltet. Jeg vil at mange flere barnevernspedagoger trenes opp til å spille med ungdom og at de bruker det sosialfaglig.

Metoden deres

Etter oppstarten har 70 ungdommer hatt en kontakt å game med.

I samme periode har Gamingkontakten fått mellom 200 og 300 henvendelser fra saksbehandlere og familier.

– Hos oss er det kort ventetid, og vi har gamingkontakter i hele Norge.

Han mener det er på høy tid at hjelpeapparatet får kompetanse om dataspill som metode.

Det har vært seks handlingsplaner mot spilleproblemer og bare to strategier for å fremme god datakultur. Det sier noe om vekting og verdi, påpeker han.

Hund og dataspill er blant interessene til Marius Ruud. I tillegg spiller han piano.

Hanna Skotheim

– Vi må ikke tro at dataspill er magi. Det handler om å få tilgang og dialog rundt utfordringene ungdommene har.

Han understreker at det er et relasjonsverktøy for dem som vet å bruke det.

– Det bør sosialarbeidere vite. Det er potent fordi det er så integrert i ungdomskulturen. Å beherske det gir kred, stammespråk, og samhold.

Nesten ni av ti norske 9-18-åringer spiller dataspill, viser Medietilsynets undersøkelse.

– Det er Norges største fritidsaktivitet og derfor et så viktig verktøy.

Hopper over døra

I bydelen hans i Oslo bor det rundt 700 personer i alder 15–29 år som står utenfor utdanning og arbeid.

– Ambulante team banker på stengte ungdomsrom uten å komme noen vei. I Gamingkontakten hopper vi over hele døren.

Kanskje er ikke ungdommene klare for å snakke om noe som helst. Men så, etter noen timer sammen i spill, kan stemningen være en helt annen.

Det digitale samværet kan sette i gang en utvikling, mener Ruud.

– Hva ved spilling får ungdom ut av isolasjon?

– Spilling gjør at man kan trene på det sosiale og rydde i vanskelige ting i livet.